Bokelskere.no

Patrick Fort er en gutt med Aspergers syndrom. Han vokser opp som en ensom gutt uten jevnaldrende venner. Den personen han er nærest knyttet tik er faren. Men selv overfor han skyr han enhver form for kroppskontakt. En dag (da Patrick er ca. 8 år), tar faren hånden hans idet de krysser en gate. Patrick river hånden til seg, noe som får faren til å ta et uventet skritt i en annen retning, med resultat at han blir overkjørt og drept av en bil. Politiet finner aldri ut hvem som kjørte bilen. Denne hendelsen blir et vendepunkt i livet til Patrick. Heretter er han besatt av spørsmål om hva som skjer når noen dør. Han begynner å samle på døde dyr, bilder av døde mennesker etc. Alt til sin mors store fortvilelse. Hun har aldri klart å forsone seg med Patricks ”annerledeshet”. Da Patrick skal begynne på college, er det anatomi han vil studere, ikke for å bli lege som sine medstudenter, men fordi han vil finne ut alt om døden. En viktig del av studiet er å dissekere lik. Grupper av studenter får hvert sitt lik å skjære opp. Gruppen som Patrick hører til på, har fått tildelt kropp nummer 19. Det er en mann, relativt ung, som nylig har dødd på sykehuset. I tillegg til å lære om alle deler som en kropp består av, skal srudentene bestemme vedkommendes dødsårsak. Læreren på kurset, doktor Spicer, er en ganske sarkastisk type. Nå skal det vise seg at det er ganske vanskelig å finne ut hva lik nr. 19 har dødd av. Det virker som om alle vitale organer har vært i full stand. Fet eneste påfallende er at Patrick finner en hel peanøtt inne i nr. 19. I henhold til reglementet legger Patrick denne i en merket pose. For å komme inn i disseksjonssalen har studentene fått tildelt hver sin kode dom de må benytte. Mysteriet rundt nr. 19’s dødsårsak plager Patrick så mye at han en kveld tar seg inn alene i dusseksjonssalen. Derfra går han inn på et kontor der mapper som inneholder likenes personalia og dødsårsak, ligger innelåst. Patrick leter og finner nøkkelen, og han finner svaret både på hvem nr. 19 er og på registrert dødsårsak. Men han blir overrasket av laboranten som har ansvaret for dette kontoret. Patrick aner at det offisielle svaret på hvorfor nr. 19 døde, ikke kan stemme. Men ved universitetet finner han ikke gehør for denne innsikten. Derimot blir han truet med utstengelse fra studiene dersom han bryter flere regler. Men nå vet Patrick hva den døde het og hvor han bodde. Han drar dit i håp om å komme nærmere en løsning. Utenfor huset støter han på jenta Lexi som er datter av den døde. Hun er tydeligvis kommet helt på kant med stemoren som nå bor alene i huset. Lexi som mener at hun ikke har noe annet sted å bo, blir med Patrick hjem til studentleikigheten hans. Patrick finner ut at Lexi er svært allergisk overfor peanøtter. Da han får høre at denne allergien er noe som hun har arvet etter sin far, faller alle brikkene på plass for Patrick. Nr. 19 som har ligget på sykehuset på avdelingen for komapasienter, har fått sin næring gjennom en tilkoplet slange. Noen må ha sendt peanøtten gjennom denne slangen, og vedkommende må ha gjort det i den hensikt å ta livet av mannen. Skal Patrick ha håp om å få gjennomslag for denne teorien, må han sikre seg bevismaterialet, nemlig peanøtten. På nytt tar han seg alene inn på laboratoriet. Han leter etter posen han har oppbevart peanøtten i, men den er forsvunnet. Hvem kan ha tatt den og hvorfor? Nok en gang blir det oppdaget at Patrick har gjort noe ureglementert, og denne gang er alt håp ute, han blir utvist fra universitetet. Dette er noe som Patrick selv ikke tar så tungt. Det viktigste for ham er å finne ut hva nr. 19 døde av. De andre studentene på kullet steller i stand en fest hos læreren sin, dr. Spicer, for å feire at nå er anatomikurset slutt, Patrick bryr seg overhodet ikke om festing, likevel er han i en kort stund innom denne festen. For å få gjennomslag for teorien sin trenger Patrick å få se nærmere på munnen og svelget til nr. 19. Patrick har også oppdaget noen arr på fingeren til doktor Spicer. Kan dette være bitemerker? Og stemmer de overens med likets tenner? Patrick har gjort en avtale med en jente, Meg, i gruppa si. Han vil ha henne til å ta bilder av munnen og halsen tik nr. 19. Men da Meg kommer på anatomisalen neste dag, er likene allerede pakket inn og venter på å bli transportert bort. Nå haster det virkelig for Patrick. På nytt sniker han seg inn på anatomisalen via en bakdør. Han åpner den ene likposen etter den andre og klarer til slutt å finne fram til posen med nr. 19. Han går nå løs på liket med en sag og får skilt hodet fra kroppen. Akkurat idet han er ferdig, dukker doktor Spicer som har forlatt festen, opp og prøver å stoppe Patrick. Denne unnslipper på sykkelen sin, men doktor Spicer kommer etter i bil. Han prøver å kjøre ned gutten, men treffer bare sykkelen. For å berge seg må Patrick, med den dødes hode i hendene, hoppe ned fra en høy mur. Det som redder ham er trær som han treffer på gjennom rutsjingen nedover. Patrick kommer seg hjem til studenthybelen. Her legger han det avkappede hodet inn i kjøleskapet før han går til sengs Han våkner neste dag ved at politiet står på døren. Patrick blir arrestert og brakt til politistasjonen der han får fortalt sin historie. En politimann fatter spesiell interesse for saken. Han drar ut for å lete etter spor som kan stemme overens med Patricks forklaringer. Det finner han masse av, både på den sammenklemte sykkelen tik gutten ig deler som har falt av bilen. Alt passer sammen med hverandre og med det som Patrick har fortalt. Da doktor Spicer litt senere dukker opp på politistasjonen, blir han fort avslørt da han kommer med andre forklaringer på hendelsesforløpet. Til slutt røper han at årsaken til at nr.19 ble drept, var at denne hadde vært vitne til et annet drap han hadde foretatt. Gjennom boka får vi mange glimt fra sykehussalen der nr.19 har ligget, og vi får også del i tankene hans der han ligger uten taleevne men med ønsket om å kunne formidle det han har sett samtidig som han frykter for sitt eget liv. Også andre hendelser fra avdelingen utspiller seg. Det er den late, svermeriske sykepleiersken som henger seg på ektemannen til en av komapasientene, og fordi han er både kjekk og rik, gjør hun sitt til for å ende opp med graviditet. Patricks mor er alkoholiker. At Patrick ble utvist fra universitetet, gikk sterkt inn på henne. Den forsøkte hun å sette fyr på et skur i hagen. Neste gang Patrick kommer hjem, er ikke moren å finne. Derimot ligger det et brev som hun har skrevet til ham, formulert som et selvmordsbrev. Patrick saumfarer omgivelsene og oppdager at det gamle skuret skjuler en bilen bil som familien eide før. Nå går sammenhengen opp for Patrick. Det var denne bilen som i sin tid kjørte på og drepte faren. Men hvorfor? Og hvor er moren? Patrick drar på leting etter henne og finner den nåværende bilen deres ved foten av en enorm skrent. Han klatrer opp og der finner han moren. Hun hadde hatt til hensikt å kaste seg utfor, men klarte ikke likevel. Isteden forteller hun Patrick hvor fortvilet hun var på grunn av ham og at hun rett og slett ønsket livet av ham. At tilfellet gjorde at det ble ektemannen som ble rammet, har ligget tungt på henne i alle årene siden. Patrick tar moren med seg ned fra fjellet. Han oppdager at han dette siste året har lært mye, ikke minst når det gjelder å omgås andre mennesker, dessuten er han nå blitt lei av døde ting.
En original kriminalroman fra et miljø man ellers ikke hører for mye om. Patrick er en hovedperson som man lett får sympati for. Ekstra fornøyelig er det å lese hvordan han argumenterer overfor regelrytterne på universitetet. Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale!

