God krim. Sliter litt med troverdigheten innimellom, men når spenningen likevel holdes oppe, får det bare være.

Fascinerende hvor mange ganger handlingen kan vri seg unna den veien en tror den skal ta! Og det funker som bare det. Medrivende og spennende. Og et godt bilde av hvordan angst kan arte seg i tillegg. Dabber litt av mot slutten.

Veldig monoton og kjedelig opplesning. Likte deler godt, men synes det ble rotete til tider. Men et sterkt bilde av situasjonen for alt for mange mennesker for ikke alt for lenge siden.

Eller lest og lest, jeg hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Synes det er innafor. Moro var det og. Særlig å høre skuespillerne prøve seg på breit drammensk fra femtitallet.

Underholdende nok, men slurv av typen hytte som blir til hotellrom og at en skal kunne bruke maskara til å dekke over blåmerker med, trekker ned.

Om etterforskninga av en seriemordersak i Italia, fortsatt ikke oppklart selv om den har pågått siden 1960-tallet. Interessant begynnelse, stillestående midtparti og forrykende slutt på denne boka, de siste 150 sidene måtte jeg lese i ett. Hovedinntrykket? At jeg ikke vil mistenkes for noe som helst av italiensk politi, de er sprøyte gærne!

Bedre enn den forrige. Mer sammenheng og til tider nesten troverdig.

Altså, makan til genialt! Historien fortelels baklengs og er en blanding av agenthistorie, superheltepos og.... Dickens!

Likte denne enda bedre enn den forrige. Lettere å henge med i svingene, selv om det er mange personer, steder og hendelser å holde rede på her og. Og den irske frigjøringskampen er fascinerende.

Jeg tenkte jeg skulle fikse en krim med klarsynt «etterforsker». Og det gjorde jeg lenge også. Men det ble for mye for meg mot slutten, altså. Da synes jeg det bare ble teit, teit, teit...

Begynte så bra med en klaustrofobisk marerittfortelling fra havdypet. Men så synes jeg den ble litt kjedelig. Når folk har pressa seg gjennom trange ganger i dårlig lys mens de ser den ene grusomme tingen verre enn den forrige i 200 sider, da begynner jeg å bli litt mett. Og så kom løsningen på gåten, og den var bare teit. Så nei.

Vet ikke om det er riktig å kalle dette en krim, egentlig. Mer familiehistorie/-tragedie? Men det handler i alle fall om ung kvinne som kommer tilbake til besteforeldrenes gård i Kansas etter ti år, selv om hun lovet seg selv å aldri gjøre det etter å ha tilbragt en sommer der som sekstenåring. Men så har den jevnaldrende kusina forsvunnet... Historien veksler mellom nåtid og fortid og skildrer en del karakterer jeg virkelig blir nysgjerrig på. Den groteske bakgrunnshistorien ligger under hele tida, men det psykologiske er det mest interessante. Lurer på om denne forfatteren har skrevet mer?

Jeg likte den. For en gangs skyld gir etterforkerens bakgrunn en dypere mening til handlingen. Og selv om jeg foretrekker at etterforskerne ikke også blir potensielle ofre, kan jeg se mellom fingrene med det denne gangen.

Jepp. Igjen litt for mange personer til at jeg klarer å holde oversikten, men drukner ikke denne gangen.

Denne var ikke dum! Nå er ikke økonomisk kriminalitet vanligvis min krimgreie, men her hang jeg med i svingene. Gode karakterer som jeg faktisk brydde meg om.

Litt for lang, men ganske underholdende. Litt thriller, litt Agatha Christie-aktig med luksusbåten og litt dameroman med detaljerte skildringer av kjoler og sminke. Fin lydbok å strikke til.

Herlig! Absurdhumor for alle fra de er gamle nok til å forstå den. På nynorsk til og med!

For et rot! Alt for mange personer, både blant etterforskere og mistenkte. Tråder som løp i alle retninger og antagelig vet mange av dem fortsatt ikke hvor de skal. Og er alle politifolk idioter? Har de aldri lest en bok eller sett en film? Vet de ikke at om de sniker seg inn alene et eller annet sted (uten å ha meldt fra til noen, selvfølgelig), så vil de både bli skada, miste mobilen/dekning OG møte en skurk?? Jeg er nok mest glad i den upersonlige, effektive etterforskertypen, men innser jo at vi kan ha godt av å se mennesket bak masken nå og da. Men må de ha så vanskelige familieforhold alle sammen? Kan vi i det minste få slippe tre i en og samme bok?

Denne slipper stryk fra meg fordi den begynte bra. Og fordi kanskje kunne blitt ok om en redaktør hadde vært på med øks og fjerna minst en tredel av den.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg hørte ferdig. Var så drittlei at jeg stønna høyt da jeg skjønte at det var over en time igjen. Og så jeg som har lasta opp enda en bok av samme forfatter...

Usikker på om denne burde plasseres som krim, men kan ikke argumentere for eller i mot uten å avsløre aaalt for mye! 19 år gamle Anne vokser opp i et passe velstående hjem i 1760-tallets London. Bør gifte seg med ekkel, velstående snik, men er forelska i aldeles upassende, ung mann. Og derfra gikk det på ingen måte i noen retning jeg kunne sett for meg!

En Holmes & Watson-variant selvfølgelig, men original nok til at jeg ikke følte det var noe jeg hadde lest før. Skotsk, svær, supersmart Private Inquiery Agent med bakgrunn fra Kina ansetter ung, uerfaren, men smart waliser som assistent. Så skal de oppklare et mord i det jødiske samfunnet i 1880-tallets London. Fascinerende og spennende. Kommer til å lese fler.