Bokelskere.no

Dette er en god triller, som fokuserer på hovedpersonenes følelsesliv. Litt over halvveis i boken ble jeg imidlertid lei og mistet motivasjonen for å fortsette. Kanskje ble nysgjerrigheten på andre bøker i hyllen større?

Richard Papen vokser opp i en småby i California. Han er enebarn, og kjeder nesten livet av seg. Som 19-åring, søker han om plass på Hampden College i Vermont. Foreldrene har ikke råd til å sende ham dit som ordinær student, men han får plass likevel, takket være stipend.
Han ønsker å studere gresk, men gresklæreren tar ikke inn flere elever. Det hele virker håpløst, men underet skjer, og Richard blir en del av den eksentriske sirkelen av fem elever og deres enda mer ekstentriske lærer.
Richard er euforisk av glede, og blir etterhvert bedre kjent med sine medstudenter. Underveis skjønner han at de skjuler noe, og det viser seg at de har drept, og blitt iakttatt. Likevel reagerer han ikke da de planlegger nok et drap.

Tartt skriver drivende godt, men lett litteratur er det ikke. Det gjelder å holde tunga rett i munnen. Samtidig er det uhyre interessante personer og historien ulidelig spennende.
Anbefales!

Jeg hadde gledet meg til å ta fatt på denne boken og leste med stor iver og spenning. Enten er det noe jeg ikke har forstått eller så var forventningene så skyhøye at jeg glemte å være tilstede i boken her og nå og mer ventet på en eksplosiv slutt som for meg på forhånd var annerledes.

Kompleksitet i alle ledd og selv om det (faktisk) bare er i siste tredjedelen av boka man ikke vet hva historien fører til, så er den så godt drevet framover av indre spenninger og ytre omstendigheter at jeg aldri kjedet meg!

Har lenge hatt lyst til å lese denne om igjen, men har ikke turt. For tenk om den ikke er like fantastisk som jeg husker? Tenk om jeg har blitt en alt for kynisk leser? Det er ganske nøyaktig 19 år siden sist. (Har bildebevis. Jeg sitter med boka og diger, kattedrapert, gravid mage.) Men heldigvis. Både boka og jeg har holdt oss. Selv om dette er en helt annen historie enn jeg husker. Jeg husker åndeløs spenning drevet fram av ytre handling. Det var ikke det jeg leste nå. Det er mye mer indre driv. Men like klin umulig å legge fra seg. Så ja, fortsatt en absolutt favorittbok. Skal ta den fram igjen rundt 2033. ;-)

Bokas jeg-person, Richard Papen, har lagt en heller trist og intetsigende barndom bak seg da han ankommer prestisjeskolen Hampden College i Vermont. Nokså snart fascineres han av en liten studentklikk bestående av fem personer; rike studenter som studerer gammel-gresk og er under vingene til den eksentriske professoren Julian Morrow. Han ønsker intenst å høre til denne klikken, men opplever at det ikke er hvem som helst som blir tatt inn i varmen hos professoren.

Nokså uventet får Richard likevel en forespørsel fra Julian, men vilkåret er at han kutter ut samtlige fag unntatt fransk. Det skal bli en avgjørelse han angrer på mer enn en gang. For hvem er egentlig Henry, som synes å kontrollere alle de andre? Med en tilsynelatende utømmelig bankkonto får han alle til å danse etter sin egen pipe, nær sagt uansett omstendigheter. Tvillingene Camilla og Charles fremstår som søte og uskyldige, men er de det? For ikke å snakke om Frances og den noe mer uberegnelige Bunny …

Mystiske ting skjer, og før Richard vet ordet av det er han involvert i et mord de andre i klikken har begått. Hvorfor blir han ikke vettskremt og stikker sin kos? Og hva er det som gjør at han faktisk blir med på å planlegge et mord til, hvor han selv får en nøkkelrolle?

”Den hemmelige historien” strekker seg over nesten 600 sider, men som leser opplevde jeg å bli sugd inn i historien fra første stund. Den var skrekkinngytende spennende, selv om handlingen først og fremst foregår på et indre, psykologisk plan. Dessuten synes jeg språkføringen i boka er elegant og tidvis svært morsom, på tross av beskrivelsene av en fullstendig demoralisert gjeng som gradvis er i ferd med å gå til grunne etter hvert som det går opp for dem hva de egentlig har gjort. Selv om Richards historie er et tilbakeblikk til hans studietid, benyttes en fortellerteknikk som gjør at man er til stede mens handlingen utspinner seg. Det gjorde leseopplevelsen ekstraordinært intens.

Jeg gir toppkarakter til denne boka, som er en av de beste krimbøkene jeg noen gang har lest!