Bokelskere.no

Kåringen av «beste bok» fikk meg til å huske på denne, og jeg har nå gjenlest den med stor fryd! A. S. Byatt fikk da også Bookerprisen for den i 1990.

Romanen, med undertittel «En romantisk fortelling», er et overflødighetshorn av lek med litterære sjangre og kunnskap om victoriatidens litteratur og tankegods. Handlingen foregår både rundt 1860 og i nyere tid; det er en spenningsroman knyttet til jakten på gamle brev og med kjærlighetshistorier på begge tidsplan, - men det er også så mye mer. Byatt er i utgangspunktet litteraturviter som underviste ved University College i London, og hun har her faktisk klart å dikte to forfatterstemmer fra victoriatiden, - lange dikt fulle av tidens ånd og språk, samt fiktive artikler - til og med med fotnoter! Veldig imponerende, men det kan nok bli litt mye av det gode, - men da kan man faktisk godt skumlese litt. Men det gir oss jo en innføring i tidsånden, og i tillegg til dette og spenningshistorien, får vi kostelige skildringer av kiving innenfor dagens akademia, gode menneskeskildringer, flotte natur- og miljøbeskrivelser og til slutt et gotisk innslag med graving på kirkegården!

Som prikken over i-en er omslagsbildet et maleri fra 1860 som viser et par som går langs en strand, - akkurat slik helten og heltinnen gjorde!

En murstein av en roman, med handlinger fra fortid og nåtid som snirkler seg inn i hverandre. Til å begynne med syntes jeg boka var litt tung å komme inn i, noe av handlingen var ganske omstendelig - særlig ordlyden i brevene fra de to poetene ble ganske gammelmodig og litt seig å lese, men etterhvert som jeg kom inn i handlingen ble det hele ganske så spennende.

Vi følger to unge akademikere, Maud og Roland som forsker på hver sin poet, Randolph Henry Ash og Christabel LaMotte . Poetene i historien er oppdiktet og det distraherte meg litt til å begynne med, men forfatteren har bidratt med dikt og andre skrivelser fra begge på en meget overbevisende måte.

Det viser seg at de to poetene har kjent hverandre og brevvekslet, noe som har vært ukjent tidligere. Det er derfor svært attraktivt å finne ut av hva som skjedde mellom de to og finne brevene. Det er ikke bare Maud og Roland som er interessert i å få vite historien om Ash og LaMotte og det blir et spennende kappløp om å være først ute med å finne fram til sannheten.

Litteraturforskerne Roland og Maud jakter på forbindelsen mellom to viktorianske diktere. Hittil ukjente dokumenter ser dagens lys, og kappløpet om å finne sannheten er i gang.

Interessant og spennende, men det blir av og til litt tungt med alle dikt og fortellinger på gammelmodig språk, så litt skumlesing måtte til for min del. Likevel interessant nok til å lese boka ferdig.

Man må ikke skrive krim for å skape spenning. Et skjult kjærlighetsforhold er spennende nok. Særlig når det er holdt hemmelig i over 100 år. Leste denne for annen gang. Hva jeg mener om romanen kan du lese om i dette blogginnlegget.