Bokelskere.no

Jeg har nettopp lest ut Odinsbarn og vil forsøke å skrive om min leseopplevelse og mitt mål er å ikke si for mye om selve handlingen og avsløre for mye om hovedpersonene fordi jeg selv liker godt å ikke vite for mye før jeg leser en bok.
Men altså, opplevelsen å lese Odinsbarn har vært helt nydelig. Selvsagt er det en fordel for boken at den både handler om og beskriver en type univers jeg som historie og fantasytilhenger liker. Det blir jo som en sjokoladeelsker som får en eske konfekt:)

Jeg ble oppriktig glad i hovedpersonene. Språket i boka får det emosjonelle i og mellom karakterene til å flyte inn i meg selv og rive meg med. Jeg merker ikke at jeg blir deltakende og leste flere ganger små partier om igjen rett og slett for å studere hvordan språket som hadde fått meg så umerkelig inn i en sinnstemning var bygd opp. Dermed ble hovedpersonene veldig levende for meg og historien like så. Det gleder meg å tenke på at Norge i Hirka og Rime har fått et knallsterkt og brennhett litterært par! De finnes..de er ekte!! :)

Boken bygger seg også opp fra hovedpersonenes barnlige ungdommelighet til de står mer modne og vokse tilbake ved bokens slutt. De er allerede ved begynnelsen av boka preget av deres innbyrdes skjebner i det samfunnet de lever i. Hirka har feks slitt med sitt utenforskap og levd et alternativt liv sammen med Far, men hun er fremdeles barnlig når man først møter henne. Så spinner historien på seg. Man møter mer av denne verdenen og samfunnet historien utspiller seg i og man treffer flere personer. Dramatikken øker på og nysgjerrigheten på alle hemmelighetene, det underlige, gjør at jeg fanges.

Skulle jeg forsøke å si noe om hvilke andre bøker jeg assosierer Odinsbarn med måtte det bli Det gyldne kompass/trilogien Mørk Materie av Phillip Pullman og Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio(og Ronja Røverdatter for den delen). Mange vil kanskje være uenig, men for meg eksisterer en slik assosiasjon. Begrunnelsen min er at både Odinsbarn og Det gyldne kompass tar opp et eksistensielt tema og leker seg med et alternativt perspektiv på noe som jeg fra før av kjenner slik at jeg som leser føler en utvidelse av min egen kreative tenkning rundt saksforhold som er del av min egen virkelige verden. Det er frydefullt.
Hva Astrid Lindgrens titler angår så opplever jeg en viss liket i stemningen gjennom bøkene. Noe lunt selv om det er mye dramatikk. Der er en god form for kjærlighet i disse bøkene og den er ikke så fremmed at jeg ikke selv kan identifisere meg med den og lengte etter den.
Så selv om Odinsbarn ikke er en barnebok som Lindgrens bøker så opplever jeg den som "en Lindgren-bok for voksne". Den gir meg mye av det samme som Lindgrens bøker gav meg som barn. Det er en gave å få oppleve det samme igjen som voksen:)

En siste ting jeg vil nevne som er felles og som gjør Odinsbarn så interessant er det fleruniverselle. Her er rom for mye fantasi for meg som leser ganske enkelt i kraft av bokens introduksjon av flere dimensjoner. Dette er noe jeg personlig liker som ingrediens i fantasyfortellinger; fordi den verden jeg leser om kan jeg forestille meg finnes, der, bak en portal jeg kanskje stadig passerer, her jeg vandrer i min hverdag:)

Glitrende fantasy! Settingen minner meg om vikingetiden, men er helt unik, som alle bra fantasy settinger er. Jeg liker også veldig godt måten verden er presentert på, ofte er det ikke brukt beskrivelser, men ordene er bare satt rett inn i teksten. Dette øker også autensiteten i verdenen. Ofte i fantasy er det kampen mellom det gode og onde som er fremtredende, men her er ikke historien like "rett frem", og det er utrolig kledelig. Gode karakterbeskrivelser, spennende historie. Tematikken er ungdomsrettet - følelsene av det å stå utenfor, ikke være helt med, forelskelsen, det å ikke prestere. Personlig greier jeg ikke å lese om hvordan Rine tilgjengeliggjør "evna" for Hirka som noe annet enn symbolikk på seksuell oppvåkning. (Mye har nok med hvordan det er beskrevet heller enn at forfatteren har gjort dette med vilje?)