Det er lett å bli misforstått ...

Etter at faren hans dør i en ulykke, blir Patrick besatt av døden og alt som har med død å gjøre. Han er ingen vanlig fyr. Han har Aspergers syndrom og forstår ikke alltid konteksten i en samtale, har noen tvangsritualer, og forholder seg ikke til mennesker like lett som andre. Han er annerledes og de andre rundt ham vet det. Moren hans forstår seg ikke på ham selv om hun prøver, men det er ikke lett etter at mannen hennes døde. Hun må ta seg av Patrick alene og hun er ikke like tålmodig og forståelsesfull som faren hans var.

Men Patrick er smart nok til å komme inn på universitetet og han tar et kurs i anatomi. Idet han skal undersøke et dødt menneske, finner han ut at det døde mennesket har blitt utsatt for mord selv om andre mener noe annet, men klarer han å overbevise dem? Eller kommer han alltid til å bli sett på som "rar"?

Belinda Bauer er ingen ukjent forfatter for meg. For noen år siden leste jeg Blacklands av henne som jeg likte meget godt. Mye bedre i forhold til denne. Synes konseptet til Nysgjerrigper virket både pirrende og kanskje lovende, men synes handlingen gikk tregt med tanke på at dette er en relativ tynn bok som består av bare 286 sider. Da forventer man at det skal skje noe og håper at handlingen er en smule intens, men det var den dessverre ikke. Selv om konseptet er spesielt, ga den meg ikke helt den store driven som jeg hadde håpet på. Følte ikke at det tok seg opp før de 80 siste sidene og da er det litt for sent. Jeg liker at boka er mørk og vittig. Patrick har noen poeng selv om han ikke alltid oppfatter konteksten i enkelte samtaler på grunn av Aspergers syndromet, men likevel synes jeg på en måte ikke at Patrick er spennende nok til å være hovedperson, selv om han er underlig og sier ting som det er. Han klarer ikke å være selve vekta for konseptet for min del. Synes han blir litt "masete", og selv om han har noen sarkastiske kommentarer (uten egentlig å mene noe med det) føler jeg at han blir for "kjedelig" til å "fortelle" denne historien. Det fenger meg ikke og boka ble derfor ikke så "lettlest" som jeg trodde, men når det er lite driv i en bok da mister man jo interessen litt underveis. Det er bare sånn det er.

