Bokelskere.no

Romanen hadde stått lenge i bokhylla da jeg leste den i mai 2013. Og den var overhode ikke slik jeg hadde forestilt meg. Den krever sin leser. Men jeg er glad jeg brukte tid til å lese den. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

Tja. Dette var ikke min type bok.
Avbrøt etter ca. 60% av boken, så den kan jo ta seg opp etter det (men når jeg ser hva andre negative anmeldere skriver, tror jeg ikke det).
Greit språk, men synes den ble kjedelig og jeg ble heller ikke helt "venn" med karakterene.

Boka er fantastisk. Jeg elsker skrivemåten til Markus Zusak. Han har mange gode og uventede beskrivelser og sammenligninger. Han skriver annerledes enn mange andre forfattere. Bare se på dette:

[...] Now for a change of scenery. We've both had it too easy till
now, my friend, dont you think? How about we forget Molching for a
minute or two? It will do us some good. Also, it's important to the
story. We will travel a little, to a secret storage room, and we will
see what we see.
* A GUIDED TOUR OF SUFFERING *
To your left, perhaps your right, perhaps even straight ahead, you find a small black room. In it sits a
Jew. He is scum. He is starving. He is afraid. Please - try not to
look away. [...]

Jeg liker veldig godt disse delene med fet skrift. De forklarer ting på en helt ny måte. Det er gøy!

Det er Døden, eller Death som han kalles, som forteller historien. Jeg synes dette er et godt virkemiddel som forfatteren bruker, og det funker kjempebra! Jeg liker hans litt sarkastiske, men også alvorlige måte å fortelle på.

Jeg kunne ikke noe annet enn å bli glad i karakterene. Alle sammen! Liesel Meminger, Rudy Steiner, Hans og Rosa Hubermann og Max Vandenburg. Alle sammen er fantastiske og veldig lett å bli glad i.

Historien er egentlig ganske trist, men den virker ikke sånn. Den er full av koselige scener og veldig søte dialoger. Av og til er boka veldig trist, men det går over.

Det er en ny og interessant måte å lese om andre verdenskrig. Her får man historien fra en ni år gammel jentes synsvinkel. Det gir historien perspektiv. Ikke alle var nazister.

Anbefales på det sterkeste! The Book Thief er en av mine favoritter!

En fantastisk bok

"Boktyven" av Markus Zusak, 05.08.12 konkluderer jeg med er veldig bra. Fortellerstemmen er noe for seg. Vet ikke om jeg skal røpe hvem det er, men det er noen alle har hørt om. Handligen spinner seg rundt ei lia jente som flytter inn til sine fosterforeldre rett før andre verdenskrig. Gode skildringer av et lite barns inntrykk og forståelse av krig, makt og avmakt. Den er godt skrevet, og kapitlene blir presentert i stikkordsform før de begynner. Et annet fortellertriks er uthevede tekster som skal støtte hendelsene. Godt skrevet, spennde, trist, dramatisk, men samtidig en varm bok om vennskap og om viktigheten av å prøve kose seg så godt man kan, ut i fra de mulighetene omgivelsene gir.
Med sine ca 530 sider, må vel boka betegnes som en murstein. Jeg las 400 av dem i ferien. De 130 siste las jeg etter at hverdagslivets mas og tjas var et faktum, og det kan være at det påvirket inntrykket om slutten. Da følte jeg at historien skred saktere frem, metaforene og utmalingene sto litt i veien for spenningen.
Uansett en bra bok, som gir oss en påminnelse om at det er ikke døden vi skal være redd for; det er de som fremskynder den som er problemet.

En av mine absolutte favoritter. Persongalleriet er strålende. Kommer ikke på noen bedre bok i farta.

Denne boken er en trist men samtidig en fin bok. Fortellingen fenger fra første side. Og den får også leseren til å både resonere og reflektere når man leser denne boken, Dette er en god bok, som kan leses flere ganger.

I romanen er det Døden som er fortelleren, og dette gir en ganske spesiell ramme for fortellingen, som foregår i Nazi-Tyskland.

Liesel, ei lita jente på ni år, har ikke hatt noen lett start på livet. Foreldrene er sendt i konsentrasjonsleir, og broren dør mens de er på vei til fosterforeldrene. Liesel vokser opp hos en brysk fostermor og en kjærlig fosterfar. Fosterfaren hjelper henne gjennom netter med mareritt og det er i slike stunder - om nettene - han lærer henne å lese. Liesel oppdager bøkenes verden, og hun stjeler bøker så snart anledningen byr seg.

Til tross for alt det triste som skjer - jødeforfølgelsen, et land styrt av en despot, bombingen - finner Liesel og vennen hennes Rudy lyspunkter i tilværelsen. Dette gjør historien optimistisk, tross alt. Oppholdene i bomberommet, hvor Liesel leser for naboene, Rudy som mest av alt lengter etter kyss, jøden Max som lever i skjul i kjelleren - alt fortalt med en helt unik innlevelse slik at boka nærmest blir poetisk. En nydelig roman!