Istvillingene handler om identitet, nærmere bestemt om tvillingers identitet, og om foreldres gjenkjenning av egne barn og følelsene av å ikke kjenne godt nok sine aller nærmeste.
Dersom jeg skulle plassere denne boka i en kategori, ville jeg vel si at det er en slags kriminalroman. Men likevel svært annerledes enn de fleste. Krimsjangeren har, etter mitt inntrykk, utviklet seg til å bli mer og mer bestialsk og rå. Det er ikke tilfelle her For å gjøre det hele skummelt tyr mange forfattere til elementer av overnaturlig art. Heller ikke det passer etter min mening, på denne boka.
Handlingen i boka er bygd opp rundt en familie, familie Moorcraft. Sammen har de fått to døtre , Lydia og Kirstie, som er eneggede tvillinger. Utseendemessig er de helt like, ikke engang foreldrene klarer å se forskjell på dem. Men når det gjelder lynne og interesser, skiller de seg klart fra hverandre. Kirstie er mest som faren tøff, sterk og utadvendt, mens Lydia som likner mest på moren, er mer rolig, forsiktig og innadvendt. Så skjer det tragiske. Den ene tvillingdatteren faller ned fra en balkong og dør.
Da handlingen i boka starten, har det gått fjorten måneder siden denne hendelsen. Faren (Angus) som er arkitekt, har nettopp mistet jobben sin fordi han i en krangel slo ned sjefen. Den økonomiske situasjonen i familien er i ferd med å bli vanskelig. Men så arver Angus et gammelt hus etter sin bestemor. Det ligger på en liten værbitt øy utenfor Skottland. Sammen med sin kone (Sarah) bestemmer han seg for å gi opp livet i London og flytte til Hebridene.
Man har hele tiden vært inneforstått med det var Lydia som falt ned fra balkongen. Men så en dag sier den gjenlevende datteren at det er hun som er Lydia, og at det var Kirstie som døde. Først prøver moren å overhøre denne replikken, men når hun tenker etter, har hun lagt merke til at mye har forandret seg ved den gjenlevende datteren. Nå er hun svært glad i at moren sitter og leser for henne. Tidligere var det Lydia og ikke Kirstie som likte dette. Også familiens hund som har hatt ulik tilnærming til tvillingjentene, oppfører seg nå som den tidligere gjorde overfor Lydia. I begynnelsen forteller ikke Sarah noe om dette til mannen sin, men hun rådfører seg med en barnepsykiater og får delvis medhold i at slik forbytting teoretisk kan være mulig.
Familien kommer til sitt nye bosted som ligger idyllisk og vakkert til, men selve huset er i en elendig forfatning. For å få noe arbeid må Angus reise hjemmefra, og Sarah og datteren blir værende mye alene på øya. Datteren skal begynne på skolen. Da hun skal skrives inn på skolekontoret, sier hun fra at hun ikke heter Kirstie, men Lydia. Moren unnskylder seg overfor skolesekretæren, og de blir enige om å i hvert fall tiltale jenta Lydia.
Skolemiljøet blir en påkjenning for den lille jenta. De andre elevene synes hun er rar (for hun snakker mye med seg selv), og de nekter å akseptere henne. For å hjelpe på situasjonen får moren henne til å invitere en skolevenninne på besøk. Det hele ender som en stor fiasko. Det blir så ille at Sarah bestemmer seg for å ta datteren ut av skolen.
Familien blir invitert i et selskap. Da skjer det at jentungen får se speilbildet av seg selv i vindusruten og reagerer i full desperasjon. Hun slår knyttneven i vinduet mens hun roper at det er hun som er Lydia. Etter denne hendelsen må familien akseptere at det var Kirstie som døde. De steller til og med ti en ny begravelse for henne. Samtidig har moren fått noe nytt å tenke på. Angus har før vist tendenser til vold. Da hun nå hører at Kirstie hadde vært sint på sin far like før ulykken, settes nye tanker i sving. Hva om han rett og slett hadde gjort sin datter noe? Kan det være tale om seksuelt misbruk fra farens side? Og hva med det døde barnet? Falt hun som følge av en ulykke? Eller hoppet hun med vitende og vilje? Sarah tar til å mistro mannen sin og hun blir redd ham.
Høsten kommer. Det brygger opp til en kraftig storm. I den uballanserte tilstanden hun nå er i, har Sarah inntrykk av ar hun i det ene øyeblikket ser den ene og i neste øyeblikk den andre av tvillingene, den levende og den døde om hverandre. Enda verre blir det da den hele og fulle sannheten om hva som egentlig skjedde den dagen da datteren døde, går opp for henne. Hun selv befant seg da inne på et soverom med en ung mann som ikke var Angus (noe liknende hadde skjedd før). Lydia var nysgjerrig og ville vite hva moren holdt på med. Tvillingene forsøkte å klatre ned fra balkongen i fjerde etasje for å kunne se gjennom vinduet. Lydia mistet taket og grep fatt i søsterens hånd, men denne dro hånden til seg for ikke selv å falle. Den gjenlevende Kirstie må etter dette ha vært hjemsøkt av en sterk skyldfølelse for å ha forvoldt søsterens død. Men aller mest traumatisert må Sarah selv ha vært. For at hun skulle klare å komme seg på fote igjen skrev legen hennes ut ekstra sterke nervetabletter. De hjalp Sarah til å glemme at hun hadde gjort noe helt annet enn å passe på barna sin denne dagen. Sannheten kommer nå tilbake til Sarah gjennom et brev hun finner sendt til Angus fra legen. Samtidig inne på fastlandet følger Angus at det er umulig å ikke gjøre noe. Han må komme seg ut til øya for å redde de to som er der fra stormen. Det er fjære og mulig å ta seg dit over en molo. På veien synes han at han ser to personer i tåken. Da han kommer fram, er huset tomt, ingen Sarah å finne. Datteren derimot (som han hele tiden har visst var Kirstie) har gjemt seg.
Noen fiskere finner så Saras lik uten i sjøen. Men hva som egentlig hadde skjedd, kan ingen fortelle.