Viser 31 til 40 av 57 omtaler
Det er beundringsverdig hvor godt forfatteren har fått alle tingene til å henge sammen. Stadig kommer nye opplysninger til som overrasker leseren og som snur opp ned på situasjonen for hovedpersonene.
For et fantastisk plot! Og persontegning!
Etter å ha lest flere middelmådlige krimbøker i det siste var dette et klart løft. Gillian Flynn behersker krimelemente så godt at hun kan tillate seg å leke med dem. Hun starter "tradisjonelt" , og kanskje litt sakte, men etter hvert tøyer og bøyer hun både plott og format så mye at hun blir stående i en klasse for seg selv. Godt skrevet, og svært godt plottet - selv om det tok litt tid før det kraftigste kruttet ble tent.
For dem som ønsker å lese mer om boka og handlingen, har jeg skrevet en lengere omtale på bloggen min.
Boka har et glimrende språk, fantastisk orginal i forhold til språket og virkemidlene som forfatteren bruker. Var litt skuffet over slutten.
Knallbra, bare jeg kom meg over side 125! Fryktelig tunglest fram til det.
Oppskrytt, kjedelig, really? Godt språk!
Fascinerende bok om en kone som forsvinner.
Nick og Amy skal feire sin femte bryllupsdag da Amy brått forsvinner. I leiligheten er det spor etter kamp, og politiet og Nick prøver å funne ut hva som har skjedd. Til å begynne med sammen, etterhvert begynner mistanken å snu seg mot Nick, for det er vel alltid ektemannen som er skyldig i slike saker? Samtidig følge vi Amys gamle dagboksnotater, som viser en helt annen side av Nick enn den han viser frem offentlig.
Boka har en interessant twist, der man tror man gjetter litt og så snur handlingen og man må begynne å gjette på nytt. Det er vanskelig å skrive stort mer uten å avsløre handlingen, men det var en bok jeg koste meg stort med og gjerne anbefaler videre.
Flynn skriver meget godt, og er særs kompetent oversatt. Dette er en pageturner: 470 gikk lett på to kvelder.
Blant de mange som har gitt omtaler her på Bokelskere.no, har mange også skrevet synopsis. Jeg nøyer meg derfor med noen kjappe kommentarer. Som at jeg likte den første halvdelen klart best, tross at andre her har ment den er kjedelig. Dessverre tok jeg den overraskende vendingen førti sider før den kom, og da ble nedturen tre hundre sider lang. Men til bunns går det ikke: Flynn skriver fortsatt godt og psykologisk sett innsiktsfullt etter at luften har gått ut av plotballongen. Og hun skal ha pluss både for det og for å gå nye veier, noe genren sårt trenger.
Hva sitter vi igjen med? Et hederlig forsøk, bedre enn det meste jeg dumper til å lese av krim. Og en bok som hadde vært nesten dobbelt så godt om den var omtrent halvparten så lang.
Åduverden så kjedelig! Klappet igjen boka omtrent halvveis og det med en god følelse. Skrivemåten og historien fenget minimalt. Sa noen bestselger??? Ubegripelig!
Sist sett
