Særdeles fornøyd med at resten av bøkene også er kjøpt inn. Har ikke nok lesetid til at det går riktig så fort som jeg skulle ønske, men motivasjonen for å lese er definitivt til stede. Martin fortsetter å imponere med sitt store og fengslende persongalleri, og en verden som kjennes mer enn "sann" nok. Tipp topp underholdning! (Er veldig fornøyd med at jeg valgte å lese bøkene fremfor å se TV-serien, alltid best å lese først!)

Premisset er fasinerende og Atkinson skriver, som alltid, godt med et persongalleri som fengsler. Det går mye fram og tilbake i tid (ikke så rart kanskje) men jeg henger med. Enkelte "epoker" - i mangel av et bedre ord - er spesielt fasinerende, rent historisk og sett i et større perspektiv. Og jeg liker at man ikke bare engasjerer seg i hovedpersonen Ursula og hennes unike liv. De små glimtene inn i hverdagen til karakterer henvist til biroller er til tider magiske.
Alt i alt er det en klar femmer, men allikevel ikke en bok for alle, og kanskje ikke den Atkinson-boken jeg ville anbefalt som innfallsport til hennes forfatterskap.

Dette er en veldig sterk firer! Jeg faller litt ut av og til, men for det meste er jeg gjerne med Zafon's pussige karakterer på eventyr. Det er underholdende, lett å lese til tross for at språket er ganske rikt og beskrivende, karakterene griper meg kanskje ikke helt, men de er "likandes". Og jeg synes at historien er såpass spennende at jeg helt sikkert leser neste. Ja, for slik boken slutter bør det så absolutt komme enda en i "serien".

"Fast paced" står det på coveret, og det er vel løgn. Jeg vil heller beskrive denne, som alle Aurora Teagarden mysteriene, som nesten litt lun og lugn. Roe er et hyggelig bekjentskap, og det er strengt tatt mer Miss Marple enn Sookie Stackhouse over henne, selv om hun er fra sørstatene, har et sexliv og stort sett alltid er (mer eller mindre) direkte involvert i det som er av dødsfall og mysterier. Alt i alt er dette særdeles akseptabel, og ikke fordummende, tidtrøyte...

Denne levde opp til 99% av hypen. Velskrevet, fine "plot twists" og interessante karakterer. En dønn underholdende bok, og jeg synes dette med at vi vekselvis fikk "hans" og "hennes" syn på saken fungerte veldig bra. Jeg likte i grunn ingen av dem, men det må man jo ikke heller. Bittelitt usikker på hva jeg synes om slutten, annet enn at jeg er skjønner at mange klør seg i hodet og blir litt frustrert over at det ikke er en fullstendig avklaring og avslutning. Det gjør ikke jeg, men jeg fikk helt klart lyst til å sjekke ut Flynn's tidligere bøker!

"Roe" er en sjarmerende karakter, og - i likhet med alle Harris' kvinnelige helter - veldig godt skrevet og lett å like. Bibliotekar med en god dose "moxie" gjemt bak brillene og bustehåret. Det er noe nesten tidløst og klassisk over det hele, til en slik grad at jeg nesten blir overrasket når det refereres til mobiltelefoner. Uansett. Mysteriet er interessant nok, og absolutt ikke så tannløst og "søtt" som det kan virke i starten. Lettlest og underholdende, om enn ikke for alle.

Jepp, duoen bak Nicci French er igjen hjertelig velkommen i min boksamling (nå stabler på gulvet pga fulle bokhyller... sukk). Strengt tatt er ikke karakterene like engasjerende som i første bok, men det blir tommel opp for plot og underholdningsverdi. Enkelt og greit!

Etter en strålende start med flere bøker jeg koste meg med, har teamet bak Nicci French faktisk skuffet i en sånn grad at det var rene tilfeldigheter (samt Ark's 3 for 2 tilbud) som gjorde at jeg kjøpte denne og oppfølgeren. Og at det var den jeg grep etter når jeg var klar for litt lettlest "krim". Og for en glede at de igjen er tilbake i form. Dette er ikke skjønnlitterær kunst, men engasjerende og smart krim med passelig interessante og engasjerende hovedpersoner. Lest på en lat solskinnsformiddag, uten at det føles som McDonalds i bokform. Nå passer det med en iskrem før jeg gyver løs på tirsdagsboken...

