Hva gjør man når man mister nesten hele familien i et brutalt mordmysterium?
Hovedkarakteren Libby Day er en voksen, utmattet og kronisk depressiv kvinnemenneske som mistet nesten hele familien i en makaber mordsak. Som liten jente opplevde hun en natt sitt livs verste mareritt. Nesten hele familien hennes blir slaktet og broren hennes er siktet for å stå bak. Som voksen blir Libby kontaktet av en syk gjeng som kaller seg for The Kill Club. De har stor interesse for store, berømte drapssaker og av en eller grunn føler de at Libbys bror, Ben er uskyldig dumt. Kan de overtale Libby til å hjelpe til med å løse saken med en liten slant med penger og finne ut om Ben virkelig er drapsmannen eller om det er noen andre? Det er ingen hemmelighet at Libby sliter økonomisk og hun påtar seg saken og det drar henne inn i enda en mørkere verden. Kommer hun til å finne klare svar om hva som egentlig skjedde den brutale drapsnatten?
Det er ikke ofte at en bok irriterer meg så mye at jeg vil slenge den rett i veggen og bare la den ligge på gulvet. Men selv om denne boka irriterte meg voldsomt på mange måter så gjorde jeg ikke det. Jeg vil ikke slenge bøkene mine i veggen eller andre steder. Bøker er bøker. De havner i hylla enten jeg liker dem eller ikke. Klarer ikke å gi bøker så dårlig behandling - selv ikke denne. Bøker er en viktig del av livet mitt som klarer å hjelpe meg gjennom gode og dårlige perioder på et eller annet merkelig vis, så ingen bøker fortjener slik behandling.
I år har jeg lest to bøker av Gillian Flynn; Gone girl (norsk tittel: Flink pike), og Mørke rom. Gillian Flynn har blitt hedret som verdens nye thrillerdronning i litteraturens verden, og jeg begriper ikke hvorfor. Ingen av de to bøkene bergtok meg. Om det er på grunn av at jeg har lest mange lignende bøker fra før, vet jeg ikke, men syns ikke at bøkene hennes er så originale som mange hevder. Men jeg har i hvert fall lest to bøker av henne og syns jeg har grunnlag nok til å gi opp en forfatter da. Å gi opp en forfatter etter bare kun en bok er for dårlig, men hvis man ikke liker hverken to eller tre av bøkene av samme forfatter, hvorfor fortsette da?
Mørke rom var ingen stor leseopplevelse for meg - snarere det motsatte. Sidene var nesten klistret med lynlim. Jeg slet med å bla meg videre i det hele tatt. Hverken personene eller selve historien fenget meg noe særlig og jeg mildt sagt gledet meg til å bli ferdig med boka. Så dette er den andre og siste boka av Gillian Flynn for min del. Sorry. Man kan ikke like alt.
Mørke rom er ei bok full av dyster stemning, tragiske hendingar og mørke sinn.
Libby Day er forteljarstemme og hovudperson i boka. Som 7-åring var Libby vitne og einaste overlevande i ein dramatisk familietragedie. Mor og to søstre vart myrda i noko som såg ut som satanistisk motiverte drap. Libby sjølv klarar å rømme frå gjerningspersonen. Seinare vitnar ho i retten mot sin eigen bror Ben, den gongen 15 år gammal.
Tjuefem år etter er Libby blakk, einsam og forsatt prega av hendingane frå den gongen, både psykisk og fysisk. Ho møter ei gruppe kalla "Kill Club" som meiner broren er uskuldig dømd. Omsider prøver Libby no å finna ut meir om kva som verkeleg skjedde den gongen familien hennar vart myrda. Finst det andre vitne? Andre mistenkte? Kva var det ho sjølv såg og høyrde den skrekkelege natta?
Dette er ein veldig god thriller med interessante og spesielle karakterar, - og med ei svært gripande og overraskande avslutning.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
Midt på treet-krim. Ingen "page-turner" syns jeg. Betegnelsen thriller passer ikke helt, holdt ikke pusten en eneste gang under lesingen. Rett og slett ikke så spennende, men fin vri på plottet.
Her er min bloggomtale av boken:
Bokbloggeir om Mørke rom
Utrolig sterk og spennende bok. Den sitter i meg lenge.
http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/12/raasterk-krimmorke-rom-av-gillian-flynn.html#more