Tekst som har fått en stjerne av nanou:
Viser 1 til 10 av 10:
Det lille hverdagslivet, fokuset på hva andre vil si, andre som hun ikke kjenner, men som allikevel gjøres betydningsfulle, trist og sårt. Så det store skjelvet, tørre å risikere, tørre å ta sjanser. Reise til Cuba, forelske seg.....eller ikke? fanget av omstendigheter. Snøballen ruller og hun får ikke stanset den....eller vil ikke?
Vigdis Hjorth skriver usentimentalt, nakent og ved hjelp av enkle og korte beskrivelser. Hun maler ikke fram store bilder eller bruker svulstige adjektiver. Det trenger hun ikke, for hun mestrer kunsten å la rommet mellom ordene og linjene skape det historien egentlig handler om, det jeg oppfatter at hun vil formidle.
Jeg liker boken og jeg liker Vigdis Hjorth sin måte å formidle historier på!
Ava siterer Biografi : (glemsel) ; Dagbok : (epitafer) ; Brev : (et forsøk) av Tomas Espedal
21:53, 9. januar 2013 2 har det som favoritt.
Vi.
Hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, alle disse årene, somrene, månedene, alle vintrene og reisene, alle byene og gatene og husene, alle hagene og trærne, alle disse skogene og sjøene og vannene, alle disse høstene mellom oss, nettene og dagene mellom oss, alle menneskene mellom oss, disse utallige møtene mellom oss, drømmene mellom oss, og det umulige mellom oss, hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, blir jeg skremt av hvor nært du ligger inntil meg når du sover.
Ava siterer Biografi : (glemsel) ; Dagbok : (epitafer) ; Brev : (et forsøk) av Tomas Espedal
19:09, 9. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Overfor leseren i lesningens øyeblikk løftes versets enkelte ord opp i høyden, hvor det står i et kanskje tynt, men gjennomtrengende lys. Jeg leser dette på terrassen. Jeg har alltid bodd i høyden, helt siden barnet sto og lente seg ut av vinduet i ellevte etasje, stirret ned og lot seg falle, lot seg falle ned og stirret. Jeg var aldri redd. Å lese er å ha en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Denne er på min topp-3-liste gjennom tidene. Irving var aldri så bra som her og blir aldri så bra igjen, dessverre.
Lisbeth Larsen siterer Snakk til meg av Vigdis Hjorth (side 61)
11:23, 30. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Bussene gikk ikke, men strømmen gikk!
Helge-Mikal Hartvedt siterer Ute av verden av Karl Ove Knausgård (side 314)
00:11, 23. juni 2011 2 har det som favoritt.
I en verden av pliktlesere er nytelseslesingen et adelsmerke.
Ingvild siterer Snakk til meg av Vigdis Hjorth (side 164)
21:56, 22. juni 2011 2 har det som favoritt.
Vi behøver ikke gjøre oss mindre enn vi er. Jeg behøver ikke tenke på mitt som lite. Man kan juble over små ting. Nå når jeg er blitt klokere tenker jege at det ikke var begivenheter det skortet på i vår tilværelse, men jubel. Vi bestemmer selv hva som er grenseoverskridelse, hva vi skal regne for seier.
Laughter is sunshine; it chases winter from the human face.
Boken var kjedelig og eneste grunnen til at den ble fullført var håpet om forbedring. Noe som aldri kom. Boken var lettlest, men mye tankesurr og lage kjedelige situasjoner trakk hele opplevelsen ned.
Synd å si, men her var det så mye fryktelig irriterende tegnsetting (...) at jeg ramlet av på et tidlig stadium. Mulig det er noe man venner seg til, men jeg har lagt boka på vent.
Sist sett