Tim Moore's bøker gleder meg på så mange måter... Temaet passer overordentlig godt for en anglofil som har tilbragt deler av oppveksten i det britiske øyriket, og særdeles mange timer i baksetet med en kanskje litt sær, historielskende, far bak rattet. Men det er Moores fantastsiske humor og språk som løfter det hele til en sterk femmer, og gjør at jeg stadig vekk må dele et sitat, lese en paragraf høyt, eller tenker at "åh, den formuleringen må jeg rappe". Lærerikt er det også. What's not to like?

Sedaris på sitt beste er uslåelig; hans evne til å sette ord på smått og stort slik at jeg enten humrer eller rødmer av gjenkjennelse er utrolig. Boken ga meg mer enn nok av slike, men her var det også noen kapitler som overhodet ikke traff meg, så derfor "lavt" terningskast.
"Talk Pretty" og "Engulfed" er bøker jeg tør anbefale så godt som alle, denne er nok mer egnet for fans, og evt for høytlesning av enkelte partier...

Siste eventyr med Sookie og kompani, og her nøstes tråder i imponerende tempo. Harris er en ekstremt produktiv forfatter, og kvaliteten har vært, og er, litt varierende. Men det er aldri slett håndtverk, og jeg koser meg med en avslutning hvor jeg strengt tatt ikke har så voldsomt sterke følelser for hvordan jeg synes/mener det burde gå. Og, uten å avsløre noe konkret, jeg sitter igjen med et smil og er fornøyd over at Sookie ikke havner fullstendig i klisjeland når alt er gjort, sagt og skrevet.

"So vivid that you'll be hooked within a few pages" står det på omslaget, og det var ikke ubegrunnet hype. Anbefalingene har vært mange, men først nå har jeg altså gitt meg i kast med Martin's episke saga. Og jeg ser fram til fortsettelsen! Martin maler på et enormt stort lerret, men gir overraskende god oversikt og innsikt i ulike karakterer og situasjoner. Detaljerikdommen er, til tider, overveldende, men ikke i en slik grad at det føles som substitutt for substans. Særlig setter jeg pris på evnen til å gi sympatiske karakterer usympatiske trekk, og omvendt, slik at han skaper (potensielt) interessante og flerdimensjonale personligheter i et "galleri" av personligheter hvor det ellers hadde blitt langt enklere å velge seg en favoritt et snevrere fokus. Spent på om jeg beholder entusiasmen gjennom hele "A Song of Ice And Fire"-serien, men håper og tror det!

Jeg har observert boken på diverse bestselgerlister, myst litt på den siden jeg er begeistret for hester, men kjøpte den først etter å ha sett Balding som gjest hos talkshow-kongen Graham Norton. Der var hun vittig og velformulert, og det lovet godt for boken. Veldig kort så innfridde den. Jeg har ikke fått med meg Balding som mediekjendis i UK, men har en liten fot i galoppmiljøet, og ellers noen fellesnevnere ift oppvekst og skole, så mange av referansene gikk rett hjem hos meg. Men uansett om Balding er både sympatisk og underholdende, og boken er godt skrevet, tror jeg nok ikke den er en innertier hvis du ikke er Anglofil og/eller interessert i hest...

Ikke akkurat lettlest-bok, så denne ble fordøyd i mindre doser mellom annet, litt mer tilgjengelig, lesestoff. Den er godt, og innledningskommentaren til tross, overraskende underholdende skrevet. Emnet er over gjennomsnittet interessant, men det blir mye fakta, så uansett hvor folkelig Keane gjør det så trengte jeg altså noen pauser underveis.
Men enden på visa er at jeg nå skjønner litt mer av dette med DNA, og gir boken en litt forbeholden 5'er på terningen. Noen vil nok suse gjennom med mindre motstand enn meg, andre gir nok opp raskt, men langt på vei de fleste vil nok som meg; sette pris på kule anekdoter jeg kan bruke som knagger til ny og spennende kunnskap. Og så ikke ha for mange søvnløse netter over alt det jeg ikke husker...

