Jeg ble minnet på Ebba Haslunds forfatterskap i en blogg jeg følger. Der sto det at nettopp Døgnfluens lengsel var forfatterens favoritt blant egne bøker. Denne hadde jeg ikke lest tidligere, og jeg angrer ikke på at jeg brukte tid på å lese boka nå.
Historien er lagt til slutten av 70. - begynnelsen på 80.tallet. Nye kvinneroller, mødre som ikke forsto sine døtre, og døtre som sleit med forholdet til foreldregenerasjonen. Veldig lett gjenkjennelig tidsbeskrivelse gjorde at historien fikk en ekstra dybde. En vakker og var beskrivelse av et ungt menneskes siste dager ga boka en ekstra verdi for meg. Ebba Haslund var en viktig stemme i feministkampen, og også av denne grunn bør vi ikke glemme bort en utmerket forfatter.