Jeg liker å lese om folk som ofte blir misforståtte, har det vanskelig for å forholde seg til andre folk, og gjør det de mener er rett, men det er ikke alltid nok å lese om i en bok. Jeg synes ikke at det bare er hovedpersonen som er kjedelig, men synes ikke konseptet var spesielt fengende heller. Selv om man vil finne ut av mysteriet og se om Patrick har rett eller ikke, var tålmodigheten nesten over før jeg kom over de siste 80 sidene. Da begynte jeg å like hovedpersonen litt bedre og hans syn på ting, men skulle ønske det skjedde litt tidligere. Jeg savnet mer fart i handlingen og selv om jeg har sansen for mørk humor, skulle jeg også ønske at boka var hakket vittigere. Innholdet blir veldig fort tungtrødd og handlingsløs.

Nysgjerrigper tilsvarte dessverre ikke tittelen for min del. Jeg ble ikke nysgjerrig nok til å lese denne korte boka i ett jafs. Hadde boka hatt mer fart ville jeg nok ikke ha brukt fire dager på å lese den ferdig. Det tok lang tid før jeg begynte å like hovedpersonen Patrick og det tok for lang tid før det skjedde noe. Spennende karakterrelasjoner som består av ganske forskjellige personer og noen vittige poeng her og der, men skulle ønske at handlingen hadde mer spenning og handlingskraft.

Jeg var så heldig å vinne denne i ukeskonkurransen på brabok.no. Og da mener jeg skikkelig heldig, for denne boken hadde jeg aldrig funnet på å kjøpe selv. Dette var en fantastisk leseopplevelse, så jeg er veldig glad for at jeg vant. Nysgjerrigper handler om Patrick som har Aspergers syndrom. I et forsøk på å forstå farens død melder han seg på et anatomistudium. Under disseksjonen begynner Patrick å ane at "Nummer 19" ikke døde av naturlige årsaker, men ble myrdet. Problemet er at ingen tror på en som er "mentalt tilbakestående". Boken er spennende, småmorsom, skremmende og tragisk. Tidvis minnet den meg om en rørende bok jeg leste for mange år siden. The Curious Incident with the Dog tror jeg den het. I alle fall noe lignende. Uansett så er dette en ganske annerledes krimbok som nok vil appelere til de fleste. Mange bøker er nesten glemt så snart man er ferdig med siste side og lukker omslaget, men denne tror jeg at jeg kommer til å huske lenge. Anbefales på det sterkeste.

Et herlig friskt pust. En kjærkommen tidstyv, der jeg nådeløst higet etter slutten med visshet om at det blir trist å klappe boka sammen. Terningkast 6:-)

Origianal vri på krimsjangeren og interessant fortellerteknikk, men fryktelig intetsigende og uengasjerende karakterer. I tillegg gjorde et lite troverdig plott at jeg kastet inn håndkleet etter 200 sider. Når det var bare 80 sider igjen, var jeg rett og slett ikke interessert i den happy endingen som antagelig ventet meg.

veldig veldig spennende, spesielt å se det fra en med aspergers. Bra krim!

[Det er sikkert første gangen en gutt med Aspergers syndrom blir helt i en krim bok.
Det kunne blitt småteit, men Patrick blir fremstilt på en utrolig bra måte. De som har personlig erfaring med syndromet vil nok bli litt skremt i begynnelsen. Det går kaldt nedover ryggen på meg ved flere anledninger, småting som blir skikkelig creepy, når Patrick svarer og tenker sånn som han gjør.

Leger og medisinstudenter vil fryde seg over første del av boken når vi er med på å dissekrere nummer 19, tenk de brukte 6 måneder på å plukke et menneske fra hverandre.

Den tredje tingen som jeg syntes var utrolig bra er beskrivelsene fra sykehuset hvor komapasientene ligger. Vi følger Sam, fra lenge før han begynner å våkne, og det er fascinerende å se hvordan underbevisstheten hans kvikner til live. Skulle nesten tro at hun hadde opplevd det selv.

Med Nysgjerrigper gir Belinda Bauer oss mye bok for pengene. Jeg begynte fredag morgen kl. 06:15 og skulle egentlig høre lydbok når alle var ute av huset, men etter 30 sider var jeg så fengslet av historien at jeg holdt meg til denne hele dagen. Marathonlesingen min ble avsluttet ved midnatt, da en meget fornøyd leser gikk og la seg.
Boken er alvorlig, melankolsk og fri for klisjèer, men helt på slutten spruter det faktisk frem et par tårer. Jeg vil ikke røpe hva som skjer, for det kan ødelegge mye. Pass altså på at du ikke leser noen omtaler før du leser boken, i tilfelle noen røper for mye.
]1