Ikke mye annet å si enn: les!
Jeg personlig, som har lest alle de tidligere bøkene, fikk mye ut av denne og jeg skal på ingen måte påstå at den er dårlig. Det er spennende å følge Harrys liv og se om han klarer å skikke seg (ok, så er jeg litt blodfan), men kritikeren i meg ser svakhetene og konkluderer med at nå bør Harry Hole få hvile… Les hele min omtale på: ritaleser.com
Faktisk den beste Nesbøboka om Harry Hole. Jeg liker hvordan han greier å lure meg, holde spenninga oppe og samtidig komme med frampek. Samtidig er jeg glad jeg ikke jobber sammen med Harry selv, det går ikke så bra med medarbeiderne, de nærmeste eller ham selv for den del, bestandig.
Jo;, Jo klarer det han. Her drepes det, og det jaktes.
Det beste med boka er de psykologiske og sosiologiske betraktningene om samfunnet vi lever i - og de tankene er det stort sett den viktigste karakteren i boka som står for; psykologen Ståle Aune. Men når det er sagt, må jeg jo si at Harry også var jo med, og han var ikke så harry som han har fremstått i andre bøker.
En annen ting som gjør boka bedre og mer spennende enn mange andre, er at komposisjonen er litt som i bla Dan Brown sine; han klipper den som en film - avslutter scenene på en spenningstopp og går inn i neste scene - som var avsluttet på en spenningstopp. Dette trikset gjør den til en pageturner. Jo legger ut noen lette åpenbare tråder i passe tempo, noe som gjør at leseren føler seg smart og føler seg på høyde med/litt foran situasjonen - men så går jo i denne boka som med mange krimmer; at forfatteren har tatt seg frihet til å lure deg allikevel - og da synes du at det var en god bok, siden forfatteren klarte å lure deg som er så smart og analytisk, ved å ro det i land litt lenger inn på stranda, kanskje med en annen, større eller mindre, besetning enn du trodde til slutt….Men jeg er usikker på om de har tamper nok til å fortøye båten, for her ble ikke alle trådene samlet - men kanskje de bare skal ta et blodbad og ro videre?
Jo er jo også musiker, og det er artig med disse musikkreferansene som han legger ut hist og pist. Han skriver som vanlig veldig detaljert og beskrivende, viser at han er en person- og samfunnsbeskuer av rang - slik som mange andre musikere og kunstnere må være for å treffe med noe som også treffer oss andre. Skildrer godt situasjoner og viser til paralleller. Bare han klarer å bygge opp, og skrive om en mannlig orgasme på omtrent samme måte som om det er følelsesmessige tårer som presser på.
Det jeg ikke likte, var overdreven bruk av krysskobling mellom dramatiske hendelser til de mer dagligdags ufarlige, skrevet på en slik måte at du tror at nå skjer det som du aner skal/kan skje, men så skjer det noe helt annet udramatisk noe. Litt spennende en til to ganger, men taper sin kraft ved hyppig gjentagelse, og tar kanskje ned spenningsnivået der det egentlig skjedde noe - litt sånn "ulv ulv" effekt, eller sånn som overdrevet smugkameravinkel i en thrillerfilm.
Jo; dette er Jo's beste bok, men man bør ha lest "Gjenferd" for å få full forståelse, og for å bli kjent med andre viktige personligheter - og feider først. Synd egentlig; for "Gjenferd" var rett og slett langtekkelig og drepende kjedelig.
Fy flate altså! Jo Nesbø og Harry Hole! Jeg skjønner ikke de som kritiserer boka for å være "typisk Jo Nesbø", det er jo akkurat det (ihvertfall) jeg vil ha! Beste Hole-boka så langt. Stemningen var så skummel og uforutsigbar at jeg bare satt og ventet på at noe skulle gå galt hele tiden, at morderen lå og lurte bak hver bokstav og bare ventet på slå til. Fantastisk! Avsluttet boka for noen sekunder siden, og er helt andpusten her jeg sitter. Utrolig vakker, og skrekkinngytende, slutt! Man trenger ikke å ha lest de andre Harry Hole-bøkene før man leser "Politi", men det er absolutt en fordel. Noen av vendingene handlingen tar vil treffe deg mye hardere hvis du har et forhold til karakterene.
Sekser i VG??? Jeg synes denne boka ble kjedelig med det samme gjentatte trikset: Nei, skal han dra det kortet enda en gang, tenkte jeg alt for ofte. Tror at jeg holder på å utvikle en fobi mot krim der familie og venner blir involvert i forbrytelsen. Hver gang??? Vær så snill: Alle krimforfattere: Slutt med det! Jeg går over til Kampen om jerntronen nå. George R. Martin har nok skjønt hva vi trenger etter overdosering av smarte politifolk med familietrøbbel. Skal vise dem hva familiebråk innebærer, tenkte George R. Martin.
Nok ein gong har Jo Nesbø levert varene; ein fantastisk spennande kriminalroman der dei ulike historiane vert vikla saman - og nøsta opp - på ein smidig og snedig måte.
Eg har prøvd å lesa så sakte som muleg, fordi eg så gjerne ville nyta leseopplevinga, - men Nesbø skriv på ein slik måte at bøkene hans må slukast. Sidevendarfaktoren er nemleg ekstemt høg. Politi har vore med meg overalt. Eg har hatt ho med på jobb slik at eg kunne lesa i lunsjpausen og på bussen til og frå jobb. Ho har vore med meg til sengs, på terrassen, på do, ved kjøkkendisken og i hagen. Når ei bok er så fengslande og fengande at du tek ho med deg overalt og nesten ikkje kan halda ut betyr det full score; terningkast seks.
Handlingane i Politi startar omlag der Gjenferd sluttar, og tek opp att trådane frå den boka. Så om du ikkje har lese absolutt alle Harry Hole-bøkene tidlegare, bør du i alle fall ha lese den føregåande, - rett og slett for å forstå meir av innhaldet.
Innan sjangeren politikrim/spenning er det få, kanskje ingen, som kan måla seg med Jo Nesbø. Dersom du berre skal lesa ei krimbok i sommar; les Politi. Den er perfekt.
Les heile omtalen (som ikkje er heilt spoilerfri) på bloggen min.