Jeg storkoste meg med denne boka. Jeg syns den var morsom og frisk i språket og en feelgood-bok til å bli glad av. Når det er sagt syns jeg slutten ble litt "too much". At hovedpersonen drømte om å bli populær er gjenkjennelig, men for meg som aldri har vært kul, mistet jeg litt av identifikasjonen når dette gikk så veldig veldig bra. Jeg opplevde også den obligatoriske konflikten før klimakset som litt tam og tynn, en ganske liten hendelse førte til totalt brudd mellom vennene, jeg hang ikke helt med her. Men ellers, en bok å kose seg med.

Forfatteren bruker god tid på å male et rikt og levende univers. Jernulven tok langsomt tak i meg og dro meg inn. Jeg slukte den på under en uke tross de 489 sidene, for jeg ville bare lese. Jeg ble spesielt engasjert mot midten av boka, da hadde den nesten en terapeutisk funksjon for meg. Mot slutten var det litt mye frem og tilbake i forhold til allianser og lojalitet, det gjorde at jeg falt av emosjonelt. Jeg brukte litt tid på å komme inn igjen, men i ettertid kjenner jeg mer aksept for slutten. Det er tross alt første bok i en serie og en helt forløst og tilfredsstillende slutt må jeg vel vente med til siste bok.

Denne boka gikk rett til hjerte. Rørende, vond og deilig forløsende. Jeg hulket meg gjennom slutten som jeg gjør med alle gode bøker av denne typen.

Andre bøker som minnet om denne i tematikk og stemning: "Vi skulle vært løver" og "Jeg er Leona" av Line Baugstø, samt "Apetryne" av Atle Hansen (sistenevnte enklere, kortere og mer lettlest).

Denne boka gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg leste den da den kom, så jeg husker den gjennom et slør av tid og glemsel. Jeg husker at jeg lå i køye-senga på en fjellhytte naglet fast i boka, uten evne til å rive meg løs og nyte påskefjellet. Jeg vred meg av pinlighet på hovedpersonens vegne og lot med ryste dypt. En venninne av meg meldte at hun var helt satt ut i dagevis etter å ha lest den. Så den eneste grunnen til at jeg ikke gir denne seks er at jeg ikke er helt sikker på om jeg liker å settes i den tilstanden av skam og rystelse når jeg leser (selvom det er imponerende at forfatteren får til det), men hvis du liker det og samtidig har en viss toleranse for at forfatteren bruker tid og plass på referanser og kontekst (hvis jeg husker rett), er den vel verdt et forsøk.

Satirisk, karikert, vill, absurd og selvsagt veldig morsom! Men også en spennende krim-fortelling skrevet med varme. Jeg elsket hvert minutt av denne.

En annen satirisk og humoristisk bok som minner meg om denne er "En himmel full av skyer" av Arne Svingen, selvom sistenevnte har en mer alvorlig klangbunn.

Minner også i humor og stemning om de engelske forfatterne og komikerne David Walliams og David Baddiel.

Jeg bare elsket denne boka. Den vekket minner om egne dagbøker i tenårene, bare uendelig mye bedre skrevet. Sår og morsom, rørende og uttrykksfull. Om å være skvist mellom venninnenes ulike verdier og prøve å finne sin plass.

Sår bok om mobbing og uthenging på internett. Enkelt og effektivt språk, lettlest. Jeg syns innleseren ga en fin stemning til boka.

Morsom, feel-good om en gutt som bryter båsene.