Dette er hva jeg kaller en ORDENTLIG god norsk bok! De norske forfatterne bør se hvordan Siri skriver! Hirka og Rime, så forskjellige passer så bra sammen som de to hovedfigurene i boken. Rett og slett et mesterverk. Ikke nøl med å lese boken!

Min omtale finner du her: Å bli jaget med høygaffel gjennom sentrum

Ny norsk fantasy-serie!

Siri Pettersen (f. 1971) er tegneserieskaper og forfatter fra Trondheim, kan jeg lese på Wikipedia. Og jeg som trodde at hun faktisk debuterte med "Odinsbarn", den første boka i en serie i tre deler - "Ravneringene" ... Og så leser jeg at hun har tegnet en serie om Kråkene og den episke fantasy-fortellingen Myrktid. Dessuten har hun tegnet serien Anti-Klimaks - den serien hun også er mest kjent for.

"Ravneringene" er en fantasyserie på norrøn grunn, som handler om Hirka, ei haleløs jente - et odinsbarn - i en verden befolket av halebefengte vesener, som til forveksling ligner mennesker - om det altså ikke hadde vært nettopp pga. halen. Og jeg, som overhode ikke har erfaring med fantasy-genren, har lest denne boka utelukkende fordi den er på kortlisten for Bokbloggerprisen 2013.

Den første boka i serien handler om Hirka. Hun har alltid visst at hun ikke er som alle andre siden hun ikke har noen hale. Under hele oppveksten har hun fått høre at ulven spiste halen hennes, men nå som "rite" nærmer seg, går det opp for henne i all sin gru at hun ikke er av samme folk som de andre. Hun er "råta", og det innebærer at alle som kommer i nærkontakt med henne risikerer å råtne. Dessuten kan hun ikke "favne" og hun har ikke "evna". Hun er rett og slett et menneske! Et vesen det etter hvert skal vise seg at de hun trodde var folket hennes, ønsker å ta livet av ... Fordi hun minner dem om noe de helst ikke ønsker å ha befatning med, ikke vite noe av ...

Vi møter et helt univers, et helt samfunn av individer i Ymslanda. Uten store fakter rulles plottet i historien ut, og selv om det tok litt tid før jeg kjente at historien tok tak i meg, opplevde jeg dette til gangs etter hvert. Historien er virkelig spennende, og alle er ikke den de gir seg ut for å være. Her utfordres gammel overtro - som tilbedelse av "seeren", troen på de blinde, betydningen av "evna" i forbindelse med "rite" osv. Og dypest sett - eller som et bakteppe historien - konfronteres vi med frykten for det fremmede eller ukjente. Akkurat dette - alle lagene i historien og samtidig enkelheten - fraværet av utenpåklistret staffasje - er bokas styrke, slik jeg ser det. Dramaturgien gjør den dessuten åndeløst spennende etter hvert.

Fantasy-genren er definitivt ikke min greie. Jeg knekker sammen og tilstår dét med det samme. Jeg kjenner også på at jeg ikke har et begrepsapparat eller sammenligningsgrunnlag for å vurdere om dette er en god, middels eller mindre god bok innenfor fantasy-genren. Det jeg imidlertid ser er at denne boka er både velskrevet, velkomponert og spennende! Mitt generelle inntrykk, som riktignok er mest basert på andres vurderinger, er at historien også er original og spesiell. Det er ikke hverdagskost at det utkommer norske fantasy-serier, og når det først kommer, er det jo litt artig at serien er norrøn-inspirert. Ordet hulder nevnes aldri i boka, men det var dette jeg så for meg når det var tale om halebefengte vesener. En annen ting jeg reagerte på var for øvrig beskrivelsen av mange vaner o.l. som lignet veldig på menneskenes vaner. Som at bordet de satt og spiste ved, var kledd med linduker, som at de spiste med kniv og gaffel osv. Dette brøt med bildet jeg har av hulder-liv. Men så har jeg som tidligere nevnt ikke så mye å sammenligne med, fordi jeg aldri tidligere har lest en fantasy-bok ...

Alt i alt en overraskende morsom leseopplevelse av en bok som fortjener all den virak den kan få! Og perfekt for ungdommer eller unge voksne som elsker fantasy-litteratur!

Noe av det beste jeg har lest på lenge! Når du først kommer inn i den er det umulig å legge den fra seg. Fantastisk fantasy med spenning og spennende karakterer :) må si at hovedpersonen Hirka er favoritten. kan ikke vente til bok nummer 2 kommer. Noen som vet når den kommer?

Jeg lot meg rive med av "Odinsbarn" og det lekende lette språket som tindrende klart formidler spenstige nye ideér.
Fine og artige navn med norrøne røtter satte en ekstra spiss på min leseropplevelse.

