Bokelskere.no

Jeg fikk lyst å åpne en snikk-snakk tråd. Hva mener du gjenkjenner en bokelsker?

Hvor er den kraftfulle personskildringen i Berlinerpoppel-trilogien og hvor er varheten i En tiger for en engel? Dette var oppramsing av sigarettmerker og såpevarianter dyttet inn i 8 leiligheter i oppgang A som innpakning.

Dette er det kjedeligste jeg har lest på mange år. Et langt gjesp hele boken. Husarbeid er ikke gøy og har aldri vært det.

Denne, sammen med oppfølgeren "Så" var nok noen av de beste barne- og ungdomsbøkene jeg leste i fjor - enda så hjerteskjærende og brutale de er. To jødiske barn som opplever andre verdenskrig og prøver å unslippe jødeforfølgelsen i Polen. Både jeg og flere av elevene har ventet veldig på den avsluttende boken i trilogien. Skuffelsen var derfor stor da jeg kontaktet Gyldendal og fikk beskjed om at de ikke kommer til å oversette den siste til norsk. Dette fordi at historien i nr. 3 er flyttet til en samtidsfortelling fra Australia, og dette fant de mye mindre interessant. Det var kjedelig, for det blir noe uforløst ved ikke å få en avslutning. Jeg får vel kanskje ta inn den siste på engelsk da...

Selv om jeg liker boka og idéen bak den, er jeg litt enig. Synes kanskje Frobenius kunne ha jobbet litt mere med den, for jeg tenkte av og til at boka ligner mer på et VELDIG lovende utkast enn en ferdig tekst. Eller: Jeg synes den er ok, men den unne ha vært så mye bedre. Den blekner f.eks i forhold til det Frobenius fikk til med "Latours katalog" (Men der hadde han jo en svært godt gjennomarbeidet mal å arbeide etter i "Parfymen" av Suskind) Jeg er uenig med deg når det gjelder dette med alkoholismen. Vekslingen mellom det å være lykkelig fordi man har "sluttet å drikke", og håpløsheten i det totale tilbakefall, er skildret på en troverdig måte etter min mening.

Langt på vei enig. Jeg vil i og for seg si at det er en god bok, men det var da måte på prat om "lingam" og hvor magisk snoppen til Jonas Wergeland er og hvor fantastisk og flink han er. Det ble altså så påtatt og overdrevent at det slett ikke ble troværdig, bare pinlig.

Jeg har akkurat fullført denne boka, og deler din oppfatning av begynnelsen av den. Det er bare det at den blir så bra mot slutten. Måten Mendelsohn bygger opp denne boka med bilder, brev og sitater fra Toraen er virkelig imponerende, men var litt vanskelig tilgjengelig i starten. Det kan nesten virke som om han bruker en litt forvirrende oppbygning for å understreke sin egen forvirring rundt dette prosjektet.

Jeg er enig i at han trekker inn mye brutalitet, men det er jo det som er så spesielt med denne boka, at den er brutal fordi den er så personlig og nær de som ble utsatt for det. Den er imidlertid ikke like brutal hele veien, og jeg har satt stor pris på de siste tre hundre sidene.

Egentlig ønsker jeg å legge ut utgavene av Borges fra dansk Gyldendal (bl.a. uunnværlige "Aleffen"), men de er ikke mulige å søke fram her, så jeg nøyer meg med den gode, men mangelfulle, norske utgaven i Cappelens Upopulære. Livet ville vært annerledes uten Borges.