Ikke den beste Holeboka, men man skjønner fort at dette er en førstebok hvor man skal bli kjent med karakteren.
Et veldig kjekt gjensyn med Harry Hole etter at jeg stiftet mitt bekjentskap med ham for rundt tolv år siden. Den gang leste jeg bøkene i vilkårlig rekkefølge etterhvert som jeg fant dem i ulike hyller i barndomshjemmet. Nå, etter så lang tid, har jeg glemt det meste av handlingen - husker enkelte scener og karakterer, men husker ikke hvordan de ulike sakene henger sammen osv. Så nå leser jeg hele serien igjen - fra start til slutt. Foruten å få oppleve alt i "riktig" rekkefølge, og som en langt mer erfaren leser nå enn den gang, synes jeg også det er spennende å nå se hvordan selveste herr Jo Nesbø har utviklet seg som forfatter!
Dette er da den første boka om Harry Hole.
HANDLING
Et mord på en norsk pike - som på drapstidspunktet oppholdte seg i Australia - fører til at Harry Hole blir sendt av sted av norske myndigheter for å bistå i etterforskningen. Der nede blir han satt til å samarbeide med politimannen Andrew (etter Andrews eget forslag/ønske) og de to jobber tett sammen. Etterhvert får denne situasjonen - samarbeidet med Andrew, og det at Andrew selv foreslo dette - at Harry danner seg en idé om at denne Andrew vet mer om saken enn han sier, og at han forsøker å hjelpe Harry ved å gi vage hint knyttet til etterforskningen. Er han innbilsk eller vet Andrew noe? Hvorfor kan ikke Andrew i såfall bare si hva han vet? Harry selv kommer opp med den ene teorien etter den andre, før han omsider med den tredje eller fjerde teorien sin treffer ganske godt... Saken blir oppklart, men til en dyr pris.
Foruten drapssaken får vi også en god del innblikk i Harrys fortid - tidligere relasjoner/forhold, familiesituasjon og spesielt én konkret hendelse (ulykke) med betydning for karrieren hans og hans nåværende posisjon innen politet.
PLUSSER:
+ Spennende!
+ språket; fargerikt, kreativt, uten klisjéer
+ humoristisk til tross for alvoret; her kan en oppleve både genuin latter og spenning
MINUSER:
- enkelte overganger mellom scener er svært dårlig markert i boka og jeg trodde et par ganger at jeg hadde bladd over en side eller noe... en smule rotete innimellom, rett og slett.
- Synes også at enkelte scener (slosse-scener, særlig) ble noe lengre enn nødvendig; greit med action, men trenger ikke så mange detaljer om absolutt alle fintene som blir utført... MEN; dette er nok smak og behag - for mange er nok dette "høydepunkter", men for meg ble det bare bitte-litt for mye og en litt strengere redigering ville hevet nivået heller enn å redusere det, mener i alle fall jeg.
Harry Hole nr 1
Australia, Norge, Politi, Skeive folk, Sydney, Dop, Røyk, Slåssing, Plot twister, Kjærlighet, Drikking, Mord, Drap, etc Forklarer handlingen rimelig bra.
En av Jo Nesbø's beste krim om Harry Hole.
Harry Hole-boka er spennende som alltid, selv når jeg på forhånd hadde lest hvem som var morderen! Det er godt gjort.
Men, dette er ikke den beste av disse bøkene. Dessuten var det rart å lese en krimbok fra 90-tallet nå, og irritere meg over at the good guys ikke kunne bruke mobiltelefon for å lette arbeidet. Det er ganske artig å innse hvor fort den tekniske utviklingen har gått, og at 90-tallet på noen områder er for steinalderen å regne.
Uten at jeg helt vet grunnen så har ikke Jo Nesbø bøkene fristet å lese.
Mannen i huset har alle og elsker dem!
Etter tredje forsøk bestemte jeg meg for at nå skal jeg lese dem!
Og jeg angrer ikke, denne var litt trå i starten men fenget etterhvert.
En god bok!
Eg har lest 6 Harry Hole-bøker tidlegare i litt uryddig rekkefølge, men dei siste eg las var nr, 6, 7 og 8. Det var derfor ekstra moro å hoppe tilbake til start og merke seg at Harry, og formodentlig også Nesbø, har gått igjennom ei viss utvikling i bok-serien. Her møter vi ein ikkje fullt så mørk og herja helt, sjølv om han alt i den første boka har ei dyster forhistorie med fatale hendingar i jobben grunna alkoholmisbruk.
Harry blir sendt til Australia for å bistå politiet i Sydney med å etterforske drapet av ei norsk jente. Plottet er berre middels bra, handlinga er ikkje all verdens spanande, og ein del av vala som Harry og Sydney-politiet gjer undervegs virkar svært lite truverdige. Det som bergar boka likevel er gode skildringar av personar og miljø, samt den litt freidige og politisk ukorrekte veremåten til Hole. Dei gode skildringane tek faktisk litt overhand innimellom, det vart ved enkelte høve litt for mykje «turistguide og faktabok» framfor «spanande krimforeljing». Men greit nok.
Antihelt er eit begrep som blir nytta om Harry Hole. Ein kan sikkert legge mykje i dette begrepet, men det er først og fremst helt han framstillast som. «Anti»-prefikset kan vel tilskrivast tvilsame val han gjer, som at han ikkje held seg etter retningslinjene for politiarbeid (innleier seksuelt forhold til eit vitne, nyttar vald mot andre vitne, kjøper sex på tenestereise etc) og til personlege problem som alkoholisme og kjærleiksvanskar. «Einsam ulv»-motivet og opposisjonen til overordna er ikkje tydeleg i denne boka, men det burde ikkje vere overraskande for lesarar anno 1997 at ein vidareutvikling av romanfiguren ville gå i denne retninga.
Fin leseoppleving, litt på grunn av boka i seg sjølv, men mest fordi eg no har fått med meg starten på Hole-serien.
16 år etter at den kom, har jeg nå omsider fått lest den. Egentlig er jeg litt todelt når jeg nå er ferdig. Boken har veldig gode skildringer av personer og miljø, noe som er veldig bra. Men boka er jo ikke spennende! Kapittel 20 og 21 er de eneste der pulsen får et oppsving, mens resten er rimelig søvndyssende og i et skikkelig "gå-tempo". Skal komme meg igjennom Hole-serien og håper resten er bedre. Siden denne vant Rivertonprisen, så kunne det ikke ha kommet mye annen god krim det året.