Bokelskere.no

Det store århundret nr 2

Dette er bok nummer to i serien om de tre brødrene fra Osterøy. Boken handler utelukkende om Sverre, den yngste broren, og hans liv som dandy blant den engelske adelen.

For meg ble boken noe ensformig og jeg savnet det drivet som var over bok nummer en, Brobyggerne.

Guillou gjør vel en slags "Forrest Gump" i denne serien om brødrene fra Vestlandet. Leste første boka om bygging av broer og afrikanske eventyr forrige måned og har også bestilt tredje boka på biblioteket. Som alle Guillous helter er Lauritzen-brødrene nesten overmennesker, men de skal jo rekke mye i løpet av ei bok! Og de er til stede, eller nesten til stede ved mange store begivenheter i verdenshistorien. Og slik må det kanskje bli siden bøkene skal handle om et begivenhetsrikt århundre. Jeg ble fascinert av hvordan menneskene før den store krigen ikke kunne forestille seg at det noensinne skulle bli krig igjen(?) Samtidig er det til troendes for undertegnede den nesten romantiske bevegelsen i saueflokken som søkte til slagmarken, og som ikke hadde en sjanse til å returnere.
Kunsten, homofobien, den engelske overklassen som vakler og er i ferd med å bli en anakronisme... Selv om Guillou hopper raskt fra av og til, og noen løsninger er lettvinte så griper han leseren, og lager selvsagt en cliffhanger til neste bok!

Ikke like fengslende som Brobyggerne, men jeg gleder meg til å starte på neste bok i serien.

Bra, men ikke like bra som Brobyggerne! Kjedet meg noen ganger, hadde jeg ikke hørt denne som lydbok hadde jeg nok hoppet over noen sider... Er spent hvordan historien fortsetter for brødrene.

hadde en veldig positiv opplevelse da jeg leste denne boken. Den var vanskelig å legge fra seg.

Liker denne trilogien som mikser historiske tidsskildringer med spennende menneskers historier.

Om boka skreiv forlaget at den skulle føre lesaren inn i bohemkretsar i London – kunst, livslyst og frigjering skulle vere det store gjennomgangstemaet her. Dette verka ikkje so veldig tiltalande på meg sånn med fyrste augekast. Eg er ikkje overvettes kunstinteresert og eg har lese nok bøker lagt til den engelske overklassa – tusen takk.

Men, eg måtte jo ha med noko på ferie so Dandy hamna i sekken ( saman med litt andre ting).Og det angra eg ikkje på. Den er som den foregåande boka i serien om dei tre brørne spanande og fengande, og igjen er det interessant å få ei vinkling der engelskmennene ikkje er dei store heltane. Heller litt inntørka og gamalmodige.

Men diverre har denne boka og dei «feila» som den førre. Det går litt kjapt i svingane til tider, og ein del tilfeldigheiter er litt for utrulege. Og då refererar eg særleg til ein av dei siste – nemleg kven som skyt kven – som ærleg tala var litt for drøy. Det er faktisk ikkje naudsynt å veve alt saman heller.

Dandy er altso ein god oppfyljar i serien, og den ber preg av at her skal det kome endå fleire. Ikkje meg i mot. Eg kan godt rydde plass i bokhylla til den óg eg

Dandy, Jan Guillou.

Joho, juhu, hoho eller buhu, nå er jeg ferdig med Dandy. Er ikke helt sikker på hva passer best av de ordene der – de hører vel med alle tror jeg. Denne andre boka i trilogien var litt mer ujevn enn den første, Brobyggerne. I denne boka følger vi Sverre, den tredje av disse brødrene fra Vestlandet, som etter å ha studert sammen i Tyskland, dro hver til sitt for å drive med hvert sitt. Det kom jo frem i første bok at Sverre var homofil, fikk seg en engelsk kjæreste, sviktet sine brødre, og dro dit sammen med ham til England. Også denne boka tar for seg samme tidsperiode som den forrige – sånn stort sett. Men da sett fra unge utforskende rike intellektuelle homofile sitt perspektiv. Når den forrige boka tok for seg mye teknikk, krig og elendighet, er denne boka en reise i kunst- og kulturhistorien, de homofiles utfordringer i England – overklasseengland. Her er også krig og elendighet, sex og samliv, en tur til Afrika og store tanker om hvordan teknikken vil være med å påvirke verden - både i krig og fred. Guillou skriver veldig godt en parallellhistorie til den første boka, hvor vi nesten støter på handlingen i den første. Den var riktignok litt slakk en stund mot slutten – men for en slutt. Gleder meg masse til tredje og siste bok i denne trilogien om det store århundre.

Glad i Jan Guilliou som jag är blev jag nog lite besviken på den här boken. Hade väntat mig något i stil med föregångaren som jag har läst tre gånger, men en klar läsupplevelse. Skulle nog ha fått högre poäng om jag inte hade läst den första boken först...