Endelig moderne norsk fantasy å være stolt av. I et land dominert av krim-bøker har Siri Pettersen brutt gjennom med en glimrende bok om vennskap og samhold. Ym er fantastisk ny verden med folk og evner som hverken er farget av J.R.R. Tolkiens eller Harry Potters fantasiverdener.

Verdenen Ym er ikke som vår, folket har evner til å føle verdenen rundt seg på en måte vi ikke kan fatte. De er likevel ikke så forskjellig fra oss.
Ymslanda er levende beskrevet, med et litt vagt veinett. En styrke er at det på Ym ikke er de klare grensene vi er vant med i vår tids kart og verden.
Hirka "Halelaus" blir et symbol i kampen mellom Ravnhof og Mannfalla. Hennes evner, eller fravær av evner, brukes til å skape fremmedfrykt og internt samhold. Motsatsen skaper den et glimt av håp og inspirasjon til motstand mot overdreven makt.

Dette er en bok om Hirka og kampen mot Mannfallas vanstyre. Noen av de perifer karakterene er litt endimensjonale. Spesielt den syke Urd Vanfarinn har lite ryggrad og blir vanskelig å hale inn som en helstøpt og forstålig person.

Jeg søker til Science fiction og Fantasy som setter søkelys på trender i samfunnet.
"Odinsbarn"tar for seg det å være annerledes og utenfor i et samfunn fylt av fremmedfrykt, intriger og maktkamp på en ny og spennende måte.

Jeg liker "Odinsbarn" godt. Hirka og Rime trer frem som snille personer som kjemper for for en bedre verden. Boka er drivende skrevet med en tydelig historie.

5 av 5 stjerner * * *
..................................................
Odinsbarn
Ravneringene (1)
En bok av: Siri Pettersen
Utgitt av: Gyldendal (2013-09-09)
ISBN: 9788205452541

Jeg har skrevet om boka her.

Når kommer neste bok? Vil ha den NÅ! Er generellt skeptisk mot fantasy, og hadde ikke så store forventninger. Denne boka trakk meg fort inn i fortellingen og hold grepet til siste bokstav.

Mange bøker har blitt hevdet å være "den nye Harry Potter", men vist seg å være døgnfluer som forsøker å kopiere en fantasy-suksess. Odinsbarn er en "ny Harry Potter".

Handlingen foregår i et unikt univers tydelig inspirert av norrøn mytologi, men med bestemte og klare innslag av Siri Pettersens egen utrolige fantasi. Universet er helt og klart forfatterens eget, skjønt en leser som er godt kjent i norrøn mytologi vil gjenkjenne små og store detaljer med glede - og undring over hvordan Pettersen har tolket og gitt nytt liv til allerede eksisterende elementer.

Selve historien er like magisk, spennende og allsidig som universet. Med flere svært forskjellige fortellerstemmer får leseren innblikk i veldig ulike karakterer, samt en forståelse for hvor forskjellige verdensoppfatninger de forskjellige personlighetene har. Når et rom blir skildret av en som har vokst opp med lite, for så å to kapitler senere bli skildret av en som har vokst opp i overflod er ikke bare dette et godt fortellerverktøy for å få fram ulike verdensoppfatninger, men det sier også mye om karakterene. Slik lar Siri Pettersen karakterene skildre hverandre og seg selv for leseren.

Selve plottet er unikt og fylt med stadige overraskelser. Begynnelsen av boka kan virke forvirrende fordi fremmede uttrykk som for eksempel å favne brukes naturlig av fortellerstemmen, men samtidig er dette noe av det som gjør boka så unik: Leseren må selv forstå hva dette er gjennom å lese andre snakke om og utføre handlingen. Straks leseren har begynt å forstå universet handlingen foregår i bryter forfatteren inn med spenningsmomenter og vrir på ting så både leser og hovedperson blir urolige. Det tar ikke mange sider før det blir intenst spennende, og spenningen gir seg aldri. Før leseren rekker å godta den forrige tvisten introduserer forfatteren en ny tvist, en krise, en spenningstopp. Selv slutten av boka er intenst spennende - en cliff hanger til neste bok i denne trilogien.

Noe av det jeg liker best med boka er hvordan den er så annerledes. Hovedpersonen Hirka er et menneske - og derfor er hun annerledes enn alle de andre. Ofte blir vi i fantasy introdusert for et samfunn med mennesker der helten skiller seg ut ved å ha noe de andre ikke har. Her er det motsatt: Hirka mangler noe alle de andre har.

Denne boka har satt seg i hjertet mitt rett ved siden av Lene Kaaberbøls og Rowlings fantastiske univers, og der kommer den til å vokse og utvikle seg når jeg leser den igjen og igjen og venter i nesten uholdbar spenning på at den neste boka i trilogien om Ravneringene kommer ut.

rett og slett litt for bra

Fabelaktig!! Gleder meg til oppfølgeren.