Dette er nærmest en håndbok i hvordan arrangere digitale møter. Mange gode, konkrete tips. Burde være obligatorisk på kontorene rundtomkring.

Ikke les denne boken, den er helt tragisk dårlig. Jeg pleier ikke å ha sterke negative meninger om bøker, jeg pleier i så fall å tenke at jeg og boken ikke var riktig match, men denne tar kaka. Kan noen lesere være riktig match til denne?
Jeg trodde boken skulle være Gillian Flynn-aktig, Kvinnen i vinduet-aktig. Det var den ikke.
Folk med ulik avhengighet går i gruppeterapi. En av dem blir drept. Har drapet med noen i gruppen å gjøre? Strukturen rundt gruppeterapien er ikke troverdig. De i gruppen skal kun forholde seg til hverandre, ikke til resten av livene sine. Ting som gjør at folk er på randen av å sprekke skal ikke diskuteres i en gruppe som har mål å holde folk edru? What? I tillegg møtes gruppen jevnlig uten gruppelederen f.eks på pub etter hver samling.

Forfatteren er elendig til å skildre troverdige kvinner.
Løsningen på mordgåten er så klisjefylt og teit at jeg måtte le.

Du er herved advart.

Slår inn åpne dører

Jeg gledet meg til å lese denne boken. Til å lære nye ting. Til å bli utfordret. Til å tenke på nye måter. I begynnelsen fikk jeg dette. Jeg ble utfordret til å tenke på Muhammedkarikatur-striden, og innså at jeg den gangen var redd og var mot at karikaturene skulle trykkes. Nå har jeg ombestemt meg. Det er lov å ombestemme seg, vi skal være kritiske mennesker i utvikling. Men nå er jeg litt over halvveis i boken, og nå er den bare kjedelig. Den slår inn åpne dører. Den tar opp utdaterte tema og argumenterer mot dem. Han argumenterer mot skapelsesberetningen og for evolusjon. Alle kristne jeg kjenner tror på evolusjonen. Det er ikke oppsiktsvekkende. Han argumenterer mot at ateister har dårligere moral enn troende. Jeg kjenner ingen troende som tror at deres moral er overlegen en ikke-troende bare fordi de leser f.eks. Bibelen. Han argumenterer med at det er mange dårlige folk i Bibelen. For troende er poenget nettopp at de som beskrives i Bibelen ikke er perfekte. De er vanlige mennesker, eller direkte dårlige mennesker, som Gud likevel har valgt å bruke.

Kanskje The God Delusion provoserer de svært konservative og fundamentalistene. Men ikke «vanlige» troende i Norge. Jeg er glad for at ateister har fått et verk de kan samles om og peke til, en stemme som representerer dem, men jeg er skuffet. Dette holder ikke mål. Dette provoserer ikke. Det er kjedelig. Jeg har lest kristne bøker som er mye mer provoserende enn denne.

Jeg skal prøve å lese ferdig boken og legge til et innlegg dersom jeg endrer mening. Men nå tenker jeg at dette kun er en bok for ateister som trenger et meningsfellesskap. Ikke for troende som vil bli utfordret.

En varm,underfundig og morsom bok. Som tittelen sier handler den om en mann som ikke vil hjem fra sykehus. Han vil bli i den varme omsorgen og slippe å ta avgjørelser. Vi møter også andre personer, både på og utenfor sykehuset, med sine historier.

Blandingen mellom humor og alvor er noe av det jeg likte veldig godt med boken. Handlingen overrasket meg. Anbefaler denne på det sterkeste!

Maya finner en hvordan-bli-populær-bok fra 1958 og bestemmer seg for å følge rådene i den for å se om hun blir mer populær. Noen av rådene hun følger synes jeg er unødvendig ekstreme, som å kle seg i 1950-talls mote. Men hun snakker også med fremmede, sitter ved de ulike lunsjbordene og lærer mye på veien. Hun deler av livet sitt, om familien sin, vennskapene sine, forelskelsene sine, flausene sine.

