Viser 1 til 10 av 13 omtaler
Dette er en super bok. Den anbefales både spillere og ikke spillere.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg skal begynne med to tilståelser:
Jeg kan ingenting om åttitallet. For det første var jeg ikke født, for det andre har epoken aldri interessert meg noe særlig. Kort sagt er mine kunnskaper om åttitallskultur på bunnivå.
Jeg kan ingenting om spill. For to år siden begynte jeg å spille World of Warcraft, men ingenting annet jeg har forsøkt å spille, har vært noe særlig interessant. Jeg har aldri vært en gamer. Jeg har aldri deltatt i rollespill i form av kort.
Den eneste grunnen til at jeg leste denne boken, var fordi noen på biblioteket anbefalte den til meg. Og jeg elsket den! Jeg ble fullstendig sugd inn i dette universet, og det var en annerledes og samtidig fantastisk opplevelse og lese en bok der mesteparten av handlingen er virtuell.
Høyrte denne på lydbok, på engelsk. Opplesaren gjorde ei umake jobb, stor innleving og bra underhaldning.
Eg har lita erfaring innen fantasy-sjangeren, som denne boka nok faller under, og vil dermed vær litt forsiktig med kva eg seier ifbm sjangeren. Kan likevel seie litt om korleis eg oppfatta og opplevde boka.
Engasjerande og originalt plott. Vi er i framtida, som er ganske dyster mtp verdas tilstand, og kanskje er det nettop derfor folkene ikkje lever så mykje i den ordentlige verda men heller lever i cyberspace via programmet Oasis. Her foregår ei jakt etter eit sølvegg, glymt bort av Oasis si utviklar/eigar som har døydd og valgt å etterlate dette egget som arven sin. Houvedpersonen er ein av mange som leiter etter egget og vil følgjer hans jakt og komplikasjonane som oppstår.
Eg ville nok likt boka endå betre dersom eg var ein "gamer" med meir kunnskap om mellom anna Doungens and Dragons. Likevel er eg berd nok til å ta dei fleste referansene, og dei er det mange av. Til tider litt i overkant. Vi er i år 2044 og referansene tilbake til 80-tallet blir det litt vel mykje av. Eg skjøner greia, eg forstår at det fenger mange lesare , at det er artig å hugse tilbake til commadore 64, ACDC og pac man. Eg syntes og at det er artig med nostalgi. Likevel blir det i overkant mykje, og eg tenker også litt på at det er rart at ein atten år gamal gut i 2044 er så opphengd i 80-tallet. Syntes også at det til tider blir for mykje forklaring av teknikaliteter. Når teknologien blir forklart via handlingen og karakterens bruk, blir det ein naturleg del av historia. Men tidvis er det som om sjølve fortelling blir satt på pause mens det forklares ein rekke ting ... og nettopp det kunne vore løyst på ein betre måte, trur eg!
Elles blei det til tider litt vel mykje av det gode, litt i overkant mykje gaming
Men , dette er pirking. Boka er absolutt leserverdig og gav meg mers+mak kva fantasy-sjangeren gjelder. Og, hadde eg våre ei sann speleentusiast ville eg nok trilla ein femmer, men for min del blei det altså litt for mykje til tider. Vil dermed påpeke at firaren er ein sterk ein. Ein fire pluss, med stor P.
Dei fleste liker historier om ein askeladd som vinn prinsessa og halve kongeriket mot alle odds. I denne boka heiter askeladden Wade Owen Watts, i staden for å rote i aska så gøymer han seg vekk på vaskeromet i den råtne slum-boligen til tanta si, der han allernådigst får bu, for å få halde på med PC i fred og ro.
Året er 2044, verda er råka av energikrise, økonomien har kollapsa, og folk flest har eit møkkaliv. Heldigvis finnest det ein virtuell røyndom, OASIS, der Wade gjeng på skule når han må, og ellers nyttar all tid til å drive skattejakt. Det har seg nemleg slik at skaparen av OASIS, som nyleg er avliden, har offentleggjort (post mortem) i ein videosnutt at det er bygd inn ein serie utfordringar som skal leie fram til ein gigangisk skjult skatt, eller «påskeegg», i denne virtuelle verda. Ein viktig føresetnad for å løyse dei ulike utfordringane er at ein er god i gamle dataspel. Enter Askeladd.
