Ny forfatter for meg. Spennende til siste slutt.
Veldig gjennomført karakterskildringer som gjør at vi føler at vi kjenner dem og det blir kjekt å følge serien videre.
Kom litt over halvveis i denne før jeg la den bort. Jeg prøvde lenge, han sånn ca med men merket at jeg stadig vekk ble distrahert og utålmodig. Klarte rett og slett ikke å la meg fange. Har lest mye krim, og er blitt litt kresen tror jeg. Vil ikke slakte boken, men for meg var det liksom ikke noe nytt, verken plott, karakterer, eller handling var originalt eller nytt. Hovedpersonen ble politi pga sin triste, trøblete fortid. Smågnisninger kollegene seg mellom. Narkotika, sex, menneskehandel. Drap. Drapsmann. Ulike teorier. Mange spor.en etterforsker har en annen ide og et annet forslag, som blir ignorert av de andre... Men så viser det seg at det er hold i teorien likevel... Har lest dette før!
Følte altså at dette var litt oppbrukt, noe jeg har lest liknende av flere ganger før. ((Har lest alt av Nesbø, Horst, Jan Erik Fjell, lindell og Fossum, samt mye av forfattere som John hart, ValMacDermid, grisham, Michael Conneley og en rekke flere og syntes ikke emne boka når opp til denne standarden))
Dette er for så vidt 3. gang jeg avbryter en bok i år... Og jeg har aldri pleid å gjøre det før (får dårlig samvittighet overfor forfatteren..
Jeg fatter og begriper ikke hvorfor denne boka har fått så gode omtaler og terningkast, nominert til priser etc. En høyst middelmådig krim, med dårlig språk. Må vel være borti 20 norske krim / thriller forfattere som skriver bedre enn dette. Handlingen var utrolig treg i begynnelsen, tok seg dog opp litt på slutten, men var jo rimelig søkt, og det går jo nærmest inflasjon i at politisjefer er banditter, denne var jo spesiellt søkt da, han var jo både seriemorder, pedofil og kunstmaler ved siden av politileder jobben.....
Jeg leser det aller meste som kommer ut av Norsk krim, mulig jeg gir bok to en sjanse, vi får se.
En ung jente med ukjent identitet blir funnet på en gravlund i Oslo. Hun er naken og en kjemisk lukt kommer fra liket. Ved første øyekast ser det ut som nok et overdosedødsfall, men det er noe rart med posisjonen hun er plassert i. Politietterforsker Elli og teamet hennes får en innviklet og grusom sak å bryne seg på.
Eystein Hanssen er et nytt bekjentskap for min del, og jeg ser fram til å lese mer fra ham.
Dette er en forfatter jeg skal følge med argusøyne. Han skriver godt, så naturlig at en skulle tro det var sant. Ja, det er kanskje det.
Nå skal det sies at før jeg leste denne boken, hadde jeg gjort meg ferdig med Hole-serien. Stor fallhøyde, med andre ord. Men det er ikke bare den ubevisste sammenligningen med Hole som gjør denne boken dårlig. Det klarer den fint selv også.
For det første er sråkbruken dårlig. Dialogene virker konstruerte, de flyter ikke. Samhandlingen mellom personene er merkelige. Bruken av følelsesord som ikke står i stil med det man har opplevd.
Selvfølgeligheter blir kommentert, man får ikke mulighet til å tenke selv.
Jeg synes ikke boken er spennende. Det går i alle fall 320 sider før jeg får en antydning til høyere puls, men vet ikke om det var fordi jeg byttet sittestilling.
Jeg merker at jeg leser sidene, men innholdet fester seg ikke, noe som fører til at jeg må lese mye på nytt igjen. Svakthetstegn.
Så er det jo mange ting som skurrer i historien. Slutten er brukt tusen ganger før. Hadde en sterk mistanke mot gjerningsmannen tidlig.
Det som er positivt er at jeg får fornyet optimisme om at min egen krimbok skal bli utgitt, når jeg ser at noe sånt som dette blir utgitt.
Dette er nok det siste jeg leser av Hanssen, i alle fall i denne serien.
En meget god krim. Et godt plott og virkelig god driv i storrien. Makter å overraske når du tror du har skjønt hvem som står bak all ondskapen. Kan varmt anbefales fra en som har lest det meste av norsk god krim/thrillere.
Jeg ser frem til å lese neste bok om Elli, som jeg likte kjempegodt. Håper neste bok har en enda bedre karrakterbeskrivelse fordi hun framstår som interresant og reell i rollen som etterforskningsleder.