Bokelskere.no

Drivende bok med mange gode kvaliteter. Spennende, rørende og gir et visst innblikk i Indias ‘orden’ i kaoset. Til tider ørlite lange beskrivelser, men absolutt overkommelig. Derfor sto valget mellom en sterk femmer eller noe svakere sekser - hvilket det ble. Totalt sett anbefales boka. Vel verd å lese! Den inspirerte meg til å gå rett videre med mer fra India. Nå; Indias datter.

En fantastisk fortelling man ikke glemmer. Ord og fraser er enestående. En skattekiste av en bok. Hør den gjerne som lydbok!

En genial oppbygd bok! Her får vi servert en fascinerende fortelling om en gruppe mennesker, samtidid blir vi gjort kjent med Indias historie gjennom noen tiår. De to sidene glir her naturlig over i hverandre, uten noe brudd i det rent narative.

Det hele starter med at fire mennesker møter hverandre i en liten leilighet i Bombay. De tilhører ulike sosiale klasser og kommer fra ulike deler av India. Fortellingen går så tilbake i tid og gir oss et godt innblikk i fortiden og familieforholdene til hver av disse personene for så å konsentrere seg grundigere rundt tiden for bofellesskapet. Til slutt får vi et kort gjensyn med dem noen år etter at de har skilt lag.

Leiligheten disponeres av den middelaldrende kvinnen Dina Dalal. Hun ble tidig enke og insisterte å bo for seg selv for å slippe unna den svært så dominerende broren sin, Nusswan, og hans kone. Familien tilhører parsiene, en eliteklasse i Bombay. For å være uavhengig har Dina påtatt seg syarbeid. Men nå har synet hennes blitt så dårlig at hun må ansett to skreddere. Hun gjør en avtale med firmaet Au Revoir om levering av ferdigsydde plagg. Arbeidet skal utføres i hennes leilighet. Dette må holdes skjult for huseieren og kontrolløren hans.

De to skredderne hun ansetter, er Isvar og Om. De er onkel og nevø og kommer fra en fattig landsby. Her hersker det et rigid kastesystem som ofte får voldelige utslag. Isvar er rolig og fornuftig, mens den unge Om har et mer livlig temperament. De har kommet til byen i håp om å kunne legge seg opp penger. Men det er ikke lett, for i byen råder høy arbeidsledighet. De leier et billig husvære i et slumstrøk. Under den erklærte unntakstilstanden i landet ser myndighetene sitt snitt til å rive alt sammen og sende innbyggerne i arbeidsleir. Isvar og Om kommer omsider ls fra dette tvangsarbeidet og får etter noen overtalelser lov til å sove på verandaen til Dina.

Den fjerde personen er studenten Maneck. Han har flyttet fra studentbyen der forholdene var ganske miserable. Maneck kommer fra en landsby oppe i fjellene der familien hans driver en forretning. De to unge, Maneck og Om, finner fort tonen seg i mellom og klarer etter hvert å tø opp den nokså strikse Dina. Samholdet i leiligheten står i sterk kontrast til uroen og elendigheten utenfor.

Disse fire holder sammen i om lag ett år, til Maneck er ferdig med studiene sine. De har en felles fiende – husverten og hans kumpaner. De blir også kjent med noen tiggere, som lever på gata under de kummerligste forhold, og med dere sjef og beskytter Tiggermesteren.

Da året har gått, reiser Maneck hjem til fjellene og deretter til Dubai for å jobbe. Om og onkelen reiser hjem til landsbyen deres. Det er på tide å finne en kone til nevøen. Fær de kommer så langt, blir de utsatt for tvungen sterilisering (nok et resultat av unntakstilstanden). For Isvar blir dette inngrepet særs ille. Det utvikler seg til blodforgifting og begge beina hans må amputeres. Da vi mange år seinere (på slutten av boka) møter disse fire personene igjen, er Isvar og Om sunket ned i tiggerstanden. Dina har blitt nødt til å vende tilbake til broren sin der hun opptrer som en slags hushjelp. Og Maneck? Bokas siste setninger tyder på at for ham går det ekstra ille .......

Boka er tjukk (over 700 sider). Den er lettlest med et fengende innhold i et klart og godt språk. Og ikke minst lærer den oss mye om en epoke i Indias historie.

«Balansekunst er en av «mine» bøker fordi den leverer levd liv som setter varige spor hos meg. Romanpersonenes sorger, gleder, kvaler og drømmer blir mine. Balansekunst viser hvordan romanen fanger en kompleksitet som er umulig å formidle like effektivt på andre måter. Her trer geografi, klasse, kaste og kjønn fram gjennom handling som imiterer virkeligheten. Ved å bringe fire personer sammen i en liten leilighet i Mumbai beskriver Mistry forskjellene i menneskelig handlingsrom fra innsiden. Skulle en fagbok ha formidlet samme nyanserte bredde, er det stor risiko for uendelig mange flere sider, men med langt dårligere driv for leselysten. Og, enda viktigere: Det må en roman til for å få fram hvordan samfunnsstrukturene påvirker tenkning og handling for den enkelte, hvordan mellommenneskelig kommunikasjon på individnivå er gjennomsyret av tradisjons- og historiebestemte inndelinger basert på familietilhørighet i India anno sent 70- og tidlig 80-tall.»

