Bokelskere.no

Jeg leste ikke Halvbroren - ikke fordi jeg trodde den var så dårlig, men jeg ble sliten av at "alle" leste den. Følger delvis med på tv-serien og ser at jeg ikke gikk glipp av all verden...

Kanskje litt på siden, men merker at jeg veldig fort velger bort bøker der forfatteren blir mer eksponert enn det han/hun har faktisk skrevet. Knausgård f.eks. faller for meg i den kategorien.

Vi leste en novelle av han Ari på ungdomsskolen. BLÆÆÆH

Enig. Egentlig alt som er desidert kjendisstoff.

Bøker om kongelige , og bøker om popstjerner og fotball. Disse går jeg raskt forbi , hos bokhandlerne og bibliotekene. Og, i det siste har jeg også sluttet helt med kokebøker , alle disse rutete kokebøkene..! ( oppskrifter finner jeg på nettet. )

Vi er så enige, så enige.
"Resisjør" ER verre enn "resjisjør", for i den siste så har taleren i alle fall halvparten rett.

Jeg har forsøkt å arrestere dem som sier "resisjør" med å spørre om det stemmer at X da hadde "resien", men da ser de bare dumt på meg, og klager til hverandre om hvor irriterende det er at jeg ikke vet hva ting heter.

Kjære reklamefilmmedarbeider.
Du vet, du som snakker på reklamefilmen for Les Miserables.

Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle deg at du har kostet filmen en seer.

Filmen er sikkert bra.
Jeg ble anbefalt den for noen dager siden, som en "FANTASTISK" film som jeg absolutt burde se.

Men jeg klarer ikke.
For hver gang jeg ser noe om filmen, leser noe om filmen eller hører noen snakke om filmen, så er det EN ting som farer gjennom hodet mitt:
"Resjisjør"

Og jeg vet med meg selv at jeg ganske enkelt ikke orker å sitte gjennom en hel film, hvor folk på lerretet utfører sin jobb, men hvor det eneste jeg hører er "resjisjør, resjisjør, resjisjør".

Men jeg har lært at man ikke skal gi opp, så jeg forsøker igjen.
Om du, kjære reklamefilmmann kan lese sammen med meg, så blir dette sikkert bra til slutt.

Regi. Uttales "Resji"
Resji, resji, resji, resji...

Sør Uttales "sør", akkurat som himmelretningen.
Sør, sør, sør, sør.

Så setter vi det sammen.
Resji... sør... Resji... sør... Resjisør...Resjisør...

Ser du? Du klarer det hvis du bare vil.

Så, rydder opp litt her.
Skrur av lampen med det skarpe lyset.
Tror du nå at du kommer til å huske dette neste gang du skal fortelle hvem som har RESJIEN på en film? At personen er en RESJISØR?
Flink gutt. Da trenger vi ikke disse tauene lenger.
Og vi kan ta av håndjernene.
Ikke vær redd, du får igjen følelsen i hendene iløpet av 10 minutter. Det gjør kanskje litt vondt, men ingen skade skjedd. Denne gangen...

Så får du ha en fortsatt god kveld. Kanskje vi ikke sees igjen...

Enig med deg, - men jeg vil også fremheve de omtalene som er som om jeg skulle sagt det selv;) Da blir jeg så glad over å treffe en "sjelefrende" med samme opplevelse av en bok! Det velformulerte kommer nok stort sett litt lenger ned på listen hos meg. Men jeg vil nok innrømme at de som konsekvent bare bruker små bokstaver på forfattere og titler, har små sjanser for å få en stjerne av meg;)

LIkte denne boka godt, men ikke like godt som Dødens Sirkel. Tok litt tid før trådene ble samlet, og jeg hørte den på lydbok, så det blir terningkast fire. Mer i bloggen min om boka og hva jeg synes: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/01/av-jord-er-du-kommet-spennende-krim-av.html#more

Hvis du skriver "krimbøker" inn i søkefeltet under alle diskusjonene får du frem 362 tråder hvor dette diskuteres. Skulle tro du vil finne noe av interesse der.

Absolutt en av Rypdal's beste, jeg var fristet til aa gi den en 6. Litt maritimt, litt tecno, og mye Syd-America. Denne var knallbra, synd at jeg snart er ferdig med alle boekene hans

Ingen er så uvitende
at han ikke kan lære selv den
lærdeste mann noe.

Bernard le Bovier de Fontenelle

Ser at vinneren av premien på varer for kr 100.000 allerede er trukket. Gratulerer til henne :)
Men er det ikke litt rart at vinneren er trukket før vi andre har hatt mulighet til å svare på det 24. spørsmålet? Eller skal det ikke være noe spørsmål i luken den 24.? Dårlig opplegg!

Jeg er nok noe 'spesiell' i mange av deres øyne da jeg alltid fullfører boka jeg har begynt på. Uansett. Noen vil si det er å å kaste bort tiden men jeg, jeg er ikke så opptatt av tid og hvordan å bruke den best mulig. Jeg setter pris på følelsen av disiplinen, utfordringen og oppnåelsen det å lese bøker som er tunge eller som ikke falt i smak gir meg. Jeg må også påpeke at om jeg ikke liker boken etter endt lesningen kan jeg slakte den med god samvittighet.

Jeg lurer på hvilke bøker andre har slitt seg igjennom/ følt at var krevende å lese og konkludert med at det var de verdt?

• Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine står øverst på listen.
  Positive: Språket er en drøm. Boka er pakket med gode sitater og livsvisdom.
  Negativt: Den er kjedelig. Det hender ingenting samtidig som det hender noe hele tiden bare at forfatter toner dette ned til det søvnige. Historien er også tragisk og forbausende negativ (dog ikke så negativ som jeg trodde den ville være!) Romanen har fått terningkast seks av meg, den.

• Kentauren av John Updike
  Favoritt boken til Watanabe i Norwegian Wood av Haruki Murakami (derfor jeg lånte Kentauren på biblioteket). Språket er vakkert og godt men historien er meningsløs og sær.

• Hell's angels av Hunter S. Thompson.
  Journalistiske bøker er ikke helt min stil. Likevel lærte jeg en hel del og jeg er ikke lite stolt av å ha fått meg gjennom den.

• Sataniske vers av Salman Rushdie. For en forfatter! Nå i ettertid fremstår historien som levende og stødig. Men spennende, det er det ikke. Litt sånn som Reisen til nattens ende: Hvor vil forfatterne hen? Kommer vi frem snart?

• Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien. En bok jeg svært gjerne vil lese om igjen. Sammen med resten av alle leste og uleste bøker av Tolkien.

Og hvilke du slet deg igjennom og konkluderte med at dette var bortkastet tid?

Bortkastet tid vil jeg vel ikke kalle det, man må jo lese dårlige bøker for å vite hvordan gode bøker føles. La meg heller kalle det bortkastet tid fra forfatterens side:

• Et forbløffende, talentfullt, dypt rystende verk av Dave Eggers. Biografisk bok. Forfatteren frastøter meg. Ikke bare for at han var uhygenisk men også fordi jeg hverken satte pris på arbeidet hans (drev et klissent dårlig kjendismagasin) eller personligheten hans, Når jeg skriver dette rynker jeg på nesa bare av å måtte tenke på denne boka.

• Første spørsmål av David Nicholls. Hovedpersonen frastøter meg. Jeg liker ikke 'skrivestilen' til forfatteren (stilen jeg ikke liker, språket hadde jeg ingenting i mot). Boka er også fylt med klisjeer (dårlige klisjeer sådan).

• Mørkets elsker av J.R. Ward. Søppel. Jeg lo meg gjennom hele boka.

• Der regnbuen ender av Cecelia Ahern. Grusomt.

• Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Tåpelig.

• Mennesket og maktene av Olav Duun. Faktisk. Min søster ville så gjerne jeg skulle lese den. Tvang meg gjennom. Hadde det ikke vært for alle analysene jeg leste på nettet om boken etter endt lesningen hadde det meste av bokens gode kvaliteter og poenger gått meg hodet forbi. Språket er tungt også.

• Stormfulle høyder av Emily Brontë. Mørk, dyster, ondskapsfull, deprimerende!! Tvang meg gjennom. Gråt av lidelse underveis. Ville det aldri noen ende ta?

• Store forventninger av Charles Dickens. Dickens vet å dra det ut i langtekkelige (han også, merk Emily Bronte).

Nå fikk du et lengre svar enn jeg hadde planlagt men jeg ble så ivrig.

I julen blir mange kirkekjengere fornærmet over at presten ikke husker dem igjen fra forrige jul.

Holger Thomasen

Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul.

Rolv Wesenlund

En diskusjon om ei bok vil nødvendigvis dreie seg om innholdet i boka. Hvis du helst ikke vil vite noe om innholdet, bør du kanskje styre unna diskusjoner og omtaler til du selv har lest boka. Terningkast kan du jo finne ut av likevel.

Jeg vet at knappen finnes, men synes noen bruker den i utrengsmål. I det siste har det dessuten vært problemer med å åpne slike spoiler-innlegg, og det er virkelig irriterende!

Handler om et knippe relativt selvgående tidligere psykiatriske pasienter på en etterverns-institusjon på Færøyene. Forfatteren gir en gripende fortelling, og holder en akkurat passe avstand til persongalleriet. Hovedpersonen Mathias er troverdig, og bokas litt standard spenningskurve forekommer naturlig og utvungen. Mathias ønsker å være usynlig, men har samtidig et sterkt behov for å bli sett. Han har også en unik sangstemme. Scenen der han griper mikrofonen for tredje gang i boka var et høydepunkt. På det tidspunktet var jeg fullstendig oppslukt av boka, og av Mathias' indre konflikter

Jeg får den heller ikke opp...
Mitt eksemplar og min omtale ligger her

Julebord i enkeltmannsforetaket

Bedrifta var samla,
det var meg og eg.
Eg var der som tilsett,
og sjefen var meg.

Så drakk me og åt,
sjefen og eg.
Eg las eit dikt,
då kosa eg meg.

Sjefen heldt tale,
og skryten fekk eg.
Eg takka for året,
og gav blomar til meg.

Etter desserten gjekk eg frå bordet,
og drog med meg sjefen inn på kontoret.
Eg såg meg i augo, kviskra sjefen i øyra.
Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra.

Eg er nokså lur,
eg veit kva som trengs.
Eg gjekk opp i lønn,
og fekk sjefen til sengs

(Jon Hjørnevik; «I ein sofa frå Korea» 2001)