Bokelskere.no

En lun bok uten de store bølgedalene, men som allikevel er vanskelig å legge fra seg på grunn av den velskrevede historien. Det virker for meg som den gir et godt innblikk i en bitteliten del av slaveriet, sett fra både eier og slaves synspunkt, og jeg får empati for både Sarah og Handful. Historien drives godt fremover gjennom tiårene, men stopper allikevel ved de viktige situasjonene og forteller de på en god måte.
Terningkast 4.

Synes det var en veldig bra start, men boka dabbet av etterhvert. Jeg brukte lang tid på å lese ferdig boka, jeg mistet interessen.

Overbevisende og meget interessant historie om slavehold på 1800 tallet i sør statene.
Til tider grusomt å lese, men like fullt troverdig. Det er rett og slett en tankevekkende opplevelse å lese denne boka. til tider sjokkerende!
Synes SMK skriver bra, i en litt nøktern og direkte stil. Klarer likevel ikke helt å leve meg inn i hovedpersonenes situasjon og de mange vanskelige avgjørelser som taes. Kanskje ligger noe av årsaken til dette at dette jo er gammel historie men beskrevet med forfatterens moderne tankesett.
Dette, i tillegg til litt slurv i korrekturen og en ikke altfor imponerende oversettelse, vipper jeg denne forøvrig ytterst leseverdige boka ned på en (sterk) firer.

En god sørstats-roman som skiller seg ut ettersom den er basert på en sann historie. Absolutt verd å lese!

For en flott og rørende bok! Sarah Grimke og Hetty Handful er to sterke personligheter man fort blir glad i! Det er vondt å lese om slaveriets grusomme detaljer, samtidig som det er fantastisk å lese om de modige menneskene som sto opp mot urettferdigheten! Forfatterens etterord er prikken over i'en og gjør boken til en av mine favorittbøker!

Anbefales!!

Dette er en roman bygd på mye autentisk stoff. To av de viktigste personene i boka, Sarah og Nina, har virkelig levd, og handlingen rundt dem samsvarer med det historiske kildematerialet. Vi er tilbake i 1803 i byen Charleston i South Carolina. Den rike Grimké-familien rår iver mange slaver. Ett av de mange barna i Grimké-fafalien er Sarah. Hun fyller elleve år. Som bursdagsgave får hun forært en jevnaldrende negerjente, Handful (eller Hetti som hun egentlig heter). Sarah vil ikke ha en slik gave, Man kan ikke eie et annet menneske, sier hun, Sarah og Handful utvikler et slags vennskap, men det må foregå i all hemmelighet. For nære relasjoner mellom herre og slave ble ikke akseptert. Sarah ønsker å li jurist, akkurat som faren og brødrene.hennes. Men slik utdannelse var utenkelig for en kvinne, I skjul underviser Sarah Handful slik at denne lærer å lese og skrive. Men det blir oppdaget, og begge to blir straffet. Faren nekter Sarah adgang til bøkene i biblioteket. Det var andre sysler kvinnene den gang burde drive med. For all del måtte man passe på at slavene ikke ble i stand til å lese slik at de kunne få kjennskap til det som sto skrevet i aviser og bli kjent med tanker til borgerrettsbevegelser. Moren til Handful er i sterk opposisjon til de hvite. Om natten sniker hun seg av og til ut fra gården. Men hun blir sterkt straffet, bl.a. med den fryktede tredemøllen.
Da Herr Grimké (Sarahs far) dør, må kona innskrenke staben av slaver. Moren til Handful er en av dem som blir sendt bort. Da er hun gravid med en av negeropprørerne i byen. Hun føder en datter (Sky), men det kommer til å gå lang tid før Handful får se igjen sin mor og søster. Moren har gjennom hele livet sett sitt snitt til å applikere et teppe der hver rute illustrer en periode i livet hennes. Også Handful blir en gang straffet med den beryktede tredemøllen. Hun faller av og blir varig skadet for resten av livet.
Sarah har en yngre søster, Angelina (Nina). Den lille beundrer storesøsteren enormt og arver hennes opprørske tanker. På en reise hun gjør kommer Sarah i kontakt med en mann fra kvekerbevegelsen. Dette er folk som jobbet for å fri gjøre slavene og sende dem tilbake til Afrika. Senere får Sarah jobb som guvernante i den samme familien. I nellomtiden er kona død, og mannens søster har flyttet inn i huset. Denne vokter vaktsomt og sjalu på Sarah, og etter en episode(med en brosje) sørger hun for at Sarah blir avsatt. Sarah har konvertert til kvekertroen, og også søsteren Nina følger etter henne. Men de to er for radikale for kvekere flest. I praksis er det vanskelig å få støtte for kravet om gjøre slavene frie. Etter hvert engasjerer Sarah og Nina seg mer og mer. Sarah skriver mest, og Nina bidrar som taler. Men det er ikke bare slavespørsmålet som står på dagsorden for dem, også kravet om likestilling for kvinnene blir reit. Særlig dette siste er det vanskelig å få støtte for.
Boka slutter med at Sarah på nytt forsøker å få Handful kjøpt fri. Men da dette ikke lar seg gjøre, avtaler de i hemmelighet at Handful og Sky skal rømme (utkledd som hvite, fornemme damer). De skal ta dampbåten nordover sammen med Sarah.

Måten boka er skrevet på er nydelig, og jeg elsket hvordan de byttet rundt. Usedvanlig vakker bok.

Sarah og Handful, to kvinner, to mennesker og to skjebner flettet inn i hverandre i sørstatene på 1800 tallet. Plantasjeeierens datter og slaven hun får i gave viser seg å være mer like enn man tilsynelatende skulle tro. Sue Monk Kidd har skrevet en bok som er så vakker at du gråter, samtidig som dybden og ettertenksomheten blir så grusom at man hopper av sinne.
Karakterene beskrives med innlevelse og dekoreres med realistiske dialoger og hendelser. Her mangler det ikke på dramatikk i form av kjærlighetssorg, brutte håp og forventninger. Slavenes situasjon beskrives i all sin grusomhet, men historien knekker ikke under håpløshet, men drives fremover av sterke personligheter som viser mot og en standhaftighet som bare må beundres. Det trekker adskillig opp at deler av historien er basert på virkelige hendelser.
En gullklump av en bok som jeg krysser fingrene for blir filmatisert, - det ville blitt en publikumssuksess. I dag kommer vi ikke unna femmeren, Sue Monk Kidd. Bravo!

Er imponert over hvor mange kilder forfatteren har benyttet for å skrive denne historien basert på mange sanne fakta. OG info. om "at søstrene Grimke fra Charleston, South Carolina, var de første kvinnelige forkjemperne for avskaffelse av slaveriet, samt blant de tidligste feministiske tenkerne av betydning i Amerika", s.416 - 417.

Flott bok!! Det som var spesielt fint med denne, var her får vi høre om slaveriet fra de hvites ståsted, det er vel ganske nytt i litteratursammenheng? Tidligere har det stort sett vært de svartes historie vi har hørt om, men det var nok ikke alle hvite som støttet slaveriet heller, selvfølgelig!!