Boka er ein gedigen hyllest til 1980-talet, og spesielt til alt som har med arkade-spel og PC-spel å gjere. Eg var sjølv ein frisk og kjekk ungdom i ’80-åra, men det overraska meg kor lite av dei nostalgiske referansane som traff meg. Dette skuldast nok i stor grad at eg ikkje hadde pengar til å spele på arkade-spel, og heller ikkje så ofte anledning til å reise til stadar der slike spel var å finne. (Slike stadar var kjenneteikna av at det fantest lyskryss og bygningar med rulletrapp, og var alminneleg kjent som «by».) Langt mindre hadde eg pengar til å skaffe meg spelkonsoll eller PC. Når musikken eg høyrde på i tillegg stort sett var litt på sida av det som presenterast i boka, så blei graden av attkjenning litt lavare enn eg hadde vona.
Eg las denne saman med den dystopiske lesesirkelen, artig med slike diskusjonstrådar. Miljøet i boka sin røyndom er rett nok av dystopisk karakter, men eg er usikker på om det er rett å klassifisere boka som dystopi sidan det aller meste av handlinga gjeng føre seg i eit virtuelt miljø. Science fiction passar heller ikkje heilt. Men båsen er ikkje så nøye, boka er for all del god likevel, det er eit interessant plot, og eg kosa meg veldig med den. Det skal for øvrig lagast film av boka, det skal bli moro å sjå den når vi kjem så langt.
Fantastisk bok! Fantastisk historie med et hav av referanser til en tid da TV-spill var noe helt annet enn det er nå. Anbefales!
Det er lenge siden jeg har kost meg så godt med en bok. Hørte den som lydbok, lest av Wil Wheaton, og det anbefales! Han tilførte karakterene masse sjarm og personlighet.
Jeg er nerd, og denne boken tok meg gjennom store deler av barndom og ungdomstid igjen på en brilliant måte :)
Intenst spennende, klarte ikke legge fra meg denne! Tankevekkende og morsom.
For en utrolig morsom, smart og ikke minst gjennomført roman. Jeg er imponert over alle detaljene og referansene som er tatt med uten at det blir masete eller kjedelig. Selv er jeg født i 1980 og har dermed opplevd hele tiåret som først og fremst hylles i denne boken, men jeg må innrømme at det er mange av referansene jeg ikke tar. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å la seg underholde av boken uten å ha et forhold til 80-tallet da jeg tror den appellerer til nerden i oss alle. Jeg kan bare forestille meg hvor moro dette er for de som har et sterkere forhold til flere av 80-tallets filmer, TV-serier og aller helst dataspill der jeg har minst å fare med. Dette er absolutt underholdning på høyt nivå, ideen er spennende og jeg lar meg rive med. Det er i grunn en stund siden jeg har hatt det så morsomt mens jeg leste en bok og jeg merket at jeg gruet meg til at den skulle ta slutt selv om den etterhvert var så spennende at jeg bare måtte komme meg videre. Jeg ble vel ikke revet med i boken fra første side, men etterhvert i aller høyeste grad.
I motsetning til en del andre dystopier synes jeg ikke boken er like mørk og heller ikke at samfunnskritikk er det essensielle. I det at mange lever livet sitt mer og mer online ligger det en viss parallell til vårt samfunn og også energikrisen som har slått til, men jeg synes det er mer som en bakgrunnshistorie som rettferdiggjør at historien skjer inne i OASIS i denne sammenhengen. Selv om OASIS virker forlokkende også for leseren, ser vi at dette ikke er virkelig og aldri kan erstatte ekte menneskelig kontakt. Denne boken har derimot det meste en bok som i hovedsak skal underholde bør ha. Den har spenning, vennskap, kjærlighet, et godt plot, karakterer å bli glad i og en dose humor. Det aller beste med denne boken er likevel at forfatterens lidenskap for det han skriver om skinner gjennom på hver eneste side. Det er tydelig at han både kan det han skriver om og ikke minst brenner for det. Det er også en hyllest til alle nerder og jeg føler jeg er med på laget;-)
Dette er ikke gitt ut som en ungdomsbok, men den fikk i 2012 YALSAs Alex Award for bøker med spesiell appell til unge lesere. Den kunne nok like gjerne vært en ungdomsbok, men da hadde nok mange voksne leserne gått glipp av den. Forhåpentligvis går ikke potensielle unge lesere glipp av den nå.
Omtalen ble først publisert på bloggen Så rart
Sist sett
