Bokelskere.no

Ja, det er best å vere seg sjølv. Det er best å vere sann.

Tro kan være så mye. Tro kan ligne håpet, men der håpet ønsker, vet troen. Å håpe er å drømme om at ting skal endre seg, å tro er å handle i trygg forvissning om at det vil skje.

JANUARVÅRENS FORBANNELSE

Hvis våren kom i januar ville vi fått en trist juni med visne roser under en sliten himmel.

Hvis alle fugler sang hele natten ville vi fått triste dager med hese kvekk fra trøtte struper.

Hvis barnet aldri gråt ville vi fått en trist verden med tause, utrente stemmer som aldri hadde lært å protestere.

Hvis jeg i går var fullkomment lykkelig ville dagen i dag vært uutholdelig trist.

For hva er vitsen med å leve en dag, uten håp om en bedre dag i morgen?

Å tilgi er én ting, å glemme er noe annet. Jeg kunne ikke fremkalle hukommelsestap.

Vi bærer alle lukten av dødelighet, og vi kan ikke vaske den av.

For Livet, ser du, er sterkare enn deg. Om du fornektar det, eller ikkje godtar det, eller i det heile tatt ikkje bryr deg, så er livet likevel sterkare enn deg. Sterkare enn alt.

Eg sit her og snakkar fordi det er du, og fordi det er her, i dette rommet, i dette huset, fordi det er natta , og fordi Adrien har gjort deg vondt. Fordi det valet han har gjort, gjer meg fortvilt, men også litt glad. Fordi eg ikkje liker å sjå at du har det vondt, til det har eg vore årsak til for mykje vondt sjøl... Og fordi eg heller vil sjå deg lide mykje no enn lide litt resten av livet.

Jeg fant at letingen kan være vel så interessant som målet. Så lenge man overvinner frykten.

Når man ikke lenger tviler, har man stoppet opp i sin vandring.

Når du finner noe som er viktig her i livet, betyr det ikke at du må gi avkall på alt annet.

Det er nettopp muligheten til å virkeliggjøre drømmene dine som gjør livet spennende.

Alle kamper i livet, også dem vi har tapt, har noe å lære oss.

Skipet er tryggest når det ligger i havnen, men det er ikke det skip er bygd for.

Visste mamma det? At jeg har trengt henne hele livet også?

Hvis jeg bare hadde fått noen timer med mamma, ville jeg fortalt henne at jeg elsker alle tingene hun gjorde. At jeg elsker mamma som var i stand til å gjøre alt det der, at jeg elsker mammas liv, som ingen husker. At jeg respekterer henne.

Vil du heller at moren din dør med forestillingen om at "Peter er en kjekk gutt" framfor at hun vet hvem du er, slik at du kunne lene deg mot henne hvis du trengte det i en krise og spørre henne til råds og forvente et klokt svar, fordi hun kjenner deg og din livssituasjon?

Følelsen av et helt tomt nå og en helt fremmed framtid er så sterk at jeg begynner å skjelve.

Mot kjærlighet finnes ingen forsvar, så æ har ingen svar å gi.