Bokelskere.no

grei nok bok, men litt mye greske uttrykk som forvirrer

Gripende historie om det å sette pris på familie og evnen til å puste. Og jeg fikk veldig lyst til å flytte til varmere strøk...

Dette var kjedelig og forutsigbar lesing. Det meste av boka ble skumlest, med unntak av et par partier.

Bok fra Hellas. Veldig bra bok fra Fantastiske Hellas

Klisjeaktig med evindelige beskrivelser av matretter og smakene og fjerne barndomsminner. Kjedelig bok der boksport: sidehopping, ble praktisert i stor stil. Dette var bortkastet tid!

Jeg kjente sola varme, jeg kjente smaken av tzatziki, jeg hørte lyden av zorbas og følte sanden mellom tærne. For en nydelig bok!

Greece calling! Jeg skal til Korfu om en drøy uke, og som seg hør og bør liker jeg å lese litteratur fra steder jeg reiser til. Jeg sto og bladde i denne boka på butikken nylig, siden jeg visste den var fra Hellas. Og så oppdaget jeg at den til og med var fra Korfu! Må lese, tenkte jeg, og lånte den på biblioteket. Jeg er glad for at jeg lånte den, for dette er ikke en bok jeg hadde ønsket å bruke penger på.
Historien er ganske forutsigbar. Det ligger i kortene at det blir skjær i sjøen i forhold til Daphnes bryllup med amerikanske Stephen på barndomsøya Erikousa i Hellas, der bestemoren, hennes yia-yia bor. Hun treffer en gresk mann på øya, Yianni, som har et meget godt forhold til hennes bestemor. Hun liker ham ikke med det samme, men vi aner at dette endrer seg, og det gjør det. Daphne jobber og bor i New York og er en driftig karierrekvinne med ansvar for lille Evie. Hennes Yia-Yia har blitt veldig gammel, og har i mange år hatt en nådegave med å kunne lytte til sypressenens hvisken, hun får svar og beskjeder gjennom å lytte til den. Hun kan også spå i kaffegrut, og kan alle historiene i gresk mytologi. Vi får fortalt flere spennende myter om Arakne, Ariadne, Persepone, Hades med mer. Øydamene forteller myter til lille Evie så øynene blir store og våte.

Men altså; en helt grei bok, som har sin styrke i gode miljøskildringer, særlig om mat, dufter, mytologi. (mye mat her, les gjerne Beathes blogginnlegg hvor hun har lett opp og linket til matoppskrifter) Stemningen er gresk, og det var det jeg ville ha. Det er også fint å lese når de er på Korfu og vandrer i gatene. Hvordan folket på øya lever og hvor viktig samhold og tradisjoner er for dem, er også interessant og godt beskrevet, men forsåvidt ikke noe nytt. Kontrasten mellom de amerikanske og greske øyverdiene kommer godt frem, men virker kanskje noe stereotype? Det som også er interessant er en historie om øyfolket som gjemte unna jøder for nazistene under 2.verdenskrig, da dette er bygd på en sann historie som forfatteren har ønsket å formidle videre, siden den er lite kjent.
Alt i alt, en ujevn, men grei bok. Jeg delvis kjedet meg og delvis lot meg fange. Språket er tidvis vel mye forklarende og pratsomt. Slutten likte jeg ikke spesielt godt, noe jeg leser at også flere har reagert på. Sånn vil vi ikke at feelgoodromaner skal slutte, altså. Men kanskje er det tenkt en oppfølger?

En koselig familie og kjærlighetsroman fra en øy i Hellas Mange beskrivelser av gresk matlaging og folkeliv Det endte litt brått

Hyggelig sommerlektyre om gresk øy, kultur og mat, og ikke minst om forholdet mellom barnebarn og bestemor, samt betydning av varme og kjærlighet.

Har kommet halvveis i denne boka - og til tross for at jeg elsker Hellas, så kjeder denne boka meg - jeg synes den er så platt og alt for søt, så jeg tror jeg ikke jeg gidder å bruke 'lesetida' mi på denne...