Bokelskere.no

Forrykende og forførende skrevet, men etterhvert ganske så trist.

Til å begynne gir fortelleren «Sal» inntrykk av at han legger ut på en erfarings- og dannelsreise på linje med Richard Burton i Veien til Oxiania eller de europeiske reisebøkene til Patrick Leigh Fermor. I On the Road krysser vi USA flere ganger og tar en snartur til Mexico. Vi får kortfattede beskrivelser av steder og veistrekninger slik de tok seg ut i årene 1947-50. Mye har forandret seg siden.

Hovedtemaet er likevel fortellerens forhold til sine reisekamerater, spesielt karakteren «Dean Moriarty», bedre kjent som den virkelige personen Neal Cassady. Skildringen går fra beundrende til desillusjonert. Dermed ryker (etter min mening) også forestillingen om The Beat Generation som gudsbenådet (beatific) i tråd med Kerouacs egen katolsk-inspirerte tankegang.

Likevel er det blitt en god, leseverdig bok. Av og til framgår det at fortelleren både skriver og publiserer underveis. Det kan være liten tvil om at Kerouac selv må ha hatt en klar idé om å skaffe seg nok opplevelser til å skrive sin nyskapende roman. Underveis nevner han andre, spesielt franske, forfattere som han åpenbart beundrer, men ellers ikke siterer. Derimot gir han fantastiske skildringer fra nattklubber i en periode hvor jazz fortsatt var en del av populærmusikken. På YouTube kan en finne egne lister med lydspor knyttet til On the Road.

Sorry men detta var alldeles för tråkigt för att jag skulle behålla koncentrationen. Minns inte ens vad det handlade om så efter ett par skivor så skippade jag boken men en gäspning.

Kanskje en av de mest levende bøkene jeg noen gang har lest. Den skriker mani og livslyst og underliggende identitetsproblemer som utrykker seg gjennom et rasende livstempo. En god bok å lese om vinteren. Gjør en varm og glad og trist samtidig.

Til tross for at den ble litt lang i enkelte partier og noe repeterende, så likte jeg egentlig denne boken godt. Fortellingen om kameratene Sal og Dean, med innslag også av andre mer eller mindre tilbakevendende karakterer, som reiser på kryss og tvers på det amerikanske kontinentet. Unge, rastløse, eventyrlystne mennesker som rømmer fra alt som minner om kjerneverdier, ansvar, forpliktelser og konformitet for å søke spenning og opplevelser i det ukjente. Utferdstrangen kan jeg kjenne meg igjen i, og tenker at jeg sikkert burde lest denne boken for 20 år siden.

Jeg synes den er godt skrevet, og selv om det er hyppige orgier i sex og ulike former for rus, så blir teksten aldri eksplisitt - noe jeg synes er en fordel i en slik setting. Jeg vaklet litt mellom terningkast fire og fem, men endte opp på en svak femmer.