Bokelskere.no

Detektivtruppen er mer som hentet ut fra et sirkus enn fra en politistasjon. Tegneserieaktig handling som inkluderer de mest bestialsk forferdelige drapsmetoder. Det som redder romanen er de uventede vriene som dukker opp, der nærmest alt snus på hodet. Så ja, underholdningsverdien er stor nok til å lese boka, men jeg er usikker på om jeg kommer til å lese flere av Pierre Lemaitre.

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.
Boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Grufull, nærmest bestialsk historie. Uhyggelig utspekulert. En meget god krim/ thriller fra den franske forfatteren, Pierre Lemaitre. Overraskelser og grøssende vendinger all the way. Jeg satt fjetret når jeg leste denne. Meeeget bra! Anbefales:)

Veeeeldig lang før forklaring på alt dukket frem. Lest på lydbok, jeg burde ha hørt de par siste CD-ene førsr, før jeg begynte på selve boken.

Noe av det mest spennende jeg har lest på lenge.

Jeg elsket denne boken ble helt fengslet og overaskende slutt..

Ei ung og pen dame blir kidnappa og bortført i Paris. Politietterforskaren Camille Verhoeven blir motviljug satt til å etterforske saka. Det er ikkje stort å finne, men har du sett? Når alt synest mest håplaust så er der eit halmstrå av eit spor som set i gang ei kjede av avsløringar. Og det blir etter kvart klart at saka må oppgraderast frå ei forsvinningssak til ei drapsetterforsking. Seriemord-etterforsking, faktisk.

Det er ei heilt grei krim-historie dette. Den er brukbart spanande, men det beste er nok dei ulike vendingane som historia tek undervegs. Og spørsmålet om kven som er skurk og kven som er offer blir etter kvart av smått filosofisk karakter. Ein kjem ganske nær innpå Camille undervegs i boka, og til dels også på eit knippe av kollegaane hans. Eit interessant og til dels sjarmerande persongalleri, men kanskje eit lite hakk for karikerte.

Uansett, eg tykte boka var god og underhaldande nok til at eg kjem til å lese fleire av Lemaitre sine bøker dersom eg finn dei på sal eller på bruktbutikkar i åra som kjem. Kanskje først og fremst Irène, sidan det er ein del referansar til handlinga i den i Alex.