Et godt eksempel på en selvbiografi hvor hovedpersonen må ha vært hjertelig tilstede under bokens tilblivelse. Hvem som virkelig har ført den til pennen vet jeg ikke, men det kjennes personlig og ekte, med en tone og fortellerstil som gjør at man føler at man blir kjent med mannen bak historiene. Når alt kommer til alt er det, som mange andre biografier, en slags "oppramsing" over opp- og (tildels) nedturer, men gjort på en underholdende og levende måte. Slikt blir det ikke fantastisk litteratur av, men man trenger slettes ikke være stor fan (jeg var i utgangspunktet bare midt på treet interessert, menvalgte å lese etter en håndfull anbefalinger) for å ha glede av denne. Fikk faktisk lyst til å høre litt musikk av mannen med "en frosk i halsen"... Kanskje ikke tidenes sterkeste femmer, men anbefales lell!

Enda en ungdomsbok "kamuflert" som voksenbok. Den var lettlest, særlig til å være George som gjerne vever komplekse lerret, og det tok kort tid før jeg skjønte hvor landet lå. Underholdende og grei, men jeg lot meg ikke engasjere. Ikke fordi det er en ungdomsbok, eller fordi "heltinnen" har overnaturlige evner og er fjorten år. Det var simpelten ikke interessant nok. Litt usikker om det er fordi jeg er utenfor målgruppen, eller fordi karakterene og historien rett og slett ikke er verdt mer enn en litt svak firer...

En sterk firer til en annerledes og underholdende biografi. Midt i alt (stort sett svært velskrevne) tant og fjas var det en del innsikt og informasjon, og en overraskende sterk, sunn og snerten feministisk tone. Likandes, sterk og kul dame med imponerende selvinsikt og karriere. Inspirerende lesning for de fleste. Som med mange andre selvbiografier er denne sikkert ikke relevant for alle, men man trenger ikke være fan av Fey, SNL eller 30 Rock for å ha glede av å lese denne. Evnen til å forstå ironi derimot, er helt essensiell!

Jeg lot meg fenge av bildene og konseptet; at boken er inspirert av, og dels basert på (fantasier rundt) tildels spennende gamle bilder forfatteren selv har samlet, eller lånt av andre samlere. Om boken levet opp til forventningene? Nja, ikke helt. Den var rett og slett ikke "peculiar" nok når alt kom til alt. Men det var noen interessante premisser, og det hele ble såpass underholdende til at jeg triller en svak firer på terningen. Og jeg kommer til å holde et halvt øye etter forfatter Riggs videre.
Etter å ha postet omtalen ser jeg - fra en annen omtale - at dette er ment som en barne/ungdomsbok. Nja, igjen. Men det forklarer i kanskje hvorfor forfatteren ikke har tatt konseptet "helt ut".

Kjøpte boken på engelsk (3 for 2 frister alltid og da var ikke svensk eller norsk tilgjengelig) og tror kanskje at språket led noe under det. Jeg synes at det ble litt mange stemmer og litt lite fokus, men historien(e) hadde bra driv og holdt meg engasjert. Delvis spennende, og delvis troverdig. Etter at jeg hadde lest ferdig boken ser jeg at det er to personer som skriver sammen, og da ble jeg nysgjerrig på om det er slik at jeg liker "stemmen" til den ene, og ikke den andre, av forfatterne. Ble ikke spesielt interessert i den sentrale detektiven - som, hvis jeg forstår riktig skulle være den bærende kraft - men gir "ham" gjerne en sjanse til.

Etter å ha pløyd meg gjennom første, som for meg også blir eneste og siste, del av Shades-trilogien trenger leselysten min Viagra!!!
Jeg skjemmes. Ikke over å ha lest husmorporno. Men over å ha lest ut en så dårlig bok...
Språket irriterte. Karakterene irriterte enda mer. Jeg trodde dette skulle være en kul bok som "tilfeldigvis" også hadde mye heftige sex-scener. Velskrevne sådan. Epic fail!
Ana og Grey!?! Inner føkkings goddess og Verdens Mest Perfekte Mann som - tross alt - er villig til å endre på ALT. Bare for helt vanlige, men naturligvis helt perfekte, "nerd next door".
Kom tilbake Twilight, alt er tilgitt!

PS - OK så var det en ting jeg likte; titteltullet i e-postkorrespondansen. Det var litt ekte og litt morsomt.
PS PS - jeg har full tro på at bøkene kan inspirere til å piffe opp et stagnert sexliv. Men jeg håper og tror at de fleste har heftigere og kulere fantasier enn dette!!!