Selv om jeg er eldre enn Maya kjenner jeg meg igjen i det hun føler. Og jeg blir stressa når hun må utfordre seg selv til f.eks. å sitte seg på bord med de med høyest status på skolen. Uten noen grunn. Bare sitte seg ned og prate med dem.

Boken er motiverende, og jeg skulle ønske jeg leste den da jeg var 16. Heldigvis leste jeg den nå.

Historien fra Partials fortsetter. Denne boken fenget ikke så mye som den første, men jeg "holdt ut" og fullførte den. Av erfaring kan slike i-midten-av-en-triologi-bøker være litt tregere eller litt mindre engasjerende. Den tar seg opp mot slutten. Synes ellers det er vanskelig å si noe om denne boken løsrevet fra den første boken.

Så generelt om serien med inntrykket som gis i bok en og to:
Universet er spennende, og hovedpersonen Kira er troverdig og fascinerende. Hun er kul. Hun er smart. Historien er litt forutsigbar, men overrasker også. Samme type bøker som Hunger games og Divergent. (Men ikke så god som førstnevnte og ikke så teit hovedperson som i sistnevnte.)

Novellesamling fra en amerikansk forfatter fra 1979. Eksperimentell, men ikke særlig god. Men oversettelsen av Olav Angell er veldig bra!

Spennende bok om kreativitet, kunst, og skapertrang. Faldbakken skriver personlig om motivasjon og mål med å skrive. Om hvordan kunsten er et resultat av en måte å leve, erfare og bearbeide på. Veldig nyttig og interessant. Absolutt ikke utdatert.

Boka presenterer kort sykepleiehistorie internasjonalt og i Norge, før fokuset går mer over på faget i dag. Forfatteren beskriver verdier og idealer, med forankring i et sitat fra Nightingale om at sykepleierens jobb er "å sette pasienten i den best mulige tilstand slik at Naturen kan virke på
ham (Nightingale 1859)."

Som ikke-sykepleier var det deler av boken som ble for spesiell for meg, men som en introduksjon eller innsikt til faget er det en bra bok. Jeg kan ikke vurdere faglig nivå eller om den skiller seg ut i sammenligning med andre bøker om faget.

Tanken bak boken er at om en ser på tiden ikke som bolker på 24 timer, men på 168 timer, som tilsvareren timene i en uke,så kan en få mer ut av tiden. Det er tips for å tenke annerledes hjemme og på jobb, og tenkikker for å finne ut hva en egentlig bruker tid på og hva en ønsker å bruke tid på. Kanskje en kan lese for barna sine på morgenen? Bruke tiden når en drar til jobb på å høre et klassisk stykke en har tenkt på lenge eller be eller høre på en lydbok? Gjennom boken får vi også innsikt i forskning om tidsbruk, lykke, fritid og annet.

Boken er for deg som føler at du aldri strekker til fordi du har så mye å gjøre, eller deg som føler at du bruker tid på feile ting. Anbefales!

Boken har mange gode poeng om presentasjonsteknikk- helt fra planleggingsfasen til gjennomføring. Problemet er at mye av innholdet er fullstendig utdatert. Nesten hele delen om tekniske hjelpemidler tilhører senest 90-tallet (boken var først utgitt i 1996) og avsnittet om antrekk er komisk. Likevel, mye her er brukende og hjelpsomt for deg som ønsker å lære mer om planlegging og gjennomføring av og innholdet i en presentasjon.

Jeg avbrøt denne boken, og det skjer nesten aldri. Språket var tungt og dødt eller passivt, og historien engasjerte ikke. Dette var ikke den glimrende dystopien jeg håpet.

Dette er en slags psykologisk/politisk thriller. Hoedpersonene jobber på et kontor som driver med informasjon om folkemord. Noen av dem får drapstrusler på e-post. Hvem står bak? Krigsforbrytere de har skrevet kritisk om? Eller en kollega? Har det utspring i et kidnapping som skjedde en tid tilbake? Kan det være en med spaltet personlighet, vet personen selv at den er gjerningsmannen/-kvinnen?