Alex er en enslig kvinne i 30 års alderen som bor i Paris. Hun jobber som vikarsykepleier. For tiden er hun mellom to jobber. Hun har oppdaget at en ukjent mann i 50 års alderen til stadighet forfølger henne. En kveld overfaller han henne på gaten. Han slår og sparker henne på brutalt vis. Så slenger han henne inn i en varevogn og kjører av sted. Da den bevisstløse Alex kommer til seg selv, er hun og mannen inne i en enorm og øde lagerbygning. Det er fuktig og kaldt der inne. Det eneste mannen sier er: ”Vil se deg død, hore”. Han tvinger henne inn i en slags kasse som han heiser opp. En mann har vært vitne til det som skjedde på gaten. Han melder fra til politiet om kidnapping. Den som her får ansvaret for saken, er kriminalførstebetjent Camille Verhoeven, en særegen liten fyr som måler bare 1m 45 cm. For fire år siden ble hans egen kone, irene, kidnappet og drept, og siden dette hendte har Cami ikke helt vært seg selv, så hardt er det å komme over tapet av kona. I begynnelsen kvier han seg for å få ansvar for en kidnappingssak, men kriminalsjefen nærmest tvinger ham til det. Mannen som meldte fra, var det eneste vitnet til kidnappingen. Han er ikke i stand til å gi noe brukbart signalement, annet enn at bilen var en hvit ”håndverker-varevogn”. Cami resonnerer seg fram til hvor bilen må ha slått parkert, utenfor et apotek forsynt med overvåkingskameraer. Det har vært skrevet noe på bilen som senere er blitt overmalt, bare nederste delen av det er synlig på overvåkingsfilmen. Det blir et møysommelig arbeid for politiet før de finner fram til riktig bil og navnet på kidnapperen, Jean Pierre Tarieu. Alex tilbringer dag etter dag i den trange kassa. Noen ganger kommer kidnapperen innom med vann til henne og med tørrfor til alle rottene som finnes i lagerlokalet. Men så en dag slutter han helt å komme. Etter hvert blir rottene mer og mer pågående. De kravler opp i kassen til Alex. Først prøver hun å skrike til dem, men det skremmer dem bare midlertidig. Så går hun inn for å drepe noen av de største ved å presse trefliser inn i kroppen deres. Hun river seg selv til blods og kliner blodet utover tauet som holder kassen oppe. De sultne rottene gnager på tauet som til slutt slites i stykker. Kassen faller ned, og hun kommer seg ut. Etter iherdig leing finner hun den godt skjulte utgangen. Litt tidligere har politiet (etter ordre fra en forhørsdommer) lagt opp til en vanvittig jakt på den hvite varevognen som nå er observert. De omringer bilen, men mannen ser sitt snitt til å springe bort til en bro som fører over motorveien. Han kaste seg utfor og blir knust under en semitrailer. Ransakingen av leiligheten til Jean-Pierre Trarieu gir få holdepunkter, noe mer får de vite etter å ha forhørt hans ex-kone. Hun forteller om sønnen Pascal på 32 år – en svært enfoldig mann som har bodd sammen med faren. Pascal forsvant plutelig helt sporløst etter at han ble kjent med en jente, Nathalie. Politiet klarer også å spore opp en jente som denne Nathalie har bodd sammen med. Hun kan fortelle at Nathalie dro sin vei helt plutselig og lot etter seg en vanntønne. Da politiet undersøker denne, finner de liket av Pascal. Han er blitt drept av gjentatte slag mot hodet, og så er det helt etsende svovelsyre ned i halsen på ham. Dette minner politiet unektelig om to andre uoppklarte mord der også kraftige slag mot hodet og svovelsyre i spiserøret er blitt benyttet. Ingen tvil om at det må være samme kvinne som står bak. Hun som var et offer for kidnapping, er selv en massemorder. Men hvem er hun? Camille tegner det ene portrettet etter det andre, drevet av intuisjonen sin. Samtidig fortsetter Alex sin drapsturné. Hun dreper forskjellige menn i Paris. Hun reiser til Toulouse der hun dreper en hotellvertinne. I hvert tilfelle presenterer hun seg med et nytt navn. Til slutt haiker hun nordover med en trailersjåfør som også får samme skjebne. Nå er Alex ferdig med planen sin. Ingen flere mord! Selvmord? Alex\ mor og halvbror kalles inn til forhør. Særlig de sistnevnte får gjennomgå. Tomas Vasseur fremtrer selvsikker og ubehøvlet. Men etter som politiet trenger ham opp i et hjørne, blir den ene løgnen etter den andre avdekket. Det kommer fram at den åtte år eldre broren har hatt samleie med sin søster siden hun var elleve år. Etter hvert har han også leid henne ut til andre menn, de samme mennene som Alex senere har drept. I begynnelsen av forhøret benekter Tomas sterkt at han har noen som helst kjennskap til disse andre, men politiet har etterforsket grundig. Tomas settes i varetekt. Men ett spørsmål gjenstår: Var Alex’ død selvmord eller ble hun myrdet av broren etter at hun hadde presset ham for store pengesummer?
Dette er en bok der handlingen snus på hodet etter som den rulles opp.. Elegant gjort, uten at det går på troverdigheten løs.

Googlet omtale før jeg kjøpte boka, men jeg er sterkt uenig i alle 6'erne som er gitt. Boka startet bra, selv om det ble litt for grotesk, men så flater det ut og blir kjedelig og skrekkelig langtekkelig. Istedefor å gi opp, hurtigleste jeg resten og Lemaitre er strøket fra "listen" min.....

Ikke fult så spennende som Irene, men absolutt god.