Bokelskere.no

Synes boka er en del oppskrytt. Noe treg i begynnelsen og terping på samme hendelser. Boka ble mer interessant på slutten.

Etter å ha lest over halve boka legger jeg den nå bort. Den gir meg ingenting annet en voksende utålmodighet hver gang jeg leser. Klarer ikke la meg rive med. Handlingen har svært lite handling i seg, det hele fremstår som en kronologisk oppramsing av minner og tanker. Ting fortelles for detaljert, for flatt, og foruten noen smarte formuleringer her og der finner jeg ikke noe som gir meg lyst til å lese mer. dessverre!!! For denne boka trodde jeg virkelig at skulle falle i smak. Og nettopp drrfor forsøkte jeg så lenge. Det er sjeldent jeg avbryter midt i en bok, men det gjør jeg altså nå.

"Show, don't tell" - akkurat det tror jeg at jeg savnet i denne boka. Mer bilder, mer plass til leseren å boltre seg med tanke på å få innblikk i følelser og livet til karakteren. Her ble alt fortalt og ikke "vist"

(leste den forresten på engelsk.)

Kviet meg lenge for å starte på denne ettersom den er på nynorsk, men det glemte jeg raskt da jeg kom i gang. Veldig bra bok, en bok der handlingen ligger i hver side, og man ikke vil "skumme igjennom" noe som helst, for å ikke gå glipp av noe. Jeg må raskest mulig ut og få tak i bok nr 2! :-)

Man blir dratt inn i denne boka, jeg klarte likevel ikke å lese den i ett strekk, jeg måtte ta pauser, på samme måte som 'saman er ein mindre åleine' er nynorsken god og gir ekstra dybde til innholdet.

Jeg hadde ikke så høye forventninger til denne boka og hadde nok ikke lest den om vi ikke skulle ha den i lesesirkelen. Men for en positiv overraskelse! Jeg ble grepet fra første stund og - selv om jeg er overrasket selv, tror jeg sannelig jeg synes det var en skikkelig pageturner! Elena Ferrante klarte å gjøre meg så nysgjerrig på fortsettelsen at jeg kjøpte de to neste rett før påske. Gleder meg!

Da er jeg klar for bok 2 i Napoli-kvartetten - "Historia om det nye namnet"- av Elena Ferrante
(i alt 4 bøker). Opplevde bok 1 som fllott litteratur om vennskap og om 60-tallets Italia - på nynorsk. Vakkert språk. Godt jobba, Kristin Sørsdal (oversetter). Det var slik jeg oppdaget denne boken - jeg har studert sammen med Kristin, og tenkte at denne må jeg lese. Det er jeg glad for.
Tenker at denne må leses sakte - der er ikke en bok man bare pløyer gjennom. Denne nå nærleses - boka oser av Italia. Fikk lyst til å reise dit.

Fortellingen om disse to venninnene skildres svært nøye, men har en rotete oppbygning i hele boka. Handlingen bygger seg aldri opp, og opplevdes flat fra start til slutt. Jeg måtte jobbe meg igjennom for å ikke bare gi opp. Anbefales ikke for deg som ikke liker nynorsk eller liker spenningsromaner - noe denne er langt unna. Sammenlignes kanskje litt med en slags biografi. Lurer på om jeg ikke har forstått et skult poeng i boken, da så mange syntes den er vakker og god lesning...

Denne boka er utvilsomt godt skrevet, men den traff meg likevel ikke helt. Jeg har litt vanskelig for å sette ord på hvorfor, men tror det har noe å gjøre med et savn av spenning eller nerve (i mangel av bedre ord).

Mens språket og skildringene er gode, så ble nok en del av leseropplevelsen ødelagt av at forlaget røper mye om hva som vil skje med Lila bak på omslaget.

Jeg ventet bevisst med å lese bak fordi jeg tidligere har brent meg på det, men tok en rask titt da jeg var et godt stykke på vei og trodde jeg var trygg, kanskje så mye som halvveis. Jeg angret straks, da jeg skimtet noe om at Lila kom til å slutte på skolen og gifte seg med Stefano. På det punktet i boka pekte ikke Stefano seg ut som et naturlig valg for Lila.

