I denne boka er vi igjen på Frogner. Saabye Christensen forteller fra sitt gamle nabolag. En avdanket forfatter blir stalket av en ukjent fortellerstemme. Denne fortelleren er meget interessert i forfatterens oppvekst, og spesielt forholdet til kameraten hans, Karl. Hvorfor det? Jeg synes boka var litt for ordrik. Det er, i kjent Saabye Christensen-stil, et vakkert språk, full av ordspill og metaforer, men handlingen blir litt treg av det. Jeg kunne tenkt meg litt mer driv. Men jeg likte boka godt. Kim Haugen er eksemplarisk som innleser. Jeg tror faktisk han løfter boka et helt terningkast.

Dette er rett og slett ei bok der mange av hverdagens begeistringer er samlet. Den er fantastisk morsom! Jeg leste to tilfeldige setninger midt inni boka, som det første jeg gjorde, og måtte ta meg sammen for ikke le høyt i det stille, åpne kontorlandskapet vårt. Og dermed var jeg solgt. Hva disse kildene er? Det er rett og slett helt enkle ting man ser og opplever i hverdagen som gir oss lykkefølelse.

Boka starter med en ekstremt dramatisk prolog, som gjorde at jeg bare måtte lese videre, for hva i all verden har skjedd med de to 12 år gamle jentene i det de dekker til et lik av en voksen mann som åpenbart har gjort dem ille? Boka minnet meg om Elena Ferrantes "Mi briljante venninne". Handlingen foregår på 1930-talllet i et Italia preget av fascisme og en sneversynt konformisme. Byen heter Monza og ligger i utkanten av Milano. Som ei mørk sky henger Mussolinis klamme hånd over samfunnet og unge menn blir kalt ut til en meningsløs krig mot Etiopia.

En flott historie om fem brødre som vokser opp i Odda på 1940-50 tallet. Den eldste av de fem brødrene er forfatterens egen far. De lever forskjellige liv, disse brødrene og de får tidlig utdelt sine roller, da faren deres dør, før eldstemann er konfirmert. De er en energisk gjeng og blir berømte for sine maratonløp. En reiser til Amerika, en annen vandrer Hardangervidda på kryss og tvers. De bygger hus, hytter, biler og båter. Dette er ei bok breddfull av livsfortellinger, levd liv og røverhistorier. Kjærlig fortalt av datter, niese og barnebarn, Marit Eikemo. Jeg hørte lydboka og den er godt innlest av Silje Breivik.

Sterk og vakker om omsorgssvikt og reddende engler i form av en morfar med evig av tålmodighet og kjærlighet. Anbefales.

Jess! Ei perle til av Ravatn. Et ektepar må finne et nytt hus fordi huset deres må rives til fordel for ny kollektivtransport. Deres uforskammede, voksne datter skal overta et annet hus som de for tiden leier ut. Men så skjer det noe med leietakeren og spenningen er satt. Spenningen varer gjennom hele boka, i kjent Ravatn-stil.

Oppfølgeren til "Hvis det skulle komme et menneske" er like mørk og like trist. Tue tiltrekkes av det ubehagelige og gjør det vondt og vanskelig for seg selv. Han finner seg ikke til rette noe sted og flakker omkring og er prisgitt venner som lar ham overnatte og låne penger. Moren hans lever på en måte det samme livet, og greier ikke å ta gode valg for seg selv. I bakgrunnen kaster farens lange skygge et mørke over handlingen. Jeg håper siste bok gir en strime av lys og håp for denne unge mannen.

Dyster og ærlig om en ung gutts oppvekst på tidlig 2000-tall. Han bor sammen med sin deprimerte og spilleavhengige mor, sin slitne og sinte far som driver et småbruk som går trått og to små søsken. Alt i historien virker gjørmete og trått, men hu jedan mig, den er godt skrevet! Jeg likte den godt og begynner straks på oppfølgeren.

En fin oppfølger. Agneta tar ansvar for sitt eget liv etter en herlig tid i Frankrike, som også har satt dype spor. Veldig åpen slutt, håper det kommer en avsluttende bok om Agneta. Humorfylt og koselig feelgood.

Jeg opplevde denne som rotete, overfladisk og lite nyansert.

Sidsel Wold forteller om sin egen reise og sitt liv i Israel. Hvordan hun ble kjent med landet og folket. Utover i boka kobles det inn historiske perspektiv og mye politikk. Jeg synes Wold gir et balansert og nyansert bilde av Israel og alle konfliktene de har vært i igjennom årenes løp. Denne boka ga innsikt og jeg føler meg litt mer opplyst.

