Viser 1 til 10 av 12 omtaler
Stiklingen. Audur Ava Ólafsdottir
I det snøen laver ned her i Trondheim, siger lavaen ut på Island.
Som ung på 70-tallet var topp tre bekymringer: 1. at egne foreldre skulle være foreldrevakt på klassefestene.
2. Vulkanutbrudd.
3. Atomkrig.
Fjernsynsbildene fra et utbrudd i 1973 ga meg uslettelige inntrykk.
Det er heldigvis ikke bare aske og varm lava denne øya sprer om seg. Tettheten med gode forfattere målt opp mot folketall, må være i verdenstoppen.
I Stiklingen tar Audur for seg en ung gutt, Lobbi, som vil bli voksen på egenhånd, ved en å ikke følge farens gode råd om å ta høyere teknisk utdannelse, noe han hadde anlegg for å kunne klare.
Lobbi hadde et veldig nært forhold til sin mor. De dyrket mye i drivhuset, i dette karrige landet. Etter morens plutselige bortgang ville Lobbi følge dyrkningstrangen videre, og fikk seg jobb i et kloster sør i Europa. tok med seg tre stiklinger, satte seg på et fly, bort fra karrig jord, sin far, sin autistiske tvillingbror og drivhuset. Han hadde også nettopp ved en glipp blitt far etter en engangshendelse med ei jente i dette fruktbare drivhuset, men hadde ikke kontakt med de to.
Lobbi dro avsted med tre stiklinger for å prøve å gjenskape verdens flotteste rosehage. Den reisen blir også en skikkelig "reise", for å bruke et litt slitt uttrykk, hvor han får prøvd ut alle sidene av seg selv, med en filmglad prest som mentor. Lurte Loddi på noe, fikk han filmtips - ikke bibelvers.
Dette er ei utrolig god og altoppslukende bok, og ja; han får et forhold til sin datter, sånn brått, litt etter hvert.
Denne forfatteren vil jeg lese mer av. En vàr, vakker og stillferdig roman, som jeg kommer til å ha med meg lenge. En liten bit av Island.
Dette var en sjarmerende, rørende og vakker bok.
Grovt sett kan man vel si at den, som så mange andre bøker, handler om en ung manns vei for å finne ut av livet og seg selv. Men i motsetning til de andre bøkene (ihvertfall dem jeg har lest), finner han her ut av det gjennom ansvarsfølelsen for og kjærligheten til den lille datteren.
Pussig nok sto det akkurat i dag en artikkel i Aftenposten om Silje Bekeng-Flemmen som hadde savnet bøker skrevet om det å få og ha barn, - og det er altså det denne boken, som kom ut i 2009, handler om, men fra farens synsvinkel.
Men den handler også om så mye mer: om kropp og død og å miste sin mor, og om å bryte opp fra barndomshjemmet for å følge en drøm om å stelle med blomster - den store fellesinteressen til mor og sønn - og om kjærligheten mellom mann og kvinne.
Det er en meget sympatisk ung mann vi møter i boken, - som er skrevet av en kvinne, og det er min eneste innsigelse mot boken, at jeg-personen kanskje var litt for god til å være sann. Det, og at den lille datteren forekom meg særdeles fremmelig og grei å ha med å gjøre! Men så foregår jo også handlingen hovedsakelig i en liten sør-europeisk landsby med et nesten magisk preg, og boken har en tilsvarende velsignet letthet over seg, - de store temaene, til tross. Og for en mor som nylig har opplevd å se sin sønn gå inn i farsrollen, gikk jo denne boken rett til hjertet.
Det er ikke mange romaner jeg leser i løpet av et år som treffer meg som romanen Stiklingen skrevet av den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir. Ved å lese romanen på 266 sider, har jeg vært gjennom det meste av følelsesregisteret. Romanen starter slik:
«Fordi jeg skal forlate landet og ikke vet når jeg kommer tilbake, har den syttisju år gamle faren min tenkt å gjøre det siste måltidet vårt minneverdig, han har planlagt å bruke en oppskrift fra mammas håndskrevne oppskriftsbok, noe mamma kunne ha funnet på å servere ved en liknende anledning.»
Lobbi på 22 år skal reise ut i verden og forlate far, tvillingbroren Jósef som har en diagnose som gjør at han er bor på et omsorgsenter, og datteren som kom til verden ved et uhell; som Lobbi kaller det. Datteren bor sammen med moren sin og ble født samme dag som moren til Lobbi omkom i en bilulykke. Faren vil at sønnen skal studere og mener at sønnen kaster bort talentet sitt. Men Lobbi er ikke til å rikke. Han har fått seg jobb som gartner og forlater Island og familien.
Det er Lobbis reise vi får være med på i denne romanen. Historien virker så enkel i bokomtalen. Jeg ble derfor overrasket over hvilken virkning den hadde på meg. Jeg synes den uttrykker så mye og det er så mange lag i historien. Historien i boken er som livet. Det slutter aldri å overraske.
Ei flott og var bok. Uventa og mest filosofisk. Kan anbefales,
Nydelig og lettlest. Poetisk og vakkert om livet, kjærligheten, familie og roser :)
Jeg er enig med Le Monde-anmelderen i at dette er gourmetprosa. Undrer meg litt over at oversetteren har valgt "åttebladrose" som navn på rosen som trolig er Reinrose (Dryas octopetala). Ble også skuffet over at stikklingene fislet ut av fortellingen, likeså noen spennende tilløp til magisk realisme. Men det er muligens en del av gourmet-konseptet: hint av en smak gjør opplevelsen subtil. Jeg er ikke så finstemt og ønsket meg mer tydelighet...
Lobbi er 22 år. Han bor på Island hjemme hos faren. Han er selv far til et lite barn, men han er ikke sammen med barnemoren. Lobbi vil ikke studere, noe faren hans vil at han skal. Lobbi drømmer om å bli gartner. Han legger ut på en reise til Sør-Europa. Der finnes en verdenskjent rosehage, og Lobbi har fått jobb der.
Etter mye om og men kommer han fram, og finner seg etter hvert til rette, men en dag forandres livet. Barnemoren vil at Lobbi tar seg av datteren, og Lobbi må forholde seg til verden på en ny måte.
En annerledes bok, som har blitt sammenlignet med "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede". Ser noen paralleller, men Jan Wieses bok er et par hakk bedre, men "Stiklingen" er absolutt verdt å lese!
Sist sett
