Bokelskere.no

[I Jenta uten hjerte begynner det rett på med spenning fra første stund. Fordelen med å lese andre bok i en serie, er at en slipper å bruke energi på å bli kjent med karakterene. En kjenner måten forfatteren skriver på, og området handlingen er lagt til. Alt dette gjør det lettere å fokusere på historien. (Sikkert både for leser og forfatter)

Jeg har hatt et problem i det siste, at jeg ikke har syntes at krimbøker har tatt helt av, når det gjelder spenning, men denne her innfridde til de grader. Under har jeg noen innvendinger, men når boken havner på en 5`er, sier det litt om hvor mye den allikevel fenget meg.

En ting jeg ikke er så glad i, er når bok nummer to har stadige henvisninger til handlingen i første bok, dette er det dessverre litt av her. Noe er greit, spesielt hvis det er bakt umerkelig inn i handlingen, men når det blir gjort et poeng av å forklare noe med henvisning til forrige bok, så trekker jeg pusten. Vel, vel, vi har alle vårt som vi henger oss opp i.

En annen ting jeg som leser reagerer på, er når etterforskerne blir personlig involvert i det kriminelle de skal etterforske. Sånn var det i Stolpesnø, og sånn er det til de grader her. Ikke bare blir likbilen som Verners sønn ligger i stjålet, men det er Bitte Røed sin kjæreste som melder fra om likfunnet i skogen, og både hans og hennes datter er tilstede på festen hvor den drepte også var. Forhold rundt datteren Julie dukker også opp mot slutten, når nettet snører seg kraftig rundt Bitte Røed. To stykker blir truet til å gi falskt alibi, og sannelig dukker ikke den ene av dem opp som pleier på hjemmet til moren til Verner.
Jeg gleder meg til neste bok og håper for all del at hun toner ned de gryende følelsene mellom Verner og Bitte, så ikke det personlige tar helt overhånd.

Marit Reiersgård har skrevet en forrykende spennende krimfortelling, men hun har også et budskap som går rett i hjertet på meg. Mobbing blant jenter i ungdomsskolen er nok mer vanlig enn vi voksne tror, og foregår på helt andre måter enn da vi var unge. Det var sårt å lese hvor ekkel jenter kan være med hverandre, og hvor skjult det kan gjøres.
]1

15 år gamle Idunn Olsen blir funnet død i nærheten av den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Alt tyder på drap. Verner Jacobsen, som dagen etter skal begrave sin egen sønn, er på åstedet. Og mens han er der, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke.
Den drepte jenta var på vei hjem fra en ungdomsfest dit politiet var blitt innkalt. Ingen av ungdommene som var der, er interessert i å si noe om hva som skjedde på denne festen.
Samme natt brenner et hus i nærheten ned. Når ruinene kjølner, finner man en eldre dame omkommet.

Dette er Marit Reiersgård andre kriminalroman. Stolpesnø kom i 2012, og denne gangen møter vi igjen etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed. Denne gangen blir det veldig personlig da både Bitte og hennes journalistkjæreste Kristian, selv har døtre i det aktuelle ungdomsmiljøet.

Temaet i boken er viktig, og jeg skulle virkelig ønske at Reiersgård hadde gått dypere ned i materien omkring dette med jentemobbing. Det blir bare overfladisk behandlet. Vi skjønner at noe har skjedd men det blir aldri helt klart hva dette er – utover de vanlige jentetingene som forekommer i ethvert miljø. Her hadde jeg sett et enormt potensiale til å fokusere på et viktig og utbredt problem innen jentemiljøene i disse tider hvor sosiale medier er så utbredt.

Ellers synes jeg historien fløt litt ut til tider. Den kunne ha strammet seg inn til tider, for jeg mistet litt fokus og engasjement i historien. Men den tok seg inn igjen… Men når morder og motiv for meg ble klart allerede rundt side 100 – lå spenningen mer i om jeg hadde rett eller ikke.

Konklusjon: Boken er en helt grei krimbok, med et potensiale til historie som skulle ha vært tatt mye mer tak i. Det hadde vært mer interessant å lese om jenteintrigene, enn politiets fokus på å løse saken.