Denne leste jeg da jeg gikk på universitetet i Bergen. Da jeg nylig laget en bokhylle her på bokelskere med tittelen "Bøker som ødela meg," så måtte jeg ta med dette skuespillet. Den er mørk, voldelig og traumatiserende. De som kjenner til Sarah Kane vet at hun slet med depresjon og endte opp med å ta sitt eget liv. Jeg fant ut av dette rett etter jeg hadde lest Blasted og så tragisk som det er, så ble jeg ikke overrasket.

Andre bok i Nevermoor serien fortsetter å trekke meg inn og på en del områder er den bedre enn den første, selv om magien fra en første bok i en serie alltid vil gjøre størst inntrykk. Jeg har lest denne en gang før og i denne omgangen hørte jeg den på lydbok. Det er en flott barneserie satt i en spennende verden. Venner og fiender er en stort tema i boken, og jeg lurer veldig på hvordan det blir dratt med i neste bok. Jeg gleder meg til å se om den holder koken i bok 3, Hollowpox, som jeg enda ikke har lest. I og med at bok 4 kommer ut i år (2022) så er det på tide jeg endelig kommer meg igjennom bok 3 også.

Buffy By er en ressurssterk ung jente fra en fattig familie. Til tross for dette er hun en glad og kreativ jente som har en utrolig god familiedynamikk med broren, Bobby og moren deres. Dette er en flott bok som jeg anbefaler på det sterkeste, spesielt til lærere. Dette er en flott bok å bruke i skolesammenheng som kan kobles opp til mange tema, fra fattigdom, selvbiografier, multikultur ettersom Buffy sin klasse har elever fra mangen steder i verden, og slalåm.

Dette er andre gang jeg har lest Nevermoor, denne gangen hørte jeg den på lydbok og må nok si at jeg foretrekker å lese den enn å høre den. Det er en spennende bok, med en spennende start om Morrigan og hennes forbannelse, så dabber det litt av. Introduksjonen hennes til den nye verden er imaginativt, men litt bob-bob, til tider og jeg satt litt å tenkte at likte jeg ikke denne bedre forrige gang? Men så begynner prøvelsene og alt blir så mye bedre. Mistenker at enkelte kan miste litt interesse og gi seg rett før det blir skikkelig bra. Håper de har holdt ut. Jeg har lest Wundersmith også før, men har ennå ikke lest Hollowpox. Det er såpass lenge siden at jeg må få med meg en gjenlesning av Wundersmith også før jeg tar fatt i Hollowpox, men har skaffet meg boka. Tenker dt er på tide nå som bok 4 kommer i oktober.

Jeg har lenge ønsket å lese noe av Jojo Moyes, og da jeg så coveret på denne boka så måtte det bli den. Dette er ikke min foretrukne sjanger da jeg heller lener mer mot bøker som har noe fantasy elementer, men det var allikevel en veldig fin bok som tok seg bra opp senere i boka.

Oppfølgeren til the princess trials var litt som en berg-og-dal-bane for meg. Den holdt seg like god som den første i store deler av starten, så begynte frykten for en litterær crash and burn å snike innpå. Allikevel kom det vendinger som litt etter litt fikk boka on track igjen, som gjør at jeg er like spent på bok 3 som jeg var da jeg skulle begynne på bok to.

Overraskende fornøyelig lesning. Selve konseptet i The princess trials er ikke ukjent, med en gjeng kvinner fra forskjellige "distrikt" som skal konkurrere mot hverandre om å vinne prinsen. Verden er en type "etter katastrofen" situasjon hvor store deler av menneskene i verden har blitt mutert, og de genetisk rene lever i store kongeriker, som har en del teknologi, men med veldig ujevn fordeling av ressurser mellom kastene. Jeg forventet den skulle føles for lik andre lignende serier som jeg har lest, men denne var overraskende god og jeg lurer nesten på om jeg heller skulle gitt den terningskast 6. Definitivt en bok for de som allerede liker disse tropene. Og som det har blitt nevnt anngående serien før så kan jeg si at ja, den er mer eller mindre en miks mellom "The selection" av Kiera Cass og "The hunger games" av Suzanne Collins.

Firekeeper's daughter er en god og spennende YA krim. Jeg hadde hørt mye bra om den på nettet og med det fine omslaget, så måtte den jo bare leses. Det har vært spennede å lese bøker som omhandler andre kulturer. Hovedkarakteren Daunis er halvt Anishinaabe (Ojibwe) og må tøye grensene når hun står midt i en etterforskning på grensen av loven og det å være Ojibwe. Kan glatt anbefales de som er fan av "A good girl's guide to murder," og de som er interesserte i å lese bøker med en annerledes kultur. Det gjelder også hockeykultur forresten i dette tilfellet... ^_^

Fra ganske ung alder har jeg vært fascinert av dia de los muertos. Derfor ble det ekstra spennende å kunne lese en bok hvor denne dagen står i fokus, og som tar for seg mye av det spirituelle rundt denne dagen og da ikke minst de sjelene som vandrer rundt. Hovedkarakteren Yadriel er trans og må bevise for sin familie at også han er en ekte brujo, altså en form for mannlig heks, og når han blir gitt sine krefter av Santa Muerte, maner han frem ånden til Julian i et forsøk på finne sitt savnede søskenbarn. Etter hvert bygger det seg opp et nært forhold mellom de to, samtidig som mørke ting skjer i nabolaget. Det er en spennende bok med en flott representasjon av trans og homofile karakterer. Kan absolutt anbefales.

