Bokelskere.no

Da familien Markham får vite at en ung enke med en gutt har flyttet inn på Wildfell Hall, begynner ryktene å gå. Damen, Mrs. Helen Graham, viser seg å bryte med de fleste konvensjoner. Hun duller for mye med sønnen, hun nekter å delta i sosiale sammenkomster, og i tillegg ligger det noe mystisk i luften. Noe fra fortiden hennes, faller ikke i smak hos distriktets beboere, men hva det er, er det ingen som vet med sikkerhet.
Eldstesønn Markham, Gilbert, får et negativt førsteinntrykk av damen, men synes godt om den lille sønnen. Etterhvert endrer han syn på Mrs. Graham, men da sannheten kommer for en dag, blir hjertet hans knust. Men kan sannheten være en annen enn den Gilbert tror på?

Anne er den noe ukjente søsteren til Charlotte og Emily. Hun døde av tuberkulose i en alder av 29, og dette er hennes andre og siste roman.

Meget god og innsiktsfull. Synd hun døde så ung!

For en som er glad i å lese autentiske historiske romaner, var dette en stor opplevelse! Det er noe helt eget ved å få alt, fra dagliglivets gjøremål og naturskildringer til sosiale relasjoner og psykologiske reaksjoner, skildret med samtidens stemme. Og den yngste søsteren Brontë hadde en innsikt og et språk som gjør dette til et meget lesverdig verk. Boken kom ut i 1848 og er kanskje den første virkelig feministiske romanen i britisk litteratur, - men den er først nå kommet i norsk oversettelse!

Her får vi en skildring av en klok, sterk, selvstendig og (i overkant) god kvinne og hennes ekteskap med en antakelig nokså typisk drittsekk som representant for mennene i overklassen i victoriatidens England, - boken ble da også slaktet av datidens mannlige kritikere, mens salget gikk strålende. I tillegg var boken rett og slett ganske spennende, jeg var slett ikke sikker på hvordan det ville gå, - for den rommer jo også en historie om ekte kjærlighet mellom likeverdige parter, - av sinn, men ikke av klasse!

Personlig syntes jeg nok en stund at historien ble trukket litt i langdrag, bl.a. med religiøse spekulasjoner rundt synd og død og hva som skal til for at man havner hvor etterpå, men samtidig blir jeg jo desto mer klar over at for datidens mennesker (og kanskje noen i dag, hva vet jeg?) var dette høyst reelle og fryktskapende problemstillinger. Det var derfor en periode hvor jeg begynte å vurdere om jeg kanskje skulle gi den en firer istedenfor den planlagt femmer, - men nå i etterkant, når jeg betrakter hele verket, blir jeg nesten fristet til å gi en sekser, - men jeg havnet nå på den planlagte femmeren. Det er en roman med stor psykologisk innsikt som viser kvinnens maktesløse stilling i datidens samfunn, men samtidig skildrer stor kjærlighet!

en tung bok, fikk vondt i hue av alle de lange setningene. og lurer på om den egentlig forteller en historie bak ordene som sies. drikk vann og ta paracet.

Uten å si noe om Anne Brönte, og etter å ha lest ca 1/3 av boka, har jeg en følelse av at forfatteren må ha lest "Unge Werthers lidelser". Det betyr ikke at "The tenant of Wildfell Hall" er dårlig.