Handlingen er spennende, og karakterene interessante. Vi får en grundig innføring i menneskelig psyke gjennom at spørsmål som disse blir utforsket: Er noen onde? Hvordan kan mennesker utføre onde gjerninger? Hvordan er psyken til en morder? Hvordan fungerer gruppedynamikk i arbeidsmiljø? Og ganske enkelt: Hva er mobbing, hvordan starter det, hvordan kan det utvikle seg?

Det er veldig mye innhold i denne boken. Vi får innblikk i problemstillingene gjennom at vi får se situasjoner fra flere personers ståsted og lese artikler de produserer. Den gir mye å tenke på, samtidig som den underholder. Jeg tror en kan lese den både som en ren underholdningsbok og for å reflektere over tema som ondskap. For meg var det uvant men veldig velkomment at det er så mye fokus på de indre tingene, samtidig som den ytre handlingen oppfylte forventningene. Jeg er imponert over denne boka, og anbefaler den til alle som vil høre. Fantastisk. Kos deg!

Dette er en velskrevet selvbiografisk beretning med fokus på selvbilde, kroppsbilde, vekt og psykisk helse. Det er mest en selvhjelpsbok, men en får også mye innsikt i livet til Janet Jackson og familiedynamikken i Jacksonfamilien. Nesten halve boken er etterord av en ernæringsfysiolog (eller "nutritionist") og oppskrifter på sunn og næringsrik mat.

Historien om Koll, gutten som kan høre og bruke nordavinden og dragen utvikler seg videre. Dette er tredje bok, og nå er vi tilbake i Kervad. Det har lagt seg et mørke over landsbyen, og mørket kan skjule mye. Hva er dette mørket ute etter?

Jeg elsker disse bøkene og håper at det blir en lang serie! Det kribler i magen når jeg leser og når jeg ikke leser men vet at boken venter hjemme. Det er lenge siden jeg har kjent på en sånn leseglede. (Kanskje siden forrige bok?...) Det er på mange måter klassisk fantasy, men ikke på den måten at den følger et skjema. Boken er kjempespennende. Les, les, les! :):):)

Myhre skriver ærlig på en måte jeg ikke har oppfattet i en roman før, i det at hun forteller noe som gir leseren en assosiasjon, for så å beskrive hvordan det egentlig oppleves. På den måten tydeliggjør hun for meg rollene vi spiller og hvor vanlig det å bygge opp et veldig gjennomtenkt image av seg selv overfor andre har blitt. Jeg fikk noen ahaopplevelser rundt det. Ellers skildrer boken litt av livet med en spiseforstyrrelser på en måte som gjør at andre skjønner sykdommen bedre. Jeg liker at jeg kjenner igjen hendelser og betraktninger fra bloggen, men at de blir fortalt i en annen kontekst. Denne boken ga meg mye og anbefales.

En mystisk tåke isolerer en gruppe ungdommer som er på leir. Uten voksne, autoriteter og regler må de forsøke å overleve og klare seg gjennom den nært forestående vinteren. Boken trekker linjer til Fluenes herre, og er vanvittig spennende. Anbefales!

Denne ungdomsboken er skrevet med en klar agenda, men forfatteren er i alle fall åpen om det allerede i forordet. Hun vil spre budskapet til en russisk dame som heter Anastasia om parallelle verdner, kjærlighet, om livet og døden. En sånn intro senker forventningene veldig, men historien er ikke dum. Vi møter to high school elever som går seg bort på en skoletur og havner i en slags parallell virkelighet. Derfra oppdager de gradvis "sannheten" om verden. Den delen av historien er forventet, men måten det rulles opp på er både spennende og godt fortalt. Det henger for det meste på greip. Det er noen fine, universelle tanker om fred og menneskenes rolle på jorden der også. Hvis du er interessert i alternative ideer og litt action, så hvorfor ikke?

Boken handler om den yngste jenten i en familie på Sicilia. Hun blir adoptert bort til en syerske pga fattigdom. Det er en fin historie om relasjoner, siciliansk kultur og oppvekst.

Det er spennende å følge jenta, jeg liker henne veldig godt, men ellers gjorde ikke boken noe dypt inntrykk. Jeg ventet noe mer sensasjonelt.