Bokelskere.no

Mulig den store feilen her er at denne boka markedsføres som krim. For en krimelsker er den i hvert fall elendig. At løsningen på seriemord og hærverk er at gjerningspersonen er et spøkelse, er i beste fall latterlig. Det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en bok! Ikke syntes jeg den var noe skummel, heller - mer komisk.
Språklig byr boka på lite å glede seg over etter mitt syn, enten den nå skyldes forfatter eller oversetter. En oversetter av krim og skrekk bør minimum beherske forskjellen på hang og hengte.
Det jeg synes er bra med boka, er skildringene av ulike steder på Island, og utviklingen i de 2 parallellhistoriene fra nåtida - hvordan de gradvis får tangeringspunkter, og hvordan saken med sønnens forsvinning til slutt løses.

Ikke den beste av Y. Sigurdardóttir.

Oppussing står på programmet for tre kreative mennesker. Disse menneskene har som prosjekt å pusse opp et gammelt hus på en øde fiskerøy. Men det blir ikke like hyggelig som de hadde sett for seg. På øya skjer det skremmende og mystiske ting. De har på følelsen av at de ikke er helt alene likevel. Og i huset de pusser opp opplever de rare ting. Spøker det eller er det noen andre på øya som har gjemt seg?

Jeg blir aldri lei av å lese bøker som inneholder overnaturlige elementer. Det er alltid fascinerende. Men siden jeg har lest mange bøker i den sjangeren, stiller jeg vel høyere krav enn det jeg er klar over selv. Oppgjennom årene har jeg lest mange grøssere og sett mange grøssere. Dermed kjenner jeg til mange av de typiske kjennetegnene. Og jeg er alltid ute etter litt originalt innhold i slike bøker, noe som er vanskelig å finne siden mye er av det samme.

Yrsa Siguardardóttir har jeg lest en bok fra før: Den som graver en grav, som jeg leste i 2010. Den ga meg mersmak til hennes bøker. Derfor var jeg meget spent på Jeg vet hvem du er, og har også boka Aske på vent i hylla. Jeg hadde lest mange positive omtaler angående Jeg vet hvem du er, og derfor var forventningene skyhøye. Den skulle visstnok være veldig skremmende og uhyggelig. Kategorier jeg liker veldig godt. Det er bare så synd at jeg ikke er spesielt lettskremt. Så det var ingenting i boka som satte igjen noen spor. Torde fint å slå av lyset om kveldene.

Grunnen til at jeg brukte flere måneder på å lese ut Jeg vet hvem du er, er ikke på grunn av at jeg leser tregt, men det var alltid andre bøker som fristet mer, så den ble alltid utsatt. Jeg er glad for å ha lest Jeg vet hvem du er, men likevel ble jeg sittende igjen med en liten skuffelse. Jeg hadde nok forventet meg noe mer, men vet ikke helt hva. Innholdet ble for vanlig for meg innenfor bøker jeg leser ofte. Savner bøker som skiller seg ut i den sjangeren.

Det var et slit å komme gjennom denne boka. Den engasjerte meg ikke, og i tillegg synes jeg at oversettelsen var dårlig.

Elsket denne boka, spennende fra begynnelse til slutt. Perfekt for den som liker litt "fra den andre siden", fikk både frysninger og låste ytterdøra mens jeg leste denne! Anbefales :))
Glede meg til hennes neste bok som eg bestilte i dag :)

God krim. Ei av dei definitivt skumlaste bøker eg har lese, håra reiste seg på ryggen og eg var mørkredd i dagesvis etterpå! Ikkje for dei aller sartaste sjelene.

Klarte nesten ikke å legge denne fra meg. Herlig skummel bok fra Island. Mener å ha hørt at denne skal filmatiseres.

Skikkeleg spennande og skummel trass i dårleg språk og usannsynlege løysingar

Jeg klarer ikke å bli ferdig med denne boka. Jeg fikk den anbefalt av ei venninne som syntes den var såå bra og hun sa jeg måtte lese den. Jeg har ikke oppdaget det samme som henne. Jeg tror jeg har manglet rundt 50-70 sider i en uke, jeg leser i den hver dag, men det virker som om jeg aldri blir ferdig.

For meg var ikke dette en god grøsser/krim. Det mangler mye for at denne scorer noe særlig hos meg. Men hver sin smak.

Har foreløpig bare kommet meg gjennom ca 1/3 av denne boka, men allerede etter første kapittel merket jeg at denne vil jeg rett og slett ELSKE!! Nå er jeg bombesikker. Den er grusomt skummel på den perfekte måten. Det øde landskapet, de interessante karakterene og de forferdelig (BRA!!!) fryktelementene gjør denne boka til den ideelle krimopplevelse. Anbefaler denne til alle som elsker krim, bra skriftspråk og som liker å bli livredde! :)

Dersom du er ute etter ei spennande bok med mørk stemning, samt har sans for det overnaturlege, er dette boka for deg.

Jeg vet hvem du er vert marknadsført som ei krimbok, men det er ho ikkje. Dette er ein grøssar/thriller, - og som skapt for å bli filmatisert. Noko som òg skal gjerast, om eg forstår rett.

Boka er godt oppbygd. Handlinga vekslar mellom to historiar som ikkje ser ut til å ha noko med kvarandre å gjera, - men som lesar skjønnar du at det er ein samanheng mellom dei.

I den eine historia som vert fortald, møter me tre unge menneske som har skaffa seg eit gammalt hus i ei fråflytta grend heilt nord på Island. På Hesteyri, ein plass utan veg og utan straum, skal dei setja i stand huset slik at det kan verta gjestgiveri. Men huset er ikkje som forventa, for å sei det slik. Her er knirking, skuggar, gravkrossar, ond barnelatter... og mobilar som plutseleg er utlada. Det vert ei klaustrofobisk og etter kvart marerittaktig stemning.

I parallellhistoria føl me psykiateren og profileraren Freyr, som via eit oppdrag kjem på sporet av sonen sin som forsvann sporlaust for tre år sidan. Saman med etterforskar Dagny finn Freyr merkelege band mellom denne forsvinninga og ein annan gut som vart vekke for seksti år sidan.

I annakvart kapittel handlar det om hendingane i det øde Hesteyri og i "sivilisasjonen" der Freyr held til. Forfattaren har lagt ein cliffhanger i slutten av kvart kapittel, på den måten vert boka ein pageturner.

Forventningane eg hadde om ei spennande krimbok, vart ikkje innfridde. Som sagt vert boka marknadsført som krim, og fyrste halvpart av boka gjekk unna i ein fei for denne lesaren. Men så - då det gjekk opp for meg at boka handlar om spøkelsar og heimsøkte hus og andre uforklarlege ting, måtte eg stoppa opp litt. Eg vart faktisk irritert, fordi eg som regel vil ha ei rasjonell forklaring på hendingane i ei bok. Men - siste halvdel av boka vart òg - litt motvillig - lese, fordi eg ville sjå korleis forfattaren drog det heile i land. Og slutten er "grei nok", sjølv om ikkje alle trådar vert nøsta opp i.

Jeg vet hvem du er har ei gjennomført mørk stemning og spelar på kjende grøssarelement. Eg hadde likevel ikkje problem med søvnen då eg las boka på senga. Men det er vel fordi eg ikkje trur på spøkelsar.

Eit anna irriterande/irrasjonellt moment i boka: Dersom ein skal reisa til ein plass utan straum for å rehabilitera eit hus, ville det vel vera naturleg å ta med eit straumaggregat? Og rikeleg med stearinlys?