Bokelskere.no

SANDMANNEN AV LARS KEPLER

Første gang utgitt i Norge i 2013.

«Hvis du klarer å legge fra deg Sandmannen etter først å ha begynt, har du nerver av stål» Sitat Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad.

Jeg mener ikke selv at jeg har nerver av stål, men etter å ha lest en god del krim, og sett en del grov kriminalitet i tv-serier, så litt immun har jeg kanskje blitt.

Sandmannen begynner bra, med en god del nerve, men litt utover boken syns jeg den begynner å bli kjedelig. Jeg la fra meg boken flere ganger for å gjøre andre ting, og det er ikke likt meg. Liker jeg en bok, så klarer jeg knapt legge fra meg boken for å lage mat.

Men når jeg har kommet litt over halvveis i boken, så skjer det noe. Det er som forfatteren legger inn et guffent gir, og kryper mer under huden min. Det er så spennende at jeg jager fra side til side for å se hvor historien fører.

Sandmannen er mest ekkel på det psykologiske planet, selv om beskrivelsene av hva morderen har gjort er vonde nok å se for seg.

Før jeg leste boken, hadde jeg lest andre sine anbefalinger av Sandmannen, så det kan være derfor jeg følte den ikke traff meg med en gang. Boken er nemlig skrytt opp i skyene. Så forventningene mine var store.

Etter at boken er ferdiglest, kan jeg jo si at boken innfridde til forventningene. Så dersom du ønsker å lese denne boken, så kommer den seg veldig etterhvert. Jeg fikk ikke lagt meg til å sove før boken var ferdig, og det var sent.

Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril står sammen bak pseudonymet Lars Kepler.

Her er min anmeldelse av Sandmannen (eksten lenke)

Wow. Dette var gøy. Har ikke lest noe av Kepler før, men det kommer jeg definitivt til å gjøre!! Fikk den etterlengtede Harry Hole-følelsen igjen. Og det er en god følelse.... ;)

Femordsomtale: Knalbra krimbok, Kepler kan kunsten!

Fireavsnittsomtale:
Kepler har vært ein krimfavoritt sidan eg ved eit innfall plukka opp Paganinikontrakten i ein bokhandel for litt over to år sidan. Og denne boka er etter min forstand den beste dei har levert så langt.

Joona Linna får nok ein gang ei makaber draps- og forsvinningshistorie å hanskast med. Tilsynelatende umogleg å nøste opp i, men den finske etterforskaren har ei utruleg evne til å setje saman dei minste fragment av informasjon til brukbare spor for etterforskninga. Den umåteleg vakre og veltrente etterforskaren Saga Bauer får like mykje plass som Joona i denne forteljinga. Ho får ei særs utfordrande oppgåve, som blir meir krevjande for henne enn nokon kunne ane. Men ho viser til fulle at ho er rett person for oppgåva.

Forteljinga gjeng føre seg på vinterstid, og det er nærmast slik at ein kan kjenne kulden og uhyggen trenge inn i kroppen medan ein les. Eg har tidlegare kommentert at Kepler nyttar eit særs «visuelt språk», og slik er det også i denne boka. Skildringane er spekka med detaljar som gjer det lett for lesaren å sjå for seg scenene som på eit filmlerret. I det heile er det lett å leve seg inn i historia (og tilsvarande vanskeleg å legge fra seg boka når det er leggetid).

Skal ein pirke på noko, så er det at ikkje alle hendingane i boka har fått ei forklaring når boka er slutt (det er kanskje heller ikkje meininga?) og at det innimellom blei litt i overkant fokus på diverse legemiddel. Men dette hindrar meg på ingen måte å trille høgaste terningkast på denne boka, og samstundes utbryte eit begeistra «Bravo!».

Utrolig spennende og drivende bok. Denne er mer enn vanlig vanskelig å legge fra seg..

Noe usannsynlig handling. Men Kepler skriver alltid godt og spennende, dette er intet unntak.

Denne boken var så spennende at jeg klarte ikke legge den fra meg. Skildringene er meget godt beskrevet, noe som gjør boken veldig fengende, og skummel.

av Lars Kepler (pseudonym). Utgitt 2013.

Det er sol, sommer, fryktelig varmt og lærer-ferie-tapetet er egentlig ganske tomt. Det skulle tilsi at jeg burde komme meg gjennom hele boklista mi på nullkommaniks, men dessverre. Dagene fylles med golf, tennis, bademoro til lands og til vanns, tomat&mozarella-salater og vin. Godt selskap og gode samtaler. Og innimellom litt lite tid til å lese bøker. Ikke at jeg klager, for sommeren til nå har vært super. Men skal jeg få lest noen romaner før de må leveres tilbake på biblioteket, så får jeg vel komme meg i gang. Jeg må bare sove litt først. Se litt på golf på tv. Gå meg en tur i skogen. Hihi..

Men jeg har faktisk lest ferdig en roman. En skikkelig sidevender (?!), en bestselger, nemlig Sandmannen. Takk til kollega Tine for lånet! Det er ikke til å unngå at man har store forhåpninger når man skal lese en roman som "alle" lovpriser når den blir utgitt og det var fint å slette seg selv fra bestillingslista på biblioteket.

Dette står på siden til forlaget Cappelen Damm:

"En ung mann blir funnet på en jernbanebro i Stockholm. Han har legionærsyken og er sterkt nedkjølt. På sykehuset oppdages det at mannen ble erklært død for sju år siden. Han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofre før Jurek ble arrestert av Joona Linna. Jurek ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. Nå må saken gjenopptas, og noen må vinne seriemorderens tillit".

Sandmannen er en veldig lettlest roman. Språket er behagelig, kapitlene er überkorte. Det er lett å lese mye på kort tid. Flere steder er innholdet ekkelt, blant annet på grunn av detaljene som skildres og personligheten til Jurek. Jeg opplever en del av innholdet som urealistisk og litt usammenhengende. Må det skje så mye med så mange folk? Her blir det mye blod og gørr for min del. Likevel er det en underholdende bok og den er absolutt å anbefale hvis man liker thriller-krim. Jeg må innrømme at jeg gleder meg litt til den nye Lahlum-romanen om K2, som skal komme i august. Der er det fint lite blod og æsj. Bok-Karete (blogger) har skrevet en finfin anmeldelse av Sandmannen.

Da er det snart høst og jeg har igjen startet opp å lese / høre bøker.

Da har jeg hørt Sandmannen av Lars Kepler, og jeg ble ikke skuffet. En intens spennende roman. Det var slik at det nesten var umulig å legge iPoden fra seg for å gjøre andre ting enn å høre på lydbok. Boken forteller med en stor intensitet om er seriemorder og om politiets arbeide for å kommen morderen i forkjøpet - og om de metoder som politiet må ta i bruk for å tilnærme seg moderen.- Og boka slutter med at en nå bare går å venter på neste bok fra Kepler

Lark Kepler (pseudonym) skriver fantastiske spenningsromaner. Denne og de tre foregående anbefales på det sterkeste. Vanvittig spennende, skummelt, ekkelt- rett og slett umulig å legge fra seg og man sitter igjen med en rar følelse (grøss) når boken er lukket for siste gang. Les, les, les!