Bokelskere.no

Nedenom og hjem av Charles Bukowski gir et ufiltrert innblikk i hans oppvekst, preget av vold, fremmedgjøring og søken etter identitet. Boka skildrer de barske realitetene i Bukowskis tidlige liv til hans liv med trøst i alkoholen, til kult-figur.
Hovedpersonen Henry Chinaski føler seg ofte frakoblet de rundt seg, og stammer sikkert fra en voldelig far, en likegyldig mor og en brutal verden av jevnaldrende. Romanen skildrer tydelig det fysiske og emosjonelle misbruket Henry opplever, spesielt fra sin far. Hans fars brutalitet og hans mors passivitet bidrar betydelig til Henrys utvikling. En rå skildring av en vanskelig oppvekst, med et hardt og ofte kynisk språk. Rett på sak, ingen filter, og svart humor i Los Angeles på 1920-tallet, der arbeidsledigheten og fattigdommen var stor. Dette var litt av ei bok, med et veldig frodig språk. Høres kanskje trist og jævlig ut, men boka er full av mørk og god humor. God bok.

Charles Bukowski høyrer til ein eigen sjanger i amerikansk litteratur med kolleger som John Fante, Raymond Carver, Jack Kerouac og Henry Miller. Desse som skriv om sine eigne bedritne liv i ein hardkokt stil som elles høyrer heime i 50-tals krimbøker. "Nedenom og hjem" er intet unntak - tittelen seier det meste. Som John Fante har også Bukowski sitt alter ego: Henry Chinaski. Gjennom H. Chinaski får me del i Bukowski si eiga livshistorie, pluss minus. Om fattigungen frå Los Angeles som ender opp som drukkenbolt og kultforfattar. Skrive i ein kortfatta, nærast triviell stil som på eit vis forsterkar dei tragediane han formidlar, side opp og side ned.

Eg har stor sans for denne sjangeren. Men eg trur den kostar - både litterært og ikkje minst gjennom dei historiene som blir formidla. Bukowski fortel dei historiene me andre helst vil gløyma - og iallfall aldri fortelja offentleg. Han kler seg naken på eit vis som er hakket meir nakent enn Knausgård. Og stilen er reinska for alt prat. Her er det rett på sak.

Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn. Det håper eg dei held fram med. Både forfattarane og dei unge mennene.