Vanligvis liker jeg best å finne ut selv hvem som er den skyldige. En skikkelig "Who Done It" er noe jeg elsker. kanskje litt gammeldags slik.
"Fasandreperne" er ikke slik. Vi blir fortalt nok så tidlig hvordan det hele henger sammen. Men underlig nok blir det spennende likevel.
Skal jeg har noen innvendinger, må det være enda en underlig, litt asosial kriminalbetjent som står utenfor det gode selskap men likevel leverer glimrende resultater.
Dette er litt utbrukt.
Nå må jeg bare passe på å ikke lese meg lei på forfatteren.
Den fellen har jeg gått inn i litt for ofte...
En fantastisk bok! Lurer på om dette er den beste kriminalromanen jeg har lest- enn så lenge!:)