Nei og nei. For en skuffelse.
Jeg hadde gledet meg inderlig, ikke minst på grunn av Ingvar Ambjørnsens absolutte anbefaling i VG før påske i fjor.
Du snakker om ikke å innfri.
"Skarp som en ishakke" er totalt misvisende.
Hadde det ikke vært for at jeg befant meg på en lang togreise, vet jeg neimen ikke om jeg hadde fullført.
Jeg FATTER ikke at jeg kan ha så voldsomt forskjellige smak som Ambjørnsen har, men det har vi altså tydeligvis? I anmeldelse hans stod det bl.a.: "Jeg kan ikke huske sist jeg leste en spenningsroman som så til de grader trollbandt meg som denne. Klokken halv fire om natten var det fysisk umulig for meg å lese lenger. Neste morgen sto jeg opp klokken åtte for å pløye gjennom de siste hundre sidene. Mine damer og herrer, noe slikt skjer ikke hvert femte år en gang!"
Vel, på grunnlag av denne anbefalingen, kjøpte jeg to eksemplarer av denne boken; en til meg selv, og en til min kjæreste, så vi begge kunne lese samme bok samtidig mens vi var på reise.
Det ble ingen stor suksess.
Vi leste den begge ferdig, men var begge skuffet. Og ikke minst lei på slutten.
Bøkene irriterer meg enda hver gang jeg går forbi dem i bokhylla.
vet ikke helt hva jeg skal si, jeg var irritert mens jeg leste, men leste den ferdig. En psyk krimtriller, hvor grusomt og manipulerende kan ett menneske bli??
likte ikke boken egentlig, men ...
Denne boka har anmelderkorpsene trykket til sitt bryst og overgått seg selv i honningdyppende superlativer.
Hm, hvorfor føler ikke jeg det samme? Jøss, bevares, - historien er spennende og har et språkunivers som er farget av regnbuen, men.... Jeg gjettet ganske fort hvordan dette hang sammen, og slutten på boka er jeg ikke helt fornøyd med. Begynnelsen lovet meg "wow" og så sitter jeg igjen med "sånn var det ja". Ble slitsomt med alle parantesene og den indre stemmen, så jeg er ikke helt overbevist, - dessverre. Men god underholdning er det jo, - men altså ikke noe "wow", - synes jeg da, og lar terningen lande på en god firer.
En usedvanlig krimbok som overrasket veldig.
Dette er historien om Ekteparet Nick og Amy som tilsynelatende lever det perfekte liv. De er vakre og vellykede og lever et liv som innebærer endel frihet til å gjøre det de har lyst til innen rimelighetens grenser. Dette er de begge tilsynelatende fornøyde med. På deres 5-års bryllupsdag forsvinner Amy. Det er tegn til kamp i leiligheten og etterhvert som dagene går og etterforskningen strider frem så begynner mer og mer å peke i retning at Nick kanskje ikke er så uskyldig? De finner suspekte ting på hans PC og suspekte gjenstander som han har gjemt bort. Til slutt har han bokstavelig hele verden mot seg, sin egen familie, media, politiet, alle dømmer Nick og Amy forblir savnet.
Her får vi oppleve lynsjestemning og forhåndsdømming fra både folkemassene og media og til og med fra politiet.
Dette er noe av det mest fasinerende jeg har lest på veldig lenge. Ikke den beste krimboka jeg har lest men som en psykologisk triller så er den genial og en skikkelig tankevekker på flere plan. Her er vi innom sosiale medier hvor det gjelder å fremstå som lykkelig og vellykket koste hva det koste vil. Her treffer vi folk som seiler under falskt flagg på livets solside mens de egentlig befinner seg på livets skyggeside og som bruker strengt tatt alle midler for å skjule det.
Dette er et skikkelig dypdukk i menneskesinnet. Kan vi egentlig stole på at de vi tror vi kjenner ut og inn er dem vi tror de er hvis de går inn for å skjule sitt egentlige jeg? Kanskje.. Kanskje ikke, uansett døm selv men dette var fornøyelig lesning.
Jeg hørte denne som lydbok og der er det 2 personer som leser, en mann som er Nick og ei dame som er Amy. Nick snakker i nåtid mens Amy snakker i dagbokformat fra de møttes 5 år tilbake og opp til nåtid.
Anbefales
Skuffende bok - etter all lovende omtale. Ble fenget av baksiden og bestemte meg for at DENNE må jeg bare lese. Vel.... jeg leser og leser, men som mannen min sier; når du sovner i boka er den ikke spennende.
Fascinerende og tankevekkende, men for langdryg på slutten.
Jeg skulle ønske jeg hadde samme leseopplevelse som Ingvar Ambjørnsen som ga denne terningkast 6 i VG. Men det hadde jeg ikke. Jeg synes denne var middels spennende, med mange og lange "transportetapper". Et blogginnlegg om min leseopplevelse
Dette var en krim med potensiale. Dessverre innfridde forfatteren ikke. slutten var tam, riktignok uventet men på en slapp måte. Frister ikke til lese mer fra Flynn
Spennende og veldig annerledes krimfortelling. Fortellermåten inndelt i hans og hennes, fortid, nåtid og fremtid lager et spill med følelser og tanker. Kjente jeg ble mektig sint til tider, forurettet, forundret og lei meg på hovedpersonenes vegne. Interessant plot.