Nesbø skriver bra, men det er ett eller annet som svikter på veien fram mot løsningen på denne krimgåten. På samme måte som i Flaggermusmannen. Man sitter litt med en følelse av at Harry Hole er en norsk James Bond - la gå at han er alkoholisert og rufsete, men det er noe med skurkegalleriet, og kanskje hvor handlingen finner sted (Australia i første Hole-bok, Thailand nå), som likevel gjør dette til en litt plaget James Bond i Daniel Craig-tapning.
Noe av det som er morsomt med å lese Nesbøs Harry Hole-bøker for første gang i 2013, er hvordan man kan se tidsaktuelle hendelser, personer og fenomener litt retrospektivt. At det er mulig å sjekke mobiltelefonen for å se liste med de siste anropene, er jo selvfølgelig i dag for eksempel.
Men jeg synes ikke Nesbø lykkes i å bygge opp persongalleriet godt nok. Det blir for skjematisk og overfladisk, akkurat som i den første boka. Jeg føler ikke noe for verken Hole eller de andre personene, om de er ofre eller skurker. Drivet i boka funker ikke helt for meg heller. At en mann som Harry Hole akkurat har møtt vil ha Hole som forlover, blir også litt merkelig - selv om det blir forklart på et vis.
Etter å ha lest de to første Harry Hole-bøkene begynner jeg å lure på om det er verdt bryet å lese resten. Og jeg har allerede kjøpt alle. Krise.
Jeg synes denne boken var bedre enn det første mht plott og en rød tråd, men den første ga meg mer og le av. Konklusjon må være bedre struktur, men ikke alltid like underholdende som den første.
Heldigvis er denne boka betydelig bedre enn den første. Historien er detaljert, vittig og spennende. Jeg liker også godt de skildringene av Thailand og kulturen der. Er litt langsom i partier, men boka er kort, så det varer heldigvis ikke så lenge.
Bedre enn Flaggermusmannen, så det lover godt fremover mot de neste bøkene om Harry Hole. Liker denne karakteren veldig godt :-) gleder meg til bok nr. 3 om Harry Hole!