Viser 11 til 20 av 24 omtaler
Da har jeg også lest Divergent. Det virker som om alle andre har lest den for lenge siden, men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg har hatt veldig mye annet jeg har valgt å lese i stedet. Boka ble veldig populær da den kom ut i 2011, og har blitt gitt ut på norsk med samme tittel. Boka har til og med blitt film! Så det er ikke så veldig rart at jeg har følt at jeg er den eneste som ikke har lest Divergent. Men nå har jeg det, og jeg likte den veldig godt; den var vanskelig å legge fra seg.
Ideen rundt samfunnet som blir beskrevet i Divergent fascinerer meg. Samfunnet er delt inn i fem fraksjoner. Erudite, Amity, Dauntless, Abnegation og Candor. Hver av disse fraksjonene setter pris på en spesiell egenskap hos sine medlemmer. Erudite setter pris på kunnskap, Amity på vennlighet, Dauntless på mot, Abnegation på uselviskhet og Candor på ærlighet. Hver av gruppene synes jeg tar det litt for langt, og jakten på disse egenskapene blir nesten manisk. For eksempel har ikke folk i Abnegation lov til å se seg selv i speilet; det blir sett på som forfengelig... De forskjellige fraksjonene gjør forskjellige jobber i samfunnet, og samfunnet kan ikke fungere uten noen av dem. I tillegg har man de fraksjonsløse. De som lever utenfor samfunnet, og det er dem som må gjøre alle drittjobbene. Å bli fraksjonsløs blir sett på som verre enn døden...
Jeg hadde hørt veldig mye om Divergent. Likevel var ikke boka slik jeg hadde sett for meg. Den minnet meg egentlig litt om The Maze Runner; begge bøkene inneholdt mye trening. Ellers så var de veldig forskjellige. Ellers er Divergent en typisk dystopisk roman. Det er et fryktelig styresett som hovedpersonen og hennes venner gjør opprør mot. Omtrent...
Hele første boka handler om Tris (Beatrice) innvielsestest. Hun har blitt gammel nok til å bestemme hvilken fraksjon hun vil bli medlem av, men for å bli medlem må man gjennom en innvielsestest. Jeg likte det godt og synes hele systemet var ganske kult, men det hørtes slitsomt ut! Uff... Jeg hadde ikke overlevd, tror jeg.
Tris møter Four ganske tidlig i boka. Jeg hadde dessverre fått spoilet hvem Four er, og derfor var det ikke spennende for meg å finne ut av det. Men selv om jeg visste hvem han var, var det interessant å lære mer om ham som person. Han var ikke helt som jeg hadde forestilt meg ham... Men jeg likte forholdet mellom ham og Tris. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til hvordan det kom til å utvikle seg mellom dem; det er litt for vanlig i ungdomsbøker. Likevel likte jeg å lese om dem.
Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå videre for Tris, Four, Caleb; Tris' bror, og de andre. Jeg har allerede begynt å lese bok nummer to, Insurgent, og den siste boka, Allegiant, står klar i hylla mi.
Jeg anbefaler å lese Divergent hvis du likte bøker som The Maze Runner og The Hunger Games.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Spennende plot og en veldig interessant hovedperson!
Dystopia. Menneskene inndelt i sektorer, for ulike mennesketyper. Hvilken skal màn velge - ble det riktig. Liten kjærlighetsgreie også.Filmatisert
Denne boka kjøpte jeg i Oslo, da jeg var med klassen på tur til Eidsvoll og Stortinget. Jeg har ikke hatt boka så lenge, men jeg føler at den har stått i hylla altfor lenge. Det er en fantastisk bok. Hvorfor har jeg ikke oppdaget boka tidligere? Jeg fant ut om boka på grunn av filmtraileren som går nå. . . Filmen ser så spennende ut, så jeg måtte bare lese boka først. Da var det jo bra at jeg hadde den stående i hylla.
Boka handler om Beatrice Prior, eller Tris som hun heter i mesteparten av boka. Samfunnet som Tris lever i, er delt i fem grupper, eller factions som det heter i boka. Alle gruppene har en type mennesker. Samfunnet lagde gruppene, for de sa at det er ikke om du er svart, hvit eller asiater, som får folk til å gå i krig. Det er de forskjellige "personlighetene".