Endelig en norsklagd manga. Jeg hadde lest artikkelen om skaperen Helen Kaldheim eller Heli Peach som hun går under, og da vi fikk denne inn på biblioteket visste jeg at jeg ville lese den med en gang. Jeg har hatt mine perioder med manga de siste 10 årene selv om jeg ikke leser så veldig mye av det nå til dags. Det dukker allikevel opp serier her og der som jeg hiver meg på. Mørkalven er nå en av disse seriene. Den er utrolig fint tegnet og farget, og historien er spennende. Jeg ser allerede frem til volum 2. For de som ikke liker manga på grunn av at manga vanligvis leses "feil vei" så kan jeg forsikre om at denne går i den normale retningen.

En spennende fantasy som tar sted i en fremtid hvor verden har endt opp lik middelalderen. Med en prinsesse gjemt siden barndommen fra dem som vil hindre henne i å ta kronen, tar Kelsea på seg mer enn rollen som dronning. Kongeriket er korrupt, der de rike bare bryr seg om de rike og de fattige blir slept vekk som slaver til andre kongedømmer. Sinne og skuffelse over styret til dem før henne, gir Kelsea kreftene til å slå tilbake og sammen med hennes Queen's guard begynner hun å fikse livet i Tearling. Jeg liker veldig godt hovedkarakteren som selv om hun er ung, handler med tro på sine valg selv om hun vet det vil få følger. Dette er nok en av de første fantasyseriene jeg har lest på en god stund nå hvor jeg ikke kan vente på å fortsette neste bok.

Selv om den ikke traff like dypt som den første for meg så er dette absolutt en fantastisk fin, kjærlig og sår roman. Det er flere år siden den første boka kom ut, men den taper seg ikke i følelsen av boka som fortsetter der den første slapp.

Det kan argumenteres om denne boka egentlig er verdt en 5 eller ikke, men etter å ha lest The cruel prince og Ash Princess som jeg begge gav en nokså lunken karakter så var denne en forfriskende lesning i forhold. Nå skal det nå sies at om noen roper arena fights så er jeg gladelig med - det stammer nok mye fra Fable spill jeg har spillt gjentatte ganger før, så det har nok påvirket scoren litt. Denne er nok mer lettlest enn Red Queen serien til Aveyard, men kan nok anbefales til de som likte Aveyards serie og kreftene som fantes der.

En spennende oppfølger i "The inheritance games" serien. Jeg har virkelig likt disse to bøkene. Å nøste opp i gåter og skjulte beskjeder er alltid like gøy, og med litt ekstra trusler på banen så går man ikke lei. Jeg gleder meg til den tredje boken som kommer senere i år og lurer på hvilke gåter det skal nøstes opp i nå.

Meh... Jeg kom over denne boken da jeg valset gjennom bøker på amazon og syntes plottet hørtes spennende ut. Ekstra bonus var at den ble beskrevet som en bok for fans av Victoria Aveyard og Sabaa Tahir. Jeg likte veldig godt Aveyards Red queen serie og tenkte at denne da måtte passe bra. Boka skaffet jeg meg på audible og gjennom store deler av boken hørte jeg den på dobbel hastighet for å komme meg igjennom den. Så kom det et vendepunt hvor ting begynte å se veldig lovende ut og ble veldig spennende, men jeg har delte meninger om slutten. Kanskje det er alderen som svikter meg her, men vet ikke hvor godt jeg ville ha likt denne som ungdom heller. Den er helt grei, men jeg er ikke veldig fristet til å fortsette serien.

En god fantasy som kanskje ikke traff helt som den skulle. Jeg skulle gjerne hatt litt mer verdensbygging for å plassere handlingen skikkelig. Boka er likevel spennende og den ble enda bedre mot slutten. Derimot så føler jeg ingen trang til å fortsette serien og det skyldes nok at jeg føler jeg hadde likt boken bedre om jeg hadde lest den på vgs.

Etter å ha ligget på skal-leses haugen min med bøker i litt over en mnd nå, så har jeg endelig fått lest bok 2 i denne serien. Det er fortsatt spennende og jeg liker veldig godt hovedkarakteren Galadriel. Jeg er glad den lille cliffhangeren på slutten av forrige bok ikke ødela for mye for handlingen videre. Men det skal sies at slutten på denne boken var noe frustrerende, ikke dårlig, men frustrerende. Det både er og er ikke en cliffhanger, men den hadde sårt trengt en epilog. Men det er tydelig at forfatteren vet hva hun gjør for å dra leseren videre til neste bok. Well played, Naomi. Well played.

"A Good Girl's Guide To Murder" serien har vært en utrolig spennende serie. Også denne tredje boka er veldig god. Første halvdel var jeg helt oppslukt, men vendepunktet i del to har jeg delte meninger om. Det spørrs nok veldig på leseren hvordan den blir mottatt, men selv skulle jeg ønsket at den holdt seg mer tro mot resten av bøkene.

Jeg var like oppslukt av bok to i serien som jeg var av den første og synes forfatteren gjør en god jobb med å ikke gi bort for mye for tidlig. Jeg hadde mange teorier og kun en traff i nærheten. Absolutt en spennende krim.

En forholdsvis bra slutt til en serie, selv om jeg satt litt igjen med følelsen av at enkelte scener i boken burde vært forlenget, men det er litt mye å be om i en bok som allerede er over 650 sider. Mye skjedde i denne boken, men ja, den burde kanskje vært 50 sider lengre.