Dette var en flott start på en ny fantasy serie som jeg absolutt har tenkt å lese de neste bøkene av. Og så bra at den er norsk! Handlingen er lagt til Færøyene, med åndejeger-oppdrag over hele jorden (magisk portal osv). Og det funker. Både plottet, det de opplever og føler er ganske realistisk (innen for fantasy sjangerens grenser selvfølgelig) og det skaper en fin kontrast til den fantastiske delen.
Denne er bare dårlig. Den gir ikke mening og er dårlig skrevet, denne passer for 11 åringer men det er for mye banning. Ånden vet hva en burger er men ikke en PC. Han nevner også smurf som gir i gen mening.
De første sidene var lovende, med et tilsynelatende spennende plot. Desto større ble skuffelsen når fortsettelsen slettes ikke kunne leve opp til starten. Dårlig grammatik, oppstykket og kunstig dialog, lite engasjerende persongalleri og kjedelig handling. Dessverre!
Denne boka handler om tre ungdommer fra tre ulike land (Norge, Tyskland og USA) som kun har det tilfelles at de fyller tretten år på samme dag. De våkner opp sammen, innestengt i et fangehull uten å vite hvordan eller hvorfor. Det viser seg at de fra fødselen har blitt valgt ut til å være åndejegere. Deres oppgave er kort fortalt å utrydde onde ånder som forviller seg inn i menneskeverdenen.
Jeg må innrømme at jeg synes dette hørtes spennende ut, men jeg ble veldig skuffet. Jeg synes det ble kjedelig og det ble liksom aldri ordentlig spennende. Dessuten stusset jeg litt på språket i boka, som jeg til tider synes var dårlig. For eksempel ungdommenes læreånd (som er mange tusen år gammel) bruker uttrykket ond smurf!? Og andre småting, som at denne samme ånden kjenner til hamburgere fra vår moderne tid, men ikke datamaskiner...? Temaet er nokså originalt, og boka er realtivt lettlest med tanke på skrift og oppsett, men det er det. Dette er første boka i en serie...
Innholdsmessig passer den for barn fra rundt 11 år (?), men det er litt for mye banning synes jeg, til at den passer til denne målgruppa. Faen og jævlig blir brukt flere ganger.
Styr unna!
Næh... Tre utvalgte tenåringer, onde ånder og greier. Men det blir aldri ordentlig spennende, og de laaange forklarende passasjene blir bare oppstyltede kjedelige. Og hvilken flere tusen år gammel ånd bruker uttrykket "en ond smurf"?? Pluss for originalitet i tematikk, men det holder altså ikke. Etter min mening.