Abnegation: De uselviske. De skylder på egoisme, og alle som tilhører Abnegation må alltid tenke på andre framfor seg selv. De får heller ikke lov til å se seg i speilet så ofte heller. Man må ikke tenke på seg selv, når man tilhører Abnegation.
Candor: De ærlige. De skylder på falskhet og bedrag, og alle som tilhøre Candor må alltid si sannheten. Alle fra Candor må være åpne, og de mener at hvis du sier alt om deg selv til andre, har du ingenting å lyve om.
Erudite: De kunnskapsrike. De skylder på uvitenhet og alle som tilhører Erudite må vite mest mulig. Jo mer kunnskap man har, desto bedre. Alle fra Erudite elsker å lese, og de bruker mye av tiden på bøker.
Dauntless: De modige. De skylder på frykt og feighet, og alle som tilhører Dauntless blir trent opp til å takle sin frykt, og bli gode til å holde seg rolige under skremmende omstendigheter. Dauntless er egentlig hæren til det som en gang var Chicago.
Amity: De fredfulle. De skylder på krig og slåssing, og alle som tilhører Amity får ikke lov til å slåss. De er demokratiske, og snille. De er nøytrale blant alle. De er lojale, og de tilgir.
Alle som fyller 16 må gjennom en test for å finne ut av hvilken gruppe de hører til. Selv om du tar testen, kan du selv velge hvilken gruppe du vil gå til. Testen sier bare hvilken som passer best. For vår heltinne Tris blir dette et vanskeligere valg enn for folk flest, og det kommer til å avgjøre resten av livet hennes.
Jeg elsker denne boka. Samfunnet Veronica har funnet på er så fascinerende.
Dystopi er veldig "inn" nå for tiden, og jeg vet at mange sammenligner denne boka med The Hunger Games. Men det er ikke så mye likt med bøkene. Det eneste som er likt, er at hovedpersonen er en jente. Ellers så er det jo helt forskjellige samfunn. Kanskje ikke de mest behagelige samfunnene å leve i, men de er ikke like.
Men jeg måtte jo sammenligne bøkene for det. Jeg synes at Veronica har planlagt boken sin mye mer enn Suzanne. Alt virker litt mer planlagt, og det er mye mer man får vite om hvordan samfunnet blir styrt. Jeg elsker The Hunger Games også, men samfunnet i Divergent virker litt mer troverdig.
Men jeg synes begge bøkene er like gode, og synes ikke at folk skal klage på at Veronica har stjålet noe fra The Hunger games, for det har hun nemlig ikke. Ikke noe viktig i hvert fall.
Hovedpersonen "Tris" er veldig selvstendig, og hun hater å vise svakhet ,og hun liker ikke at andre personer sier at hun er svak bare fordi hun er liten. Hun vil ikke at folk skal undervurdere henne, men noen ganger kan det være til hennes fordel. Jeg liker veldig godt Tris fordi hun trenger ikke noen for å komme seg fremover i livet. Hun kan være selvstendig.
Jeg bare elsker denne boka, og gleder meg til å se filmen en eller annen gang. Håper bare ikke den skuffer meg. . .
Se også her!
Varmt anbefalt av mine "litt" yngre venner, og helt klart veldig underholdende. Jeg har lest en del bøker/serier av samme ungdom/ung voksne sort, og dette er helt klart lesbart uten å være helt i tetsjiktet når det gjelder apell utover målgruppen. Historien høres litt for kjent ut, - innimellom tok jeg meg i å lure på om jeg allerede hadde lest utdrag - og noen av klisjeene er litt for tynt kamuflert, men alt i alt er det ingen tvil om at jeg leser neste bok også.
En nokså typisk ungdomsbok hvor hovedpersonen har spesielt gode egenskaper og det allerede fra starten av defineres ganske klart hvem som er "bad guys". Boken er for øvrig fylt av spenning og driv, noe som selvsagt gjør leseren nysgjerrig på seriens andre og tredje bok.
