Viser 1 til 10 av 95 omtaler
Det er en stund siden jeg leste boka, men glemmer den ikke. Den berørte meg sterkt. Jeg lo, gråt, kjente på karakterenes fortvilelse, på de pårørendes fortvilelse… Hele spekteret. Det er en både fantastisk nydelig og hjerteskjærende vond bok. Jeg synes Jojo Moyes har gjort en strålende jobb.
Jeg måtte ha et avbrekk fra alle krimbøkene jeg hører på, og da kunne jeg ikke valgt en bedre bok. Fantastisk oppbygging av relasjonen mellom Lou og Will, humor og tragedie hånd i hånd. Satt hele tiden og gruet meg til slutten, av to årsaker......
Jeg er nok enig med begge gruppene som kommenterte hos meg. Det er et meget alvorlig tema og det blir ikke gitt tilstrekkelig tyngde i denne boken. Samtidig er dette en meget rørende kjærlighetshistorie av den typen som får deg til å gråte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Etter å ha lest dårlig oversatte kjærlighetsbøker som kan betegnes som strandlitteratur, er det befriende å lese denne kjærlighetsromanen med humor, nerve og godt språk. Jeg lå faktisk våken hele natten for å lese denne, for jeg klarte ikke å legge den fra meg.
Jeg er enig i at temaet aktiv dødshjelp er beskrevet på en noe overfladisk måte, men det er heller ikke hovedtemaet i boken etter min mening. Denne boken handler hovedsaklig om kjærlighet, en kjærlighetshistorie som vekker alle mulige følelser, som oppleves troverdig og velskrevet.
Det jeg elsker mest med boka er galgenhumoren og den sarkastiske humoren mellom hovedkarakterene. Det er slik det er i det virkelig liv også (i alle fall for meg) at for å overleve de mørkeste, vanskeligste stunder, er galgenhumor den beste medisin.
Triviel og forutsigbar, dog underhaldande og lettlesen. Heilt okay underhaldning.
Jeg ble ikke sjarmert av denne boka, som jeg leste for to og et halvt år siden.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt, men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.
Fremdeles ser det ut som boka blir lovprist av mange, noe som er ganske merkelig etter min mening. Men ser også at flere kritiserer den for sin overfladiskhet. Noe jeg er helt enig i. Den virkelige dybden og innsikten mangler.
Denne boken handler om Louisa Clark som akkurat har mistet jobben sin, men med hjelp fra en rådgiver(?) fant hun en jobb. Jobben hennes ble å forsørge en ryggmargsskadd mann, hvor hun skulle se til at han hadde det han trengte, ga han mat hvis han var sulten og passet på at han ikke var ensom. Mannen, Will, var hardt rammet og kunne ikke bevege bena, men så vidt armene. Før ulykken hadde will hatt et godt liv hvor han hadde lyktes godt med jobb.
Da Louisa hadde jobbet hos denne mannen i noen uker finner hun ut at den egentlige jobben hennes er å prøve å oppmuntre Will (den ryggmargsskadde) for å unngå han 1 søke aktiv dødshjelp. Dette var noe Louisa ikke viste da hun søkte eller fikk jobben av moren til Will. Hun bestemmer seg derfor for å vise Will alle mulighetene han har selv om han sitter i rullestolen. Louisa tar med Will på mange utflukter for eksempel til en travbane, vinsmaking og konsert. Selv om hun gjør allt som er i hennes makt til å overtale Will, velger han for det å gå for dødshjelp.
Det jeg likte med boken var at det ikke var så mange hoved personer så man slapp å forholde seg til så mange.
Er bare en flott bok, som rørte ved hjertet mitt.
Sist sett