Sitatet over er fra boken jeg skrev om i innlegget:

Lese: en liten bok om store opplevelser av Kari J. Spjeldnæs – interessant bok som fremmer leselysten

Det er det Kari Spjeldnæs skriver om romanen Balansekunst av Rohinton Mistry som fikk meg til å kjøpe og lese boken som er på 770 sider, utgitt i 1995 og på norsk første gang i 1997. Det er sjelden jeg gir meg i kast med bøker på så mange sider. Men jeg angrer ikke at jeg har brukt tid på å lese Balansekunst. Det er en veldig god bok. Når den beskriver tilværelsen til mennesker som lever på et eksistensminimum er den brutal. Hvordan har dagens lavkaster i India det, tenker jeg ofte på når jeg leser om kampen for tilværelsen. Men som sitatet over beskriver, det er en mangeartet fortelling Rohinton Mistry gir oss orkesterplass til. Den får mange andre bøker jeg har lest til å bli spinkle og ubetydelige. Jeg setter boka tilbake i bokhylla med visshet om at jeg ikke kommer til å glemme denne fortellingen.

Omtale fra bloggen min her

Det er alt skrive mykje om denne boka, og å gjenta det same som alt står skriven tilfører ikkje stort av verdi. Eg vil likevel skrive nokre få ord om boka då dette er bok som fortener omtale, merksemd og fleire lesarar. Dette er ei bok som tidleg utpeika seg som favorittliste-kanditat hjå meg, og som sidan har stått på den lista, og der kjem ho til å bli ståande.

Å halde lesarens merksemd gjennom 800 kompakte sidar er ein bragd! Og forfattaren gjer nettopp det. Ikkje eit sekund sukka eg over bokas lengde eller tenkte at ho skulle vore strammare redigert (slik eg ofte elles gjer med mursteinsbøker).

Boka handlar om fire menneske sitt liv i India i perioden frå unntakstilstanden til frigjeringa. Det er altså ein realistisk og historisk roman. Verken historia/sannferdigheita eller realismen står i vegen for romanen - tvert om! Romanen er i fokus, historie-delen er eit slags bakteppe som ikkje tek over fokuset. Og eg trur det er mykje av grunnen til at denne boka fungerer såpass godt. EIn lærer mykje om INdia ´utan at ein opplever å bli skolert på noko som helst vis

Bokas plott et sterkt! Liva til desse fire karakterane blir formidla med flytande overganger mellom dei ulike karakterane, vi blir godt kjende med dei kvar for seg, og saman som gruppe. Karakteranes styrker og svakheiter gjer dei truverdige, ekte, og høgst likandes! Boka vekker kjensler hos oss som lesarar óg; sinne, sorg, frustrasjon på vegne av dei mange stakkarslege skjebnene, men også augenblink med glede, lattar og fascinasjon.

Ein ting til eg likte særs godt og som må nevnas er at "alt" i boka henger i hop på elegant vis - ei raud tråd, balansekunst, finnst gjennom heile boka. Alle små hendingar, alle karakterane, alt kan på sett og vis settast i hop til slut - akkurat som lappeteppet symboliserer. Sjakken, tigginga, kjærleiken, skadene, dødsfalla, politikken, familielivet, sjukdom, skjebne, ... dei mange tema og aspektene blir samla på elegant vis!

Dette er ei bok man verkeleg MÅ lese.

Helt fantastisk! Som andre har sagt, denne tar lang tid å fordøye. Anbefales på det sterkeste!

Dette er en bok som du bør ha en god psyke for å lese...!! Den er deprimerende men får deg til å se ting i perspektiv. Får bare håpe verden har blitt et bedre sted.. Vil nok aldri glemme denne boken..

En lang men god bok. Syersken Dina må ansette to skreddere da synet hennes tapes. Vi følger Dinas liv som parser i India, og skreddernes liv som lavkaste. Dina må få en leieboer for å spe på husleieinntektene som er parser som henne selv, men hun sliter med å få endene til å møtes. I boka møter ser vi elendigheten i India, om tiggere, hjemløse, hushaier, og et råttent politisk system. Boka er lettlest, medrivende, trist til tider, men gir nok et realistisk bilde av tilstander i et land med korrupte ledere... Anbefales

Nydelig og brutal på samme tid. En bok det er vanskelig å legge fra seg, og som, når den er slutt, lever videre i meg. Stikkord om boka er kjærlighet og savn, sorg og håp, fattigdom og kastesystem.

Dina er syerske, og da øynene svikter, ansetter hun to skreddere. Produksjonen av klær foregår ulovlig i Dinas lille leilighet.
Samtidig får hun også en ung leieboer, som er sønnen til en gammel skolevenninne.
Litt etter litt avsløres familiefortellingene til de fire, og samtidig Indias nære og blodige historie.

En fantastisk bok! Livene til de fire er som en berg-og-dalbane. Fullstappet med både lykkelige og grusomme hendelser. Vel verdt å bruke til på :-)