Dette var ei god krimbok. Den er spennende, om brutale folk uten at den går i detalj på brutaliteten og volden. Snedig plott og jeg likte slutten.
Endelig en kriminalroman med en litt snedig og plausibel slutt! "Snill krim" med lite skildringa av vold eller overgrep. Mafiaskildringer som gir litt The Sopranos-følelse.
Denne likte jeg godt! Syntes handlingstrådene sprikte for mye i begynnelsen, men de ble samla på en god og troverdig måte. Interessante karakterer og gode miljøskildringer, jeg følte både på Fredrikstad- og New York-stemninga. Må lese flere av disse!
Fikk anbefalt denne bokserien og første bok skuffet ikke. Og jeg kaster meg nok fort over neste bok.
Kjip. Hørte den på lydbok som en del av Popsugar sin bokutfordring, under punktet "en bok fra ditt fylke". Liker ikke krim, men ville prøve. Klassisk klein norsk/skandinavisk krim med alle elementene på plass:
Middelaldrende gretten mannlig hovedperson som kaller 50% av de andre karakerene med etternavn. Hadde vært fint om personen som leste boka kunne hatt dialekt da ingen i Østfold sier "Hvaler" med tynn L. I mellom kapitlene hadde de trykket inn litt klein "krimmusikk" rett fra NRK P1s hørespill fra 80-tallet.
Jag har ju läst den här en gång förut innan jag började med att vara med här, och trots att jag fullkomligt älskade bok nr 2 så var den här inte särskilt bra. Jag började i alla fall att tänka på en massa saker som inte hängde ihop med boken och blandade ihop alla maffiosos. Märkligt men trevligt att bok nr två var (enligt min åsikt) så otroligt mycket bättre!
Syns dette var ei heilt midt på treet bok. Lettlest krim: ja. Delvis intrikat intrige: ja. Likevel klarer eg ikkje å sei at det her var veldig spanande. Eg likar den parallelle handlinga mellom San Francisco og Noreg - den er brukt på ein god måte og får bygd opp litt spaning, men eg føler at enkelte av elementa er litt for openbare ganske tidleg i historia og det øydelegg litt for resten av boka. Karakterane er heller ikkje skrive slik at eg føler eg får noko forhold til dei.
Og, ein ting som irriterer meg: språket. Eksempel: "timet" er skrive "taima", eitt sted blir ordet "decocket" brukt om å avsikre eit våpen, og gjentatte gonger blir det skrive at hendene er "knebla" bak ryggen. Du er knebla for munnen, men bunden på hendene. Føler ting har gått litt rakst i språkvasken. Noko som er synd, for det blir så fort lagt merke til og forstyrrer lesaren.
Svak krim. Lillyhammer i Fredrikstad.
En god krim, som skjer både i Fredrikstad og New York . 2 parallell historier som begynner i New York på 1960 tallet.
Midt på treet for meg. Klarer ikke leve meg inn i personene og handlingen. Likevel har j begynt på nr to, ofte jeg liker bøkene bedre ettersom jeg blir kjent med personene over tid.