Kampen for nynorsken fortsetter! Jeg spruta ut i latter mange ganger underveis, og synes den er minst like morsom som forløperen, "Når ein først skal skyte nokon". Nydelig lek med språket, flisespikkeri og urkomiske detaljer. Bendik Uføre tvinger sin gamle mor til å søke på skoleplass for at nynorske skjema ikke skal bli liggende og støve ned. Voksne over hele landet begynner å samle kort med nynorske forfattere på, inspirert av pokemon-kort. Herlig underholdning hvis du har lyst på noe lett og veldig morsomt. Lydboka med Anderz Eide som innleser anbefales sterkt.

Første bok i trilogien om Vassbygda, eller kanskje jeg må si Vassbygdi, for det er her konflikten ligger. Nynorsken skal reddes og nynorskfolket har delt seg i to leirer. De med A-endinger og de med I-endinger. De har til og med dratt det så langt at bilen til en av hovedpersonene heter Toyoti og ikke Toyota, for ikke å snakke om hun som kjører Auda.. Ei bok med massevis av god humor og språklig finesse. Hør gjerne lydboka, for den er nydelig innlest av Anders Eide!

En kriminalroman om gjengkriminaliteten i Sverige. Den handler mest om politifolkene som forsøker å få sine egne liv til å henge i hop. Ei med en alkoholisert, eksentrisk mor. En annen med en kreftsyk kone og en rebelsk tenåringsdatter. Vi møter også de pårørende til en av de gjengkriminelle og får se hvordan deres liv dras inn i konflikter og trusler. Ikke spesielt brutal, heller ikke spesielt mye action, men bedre enn mye annen krim jeg har lest.

Helt ok krim. Jeg leste den fordi den handlet om gjengkriminalitet, men den gir lite innblikk i selve gjengen og deres mentalitet, og handlingen vises mest fra politiet og etterforskernes vinkel.

Dette er en slags gammeldags julefortelling, men fortellingen er lagt til 1981, noe jeg stadig glemte mens jeg leste og ble overrasket over at de hadde fjernsyn og elektriske julelys. Hovedpersonen er kullhandleren Bill Furlong. En dag han leverer kull til det lokale klosteret oppdager han noe gruoppvekkende. Boka er tilegnet kvinner og barn som led vondt på mødrehjemmene og Magdalen-vaskeriene i Irland fra tidlig 1900-tall til 1996. En julefortelling verdt å lese.

Nesten like heseblesende og usammenhengende skrevet som Instagram-innleggene hennes. Det er interessant å se henne fortelle, men boka gir i grunnen ikke så mange svar på hva som egentlig skjedde med henne, annet enn at hun har opplevd det som vondt og urettferdig. Fint for henne at hun selv får fortelle.

Dette er ikke min sjanger, men jeg likte første halvdel ganske godt. Den handler om en ung kvinne som har klart å komme seg ut av bunnløs fattigdom og blitt sjokolademakerske hos en dyktig eldre kvinne som driver egen butikk. Det er 1870-tallet og tilfeldighetene skal ha det til at den unge kvinnen skal gjøre en sjokoladejobb på et stort gods for en baron som skal arrangere juleball. Boka er fylt av forskjellige karakterer både i den unge kvinnens liv og på godset. Det blir sterke vennskap, mørke hemmeligheter, sorg, brå og overveldende forelskelse og drama i denne historien. Underholdene og juletre, men for min del litt for klisjé og repeterende mot slutten.

Første gangen jeg åpna boka, tenkte jeg at jeg ikke kom til å orke å lese den. Jeg så at den var skrevet på ren slang, uten punktum. Men så leste jeg et tilfeldig avsnitt og ble fengslet. Når jeg først hadde begynt, var den lettlest og jeg forstod innholdet intuitivt uten å kunne alle ordene. Dessuten har den en kjapp ordliste bakerst. Boka handler om rå, brutal og trist oppvekst i dagens Oslo. En guttegjeng som ikke har fått det beste utgangspunktet i livet, men som blir hverandres familie i gode og onde dager i et kynisk og rusfylt miljø.

En morsom og underholdende bok med intervjuer og møter med folk som har rundet 100 år. Og kanskje noen luringer som har løyet litt på alderen. Her får man også nyttige, morsomme og noen tvilsomme tips til hvordan man kan bli hundre år.