Kanskje er tanken at fortellingen står seg mer enn godt nok selv om enkelte sentrale punkt i hendelsesforløpet er kjent av leseren, men jeg tror jeg hadde kost meg vesentlig mer med boka hvis jeg ikke hadde visst så mye om sentrale valg/veiskiller i Lilas liv.

En språklig nytelse å lese! Om unge jenters/kvinners liv og vennskap i de underpriviligertes del av Napoli fra begynnelsen av 1960 tallet og framover.

Bokas handling foregår i Napoli, en by som jeg selv er nysgjerrig på. Den inngår i en serie på fire, kalt Napolikvartetten. Handlinga starter rundt 1950. Det er en by med store sosiale forskjeller vi møter her. Hovedpersonene hører til i byens fattigkvarter. Her snakkes det en dialekt som er ganske forskjellig fra standard italiensk. Skole og utdannelse spiller en stor rolle i manges bevissthet. Her er det læring i de klassiske språkene som dominerer, og karakterpresset er stort.

Boka har et rikt persongalleri, men det er de to jentene, Elena Greco (Lenu) og Raffaela Cerullo (Lila), som står i sentrum. I denne boka følger vi dem gjennom en tiårs periode, fra de er ca. 6 år. Livene deres er preget av både varmt vennskap og rivalisering. Lenu er bokas forteller. Hun ser opp til Lila som egentlig er ganske genial, men som når det kommer til stykke, gjør lite for å utnytte evnene sine. Mens Lenu er den snille og føyelige, er Lika langt mer rampete og opprørsk. Lilas far er skomaker. Elleve år gammel må Lila avbryte skolegangen for å jobbe i farens skomakerverksted. Hjemme hos Lenu er det også stor usikkerhet om hun får lov til å fortsette på skolen, men takket være hennes gamle lærerinne, frk. Olivero, som vil satse på henne, blir det mulig for Lenu å komme inn på realskolen og senere på gymnaset. I begynnelsen strever hun med faget latin. Men så oppdager hun at venninnen Lina helt på egen hånd har lånt bøker og lært seg latinpensumet. Det blir Lila som puffer venninnen i gang, og snart er Lenu blant de aller beste elevene på skolen. Å komme seg framover i samfunnet, ut av fattigkvarteret og bli rik er den underliggende drømmen hos de to jentene fra de er ganske små. Lila planlegger å lage håndsydde sko, da kan familien på sikt starte egen skofabrikk og tjene masse penger. Lila tegner skoene, og storebroren Rino hjelper til med å lage dem. Men faren er ikke begeistret. Hvordan skal de få solgt disse kvalitetsskoene?
Det er sommerferie, og frk. Olivero skaffer Lenu en sommerjobb. Hun skal hjelpe til på et pensjonat som ligger på en øy utenfor Napoli. Hit kommer familien Sanatore for å feriere. Lenu har lenge vært avstandsforelsket i eldstesønnen, Nino. Men han virker heller kald og selvopptatt. Ninos far, Donato Sanatore, har rykte på seg for å være en rundbrenner. Lenu ser opp til ham, bl.a. fordi han har utgitt en diktsamling. En natt på pensjonatet kommer han og vil ned i sengen til henne der hun ligger på kjøkkenet. Lenu dytter mannen bort, og omgående forlater hun sommerjobben.
Plutselig begynner ungguttene i bydelen å få øyne opp for Lila som nå har vokst seg stor og pen. Den første beileren er Marcello Solara. Han kommer stadig hjem til Ceullofamilien om kvelden og har med seg gaver, til slutt gir han dem et fjernsynsapparat. Lila liker ikke mannen. Stefan jobber i familiens matbutikk. Han legger seg etter Lila og får napp. Stefano er også interessert i skoene som Lila har tegnet. Han kjøper paret som står utstilt i vinduet. Stefano vil satse penger på skoproduksjon. Lila liker Stefano, men elsker hun ham? Stefano frir til Lila. Hun og familien aksepterer. Bryllupet planlegges. Lenu synes at venninnen har forandret seg mye. Nå er Lila ene og alene opptatt av ytre, overflatiske ting, de gode evnene hennes skyves i bakgrunnen.