Bokelskere.no

Likte ikke denne, heller ikke lest de 3 siste bøkene om Harry Hole. Det er for mye gørr og blod.

Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva.

Dette er en skandinavisk "The Wire" i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo.
Les hele omtalen her

Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.
Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Har nå lest halve boken, og den er i Nesbø-stil. Hva er Nesbø-stil? Jo, den er en gammeldags og urealistisk skildring av politiet, deres arbeid og deres ansatte. Videre er oken befolket med med dumme eller korrupte folk i fengselsvesen og idealister i kommunal tjeneste.....gjesp.

Ettersom Nesbø er såpass fantasiløs, eller kanskje drevet av et eget løp, så kan man som vanlig gjette handlingen i reten av boken på side 30. Dette er den femte boken jeg har fått av Nesbø i julegave gjennom årene, og min mening om hams forfatterskap har tydeligvis ikke slått gjennom hos giverne. Jeg bytter ikke julegaver, og synes jeg må lese den. Min glede over at Harry Hole ikke er med, den ble omgjort ved at Holes bortadopterte bror, Simon Kefas(Simon var Jesus mest betrodde disippel, under navnet Peter. Kefas er en oversettelse av petros, så Simon Kefas er altså Simon Peter...gjesp) , tar Holes plass.
Kefas er selvsagt ikke alkis, men tørrlagt gambler..... ooooh Jesus!

Jeg kan ikke forklare Nesbøs popularitet på noen annen måte enn at folk er blitt mer svenske av seg (svensk=lettlurt). Man skulle kanskje vente at Nesbø etterhvert skulle bli etterrettelig, men siden tøys fungerer, så fortsetter han med det.

Jeg er noen måneder eldre enn Nesbø, og hans beretninger omOslo hører hjemme hos Oslo-losen.
Cuba/Kuba har ikke navnet sitt fra gassklokka som stod der. Anledningen til at Cuba heter Cuba er fordi det i årene 1890-1900 ble gjort en rekke nye byggeprosjekter helt sør i Aker kommune, området som i dag kalles Grünerløkka. Grüners løkke ble raskt utbygd, med smale gater (Aker var en landkommune) og 4 etasjers bygårder, det ble derfor kalt New York. Som så mange andre steder, så var områdets barn sterkt bundet til nabolaget, så da den spansk-amerikanske krig i 1898 ga barn og ungdom som bodde i "New York" (nedre Grünerløkka) en mulighet for å kalle barn som bodde på vestsiden av elva for cubanere, så lot de ikke muligheten gå fra seg.

Det var helt naturlig at området mellom Uelands gate og elva ble hetende Cuba, bare pga denne krigen, som var mye omtalt i norsk presse i 1898.

Videre er ikke skillet mellom Oslo vest og øst elva, det er nemlig Uelands gate, 100 meter vest for elva. Nesbø er ikke Oslo-gutt, og han skriver for det meste tull

Brukbar krimbok, med ein slags religiøs inspirasjon til plottet. Sonny (som er «Sønnen») er profesjonell syndebukk, i den forstand at han soner fengselsstraffer for andre sine brotsverk. Han er også, trass tung sjølvmedisinering med opiat, eller kanskje nettopp derfor, blitt ein slags skriftefar for dei innsatte i fengselet. Men ein dag får han vite av ein av dei skriftande at faren hans, som var politimann, slett ikkje var ein korrupt feiging som tok livet sitt slik Sonny har trudd, men tvert om at han blei drepen fordi han var på sporet av dei som egentlig var korrupte. Dermed må Sonny, den rusa, milde frelsaren gjere seg om til Sonny, den nyktre, strenge hevnaren. Men først må han kome seg ut av fengselet.

Det er ikkje alt som skjer som er like truverdig. Men dersom ein klarer å unngå å irritere seg over slike detaljar, så er det ei spanande og leseverdig historie. Det er mange som har grunn til å frykte Sonny, både innan forbrytarverda og innan politi- og rettsvesenet. Derfor er både politi og røvarar oppsatt på å få tak i guten. Men han har gøymt seg godt. Dessutan får han hjelp av ei dame, og sidan boka har så tydelege bibelreferanser så burde ho kanskje heite Maria. Men nei, ho heiter Martha. Som i søstera til Lasarus. Hmm.

Ein må også nemne politietterforskaren Simon (bibelske namn i fleng) Kefas, som var besteven med faren til Sonny, og som blir satt på ei drapssak som viser seg å ha ein viss tilknytning til Sonny. Det blir etter kvart mange drapssaker, og Simon blir sett på harde moralske prøver undervegs. Dessutan ber han på ein løyndom.

Stemninga i boka minner på mange måter om Harry Hole-bøkene. Der er levande miljøskildringar frå Oslo, og ein møter personar både på skuggesida av livet og i høge offentlege posisjonar. Eg kjenner meg derfor ganske viss på at dei som liker Harry Hole-bøkene også vil like denne.

En skikkelig pageturner!

Åh, gledet meg til denne! Og den innfrir - igjen en super spennende bok fra Nesbø! Mer - mer - mer!

Jeg likte boka veldig godt, men mulig at dette har noe med at jeg er fan av Jo Nesbø og har lest alt foruten barnebøkene hans. Jeg likte ikke Hodejegerne og var litt usikker på hva jeg hadde i vente med denne boken, men jeg ble gledelig overrasket over at den var både spennende og lettlest. Jeg brukte ett par timer på å komme meg gjennom halvparten av boka og på ett par dager var jeg ferdig. Med andre ord var dette ikke en enkel bok å legge fra seg. Deilig å kjenne på den følelsen man får av å lese en bok man nesten ikke klarer å legge fra seg.

Uten å gå særlig i dybden synes jeg boka hadde et fint driv og du lurer litt på om det kan være Simon som er muldvarpen og hvem er egentlig tvillingen. Mange av svarene får man ikke før så og si de neste sidene. Og hvem drepte egentlig Morsand?

Kommer det en oppfølger med Adler i hovedrollen? Jeg synes slutten var litt åpen, samtidig som den var avsluttende på sin måte.

Alt i alt en bra bok som klarte å underholde meg.

Rett og slett en fantastisk god bok. Likte veldig godt referansene til bibelen, karakterene og en meget god handling!

En utrolig spennende bok !:)