Det er blitt en liten stund siden jeg leste boken, så jeg tenkte det var på tide å få skrevet litt om den også. Jeg lånte denne boken etter at eieren hadde talt så godt om den. Det skulle vise seg at eierens ord var sanne. Mine kommende ord er dessuten spolerende, så du bør ikke lese lenger enn til her om du ikke har lest boken og vil lese den uten fordommer.
Boken ga meg, i alle fall, en anledning til både å le og gråte på samme tid; han skriver humoristisk, men han skriver tross alt om sykdommen sin. Etter hva jeg husker av min forståelse av endingen ble han helbredet for sykdommen – men dette visste jo ikke jeg allerede da jeg begynte å lese i boken. Fasten your seatbelts. Ready for takeoff. Følelsene settes på et fly med kurs for turbulente luftområder. I det ene øyeblikket klukkler du. I det neste får boken en ganske annen tone, som sluker både din munn og ditt mæle – og resten av deg.
Jeg vil anbefale boken til deg om du søker en bok som er lett å lese, men likevel kan ha stor betydning. I og med at den er skrevet om en sykdom forfatteren selv har gått gjennom får man alle fakta servert på bordet mens man leser, og da mener jeg alle. Boken anbefales også til den som ønsker å lese en bok som gir fra seg en ettersmak som sitter i en stund. For meg var det ikke bare til å sette tennene i ei ny bok rett etter å ha lest denne.
Boken får terningkast av meg basert på forfatternes mot og evne til å vekke følelser i meg med denne boken. Følelsene er sterke, men motet synes sterkere enn selv dem.