Wow! Denne boka er fantastisk, og jeg er så utrolig glad for at jeg leste den. Den minte meg om Hunger Games, og av en eller annen grunn The Host. Likte du en av disse bøkene? Kjør på, og jeg lover deg at du ikke vil angre! Jeg slukte boka, og kan ikke vente med å lese neste bok. Har seriøse #bookfeels her ❤️
Jeg hadde denne og Insergent stående i bokhylla i et helt år før jeg bestemte meg for å lese de. Det som motiverte meg var at traileren til filmen hadde kommet ut, men istedenfor å se traileren lovte jeg meg selv å lese Divergent først, og nå... vel, jeg er godt på vei i Insurgent. Med andre ord falt denne boken veldig i smak!
Beatrice, eller Tris som hun til slutt kaller seg selv, lever i en dystopisk verden satt i fremtidens Chicago. Samfunnet er splittet i "factons" som er bestemt etter hvilken personlighetstype du har. Disse personlighetstypene er Abnegation, de uselviske, hvor Tris stammer ifra. Så har vi Candor, de ærlige, Amity, de fredelige, Eritude, de intelligente, og Dauntless, de modige. Hver faction blir drevet av det de mener er det som holder et samfunn sammen, så Amity tror på fred, Dauntless mener det er mot, og Abnegation mener det er godhet og det å sette andre først osv, osv. Noen av factionene er ikke på godfot med hverandre, så skifter du f.eks fra Abnegation til Eritude under valgseremonien, vanærer du familien din. Så du mister så godt som alt om du bytter faction - både levemåte, hvordan du ser deg selv, og hvordan du må forholde deg til andre. De sosiale kodene er helt annerledes fra faction til faction, noe som er interessant å lese om.
For å finne ut hvilken faction du tilhører må du gjennom en test når du treffer en viss alder - noe som ser ut til å være 16-ish i følge bøkene. Boken starter med at Trish skal undergå dette, og vi skjønner fort at hun kommer til å ta et utradisjonelt valg i forhold til resten av ungdommene fra samme faction. I 99% av tilfellene går testen som planlagt og du vet hvor du skal, men om du ikke passer inn i noen av rammene til en viss faction er du det de kaller Divergent - en trussel for samfunnsmodellen, da er du uønsket, farlig, lederne vil ikke vite av slike tilfeller. Ikke overraskende er Tris en av disse, noe som gjør hverdagen utfordrende.
Det er vel ikke tilfeldig at samfunnet er i ferd med å falle sammen i fult kaos samtidig som vi blir introdusert for Tris og gjengen, så det er mye action og tragedier underveis. I tillegg treffer vi en kjekk fyr, og han finner fort ut hva Tris er. Er han å stole på da? ;)
Med andre ord er dette (heldigvis) en serie med en sterk kvinnelig hovedrolle. Det er tragedier, det er action, det er angst, det er romantikk og livene til karakterene skifter ganske brått ut i boken. Det er en god pageturner som underholder deg side fra side, og det var godt for meg å komme inn i bøkenes verden igjen da jeg har vært litt "bokdeprimert" i det siste. Denne peaket interessen min igjen, og jeg anbefaler den til alle som liker denne type bøker.
I denne boka, som er den første i en planlagt trilogi følger vi Beatrice og hennes fraksjonsfeller gjennom opptaksprøvene for å bli fullverdige medlemmer av Fryktløs. Samtidig blir vi kjent med det samfunnet som har blitt skapt «en gang i fremtiden». Det skal vise seg at de gode tankene bak fraksjonsinndelingene ikke er så geniale likevel, da noen mennesker alltid vil gjøre hva som helst for å få makt og innflytelse.
Igjen en ungdom/crossover-serie som jeg liker veldig godt… Man kan bli skeptisk når den ene historien etter den andre dukker opp – og selv om de alle forsåvidt handler om de grunnleggende ting, som mellommenneskelige forhold, kjærlig (fortrinnsvis den første, gryende forelskelsen) og de kvaler man lider når man står på terskelen mellom barn og voksen – så tar jeg meg i å leve meg ordentlig inn i disse historiene, heier på de gode og ønsker de onde pokker i vold. Jeg tror det er slik fordi historiene grunnleggende sett er så enkle – det handler om oss alle, selv om settingen rundt historiene er annerledes.
Les alle mine omtaler på ritaleser.com
Sist sett