Kva skal eg sei, boka var perfekt :)
Gjor ein anmeldelse av boka her : http://ubok.no/blogg/ravneringen-nr-1-odinsbarn
Veldig bra bok

Les, les! Siri Pettersen har skrevet en fabelaktig fantasybok. Som lærer og far prøver jeg å holde meg oppdatert på bøker som kan fenge de aktuelle aldersgruppene, og svært sjelden møter man på en bok som denne som fenger meg og i tillegg vil fint kunne anbefales helt ned i 12-13 årsalderen. Pettersen har skapt et gjennomarbeidet univers, med interessante rolleskikkelser. Det er lett å kunne trekke sammenligninger til vår verdens problemområder og jeg kan se for meg mange fruktbare diskusjoner i en ungdomsskoleklasse. Ikke minst er det storartet underholdning, med spenning og kjærlighet i stor episk stil. Årets store positive overraskelse.

En original fantasybok om modighet og finne seg selv.

Hirka er en jente som blir skånet for omverdenen av faren sin fordi hun ikke er som alle andre. Hun mangler hale (ja, du leste riktig) og hun har blitt fortalt at halen hennes ble tatt av ulvene da hun var liten. Hirka har så og si holdt omverdenen på avstand og betraktet andre folk med stor skepsis. Hun har alltid blitt beskyttet av faren sin. Siden Hirka er haleløs blir hun både fryktet og foraktet av andre, gjerne kalt Odinsbarn. Hun hører ikke til denne verdenen, mener de andre. Men selv om Hirka er bare femten vintre gammel og ikke stoler på andre enn sin far, er hun veldig modig og har en kropp og hjerne fullt av mot. Det beviser hun etter en hendelse hvor hun må klare seg selv og et stort eventyr starter hvor elementene er: spenning, eventyr, møte med omverdenen på ordentlig, finne seg selv og kjærlighet.

Siri Pettersen var så gavmild å gi meg denne boka som leseeksemplar mot en ærlig anmeldelse. Det er raust av forfattere å gi bort bøker og det setter jeg stor pris på! Og Odinsbarn virket interessant for min del. Spesielt med tanke på at boka er inspirert av en epoke jeg alltid har hatt interesse for (norrøn tid) og det er alltid forfriskende å lese noe nytt. Ikke har Siri Pettersen bare skrevet boka, men hun har også designet omsalget selv og også bidratt til å lage omslaget til boka Hulder av Tonje Tornes. Et multitalent med andre ord!

Både plottet og karakterene i Odinsbarn er sterkt oppbygd, forfriskende, og forer leseren med det ene levende bildet etter det andre. Det er nesten som å se en film. Så Siri Pettersen er uten tvil en dyktig debutant. Og at dette er første boka i en trilogi gjør hele prosjektet meget spennende. Hva mer vil hun by på? Hva vil skje videre? Hvordan vil alt ende? Det er spennende å lese fantasy blandet med norrøn tid. Det er både originalt og forfriskende. Det er mye av det samme innen fantasy der ute, og føler at denne skiller seg litt ut og det er bare positivt!

Selv om jeg slet litt med begynnelsen om hvem som var hvem på grunn av navnene og forskjellige stedsnavner å sette seg inn i, gikk det etter hvert lettere og boka gikk unna så fort jeg satte meg inn i den. Jeg hadde egentlig planlagt å ha en anmeldelse til denne klar den 9. september da boka ble publisert (hvis jeg husker rett), men det ble bare ikke sånn. Jeg og planlegging går aldri helt overens. Sånn har det alltid vært. Så grunnen til at det tok litt tid å lese ferdig boka var det ikke på grunn av at den var kjedelig (tvert i mot), men noen bøker trenger mer tid enn andre. Av og til er en bok så spennende og god at man vil ta seg tid til den og bare nyte den, og Odinsbarn er en slik bok. Jeg gleder meg til fortsettelsen til Ravneringene - trilogien!

Dette er definitivt min favorittfantasy i år! Har ikke blitt så oppslukt siden jeg leste Harry Potter. Gleder meg til fortsettelsen :)

Oh yes! Litt krevende å komme inn i, men sååå verdt det! Spennende, original, utrolig levende univers og den ene uventede tvisten etter den andre. I like!