Bokelskere.no

Det er ikke ofte jeg syntes en bok er kjedelig.
Jeg prøver å være litt bevist på hvilken bok jeg velger å lese og er dermed også litt forberedt på boka.
Allikevel så skjer det at en bok ikke faller helt i smak og da prøver jeg så godt jeg kan og beskrive hvorfor i diskusjoner og omtaler.
Mine kriterier til en bok er at den må ha:
godt språk
gode personbeskrivelser
troverdig historie
gode sitater
noe til ettertanke
noe man kan dra lærdom av

Selvfølgelig har ikke en bok alle disse kriteriene, men kan være en fantastisk bok allikevel. I diskusjoner og omtaler så prøver jeg å forklare hvorfor jeg ikke ga boka toppkarakter. Jeg syntes det er viktig i en omtale å trekke frem det som er positivt med boka selv om den hos meg ikke gikk hjem. Nettopp med tanke på at andre har andre kriterier til en bok enn meg.

Det er ikke lett å anmelde en bok, men jeg har blitt mye flinkere etter å ha gjort det noen ganger her inne. Her inne finnes det enkelte som er helt rå på å anmelde bøker og jeg leser disse og lærer :)

Ja, det er lettere å forholde seg til grunner til at en bok er kjedelig enn bare å høre at den er kjedelig. Ellers støtter jeg Jorunn over her i at alle burde ha full rett til å uttale seg uansett "nivå" som du kaller det: )))

Har elsket pratchett fra første bok og gleder meg til den neste =) Har sikkert lest alle bøkene 4 - 5 ganger og jeg er fremdeles ikke lei !

Les den! Glem serien, eller ikke glem serien for den er jo superbra :) Men ikke bland bøkene og serien. De er to forskjellige ting... Serieskaperne har fått tilgang til et utrolig spennende personregister, som de i tillegg har gjort en god jobb med å vidreutvikle og forstørre. Tara er et supert eksempel på dette.

Les bøkene fordi de er morsomme, spennende, fengende, fengslende og har vampyrer, hamskiftere, varulver, feer og andre godsaker fra det overnaturlige. I tillegg har de en kick-ass heltinne som faktisk virker som en person som finnes, rent bortsett fra det telepatiske ;) Men hun kan bli sur og trassig, furten og sinna uten at det tipper over. Hun er natulig i godt humør og har god hum. Hun tenker på økonomien, tar feil valg og skisserer for meg noen man kan relatere til.

Jeg har kastet behovet for at en bok skal være vurdert verdig av andre for å leses. Klassikere vs populærlitteratur who cares. Les det som fenger deg, skill mellom orginal og adapsjon og får du får liten tid til å lese kan denne virkelig anbefales som lydbok. Da får du en god southern drawl over det hele :D

Enjoy!

Helt enig! :D Jeg gråt mye men boka er rett og slett fantastisk....:D

Jeg syntes Dracula motivet var dårlig utnyttet i denne romanen. Hadde liksom forventet noe mer av uhygge og spenning. Men bevares, boken er overordentlig godt skrevet og miljø- og reiseskildringene er flotte. En skikkeklig pageturner som ikke leverer helt til slutt.

Denne må alle lærere lese, uansett. Gripende, suggererende. Snål. Og du får virkelig ta del i et litt annet univers enn det som er "mainstream." Viktig å få mer innsikt i aspergers syndrom, det får du her.

Den introduksjonen får man vel uansett tidligere, i andre former. Jeg visste i alle fall mye om sex før jeg begynte å lese Isfolket. Fra venninner og kommentarer fra gutter, fra media (ikke minst), fra ungdomsblader, fra fagbøker rettet mot ungdom, fra den knøttlille og litt klamme opplæringen vi fikk gjennom skolen....

Nå kommer det jo an på 14-åringen også. Hadde hun vært som meg så kunne hun fått lese serien om hun hadde interesse av å lese og interesse for den typen bøker. Hadde hun ennå vært fryktelig umoden og barnslig ville det jo vært noe annet. Men for å si det slik: Ja, jeg ville heller at hun skulle lest Isfolket enn f.eks. å se pornofilm. Der man som kvinne skal se "slik og slik" ut og være lekker og deilig og tilfredsstille mannen, og det ikke er snakk om kjærlighet i det hele tatt....

Sandemo skriver tross alt kjærlighetshistorier, og størstedelen av dem foregår mellom helt vanlige mennesker som blir glade i hverandre. Det er jammen ikke mange av heltene/heltinnene som finner seg noen tilfeldige å ha seg med eller med andre enn den de elsker, og når noen finner sammen så holder de sammen også og elsker hverandre resten av livet. Det går igjen gjennom hele serien. De innslagene av sex som inneholder andre vesener er tross alt i mindretall, selv om det kanskje ikke kan virke slik i denne diskusjonen (bare fordi det er et trekk som tross alt skiller bøkene litt fra andre bøker i samme sjanger).
Den store kjærligheten er mye mer viktig enn djevler og "snusk". Jeg kan f.eks. ikke huske at utroskap forekommer i det hele tatt, moralen er vel egentlig ganske høy. Tror hun skriver noe om det i etterordet i den siste boka også. Og det å være tro til den man elsker, enten det er til døden skiller eller til forholdet er over, er vel ikke en verdi som det er for mye av i dagens samfunn akkurat.

Ja, det er noen overnaturlige vesener som befolker historien, som f.eks. den nevnte Lucifer. Dette er jo tross alt fantasi, et eventyr. Men fortsatt er historien om han og Saga en av de fineste kjærlighetshistoriene i serien i mine øyne.

Sandemo har selv sagt at hun ikke har skrevet serien for barn, men man kan jo ikke sette lås på bøkene heller. Om tenåringer vil lese dem, så blir de jo lest.

Må si meg enig her. Leste selv serien da jeg var 14-15-16 (og har lest den igjen senere også i mer voksen alder), og lesegleden og iveren var skyhøy da jeg frenetisk og frydefullt pløyet meg gjennom bøkene første gang. Når man får bensin på lesegledebålet så inspirerer jo det til videre lesning senere også. At min interesse for bøker har blitt vedlikeholdt hele livet har jo ført til at jeg nå tør prøve ut og leser mange sjangre og forfattere, både "høyt" og "lavt", og også har begynt å studere litteratur og jobbe med det. Kjempespennende!

Jeg hadde nok gjort det om jeg ikke hadde slumpet borti Isfolket (eller annen serielitteratur) da jeg var yngre også, for jeg er så glad i bøker at jeg ikke kan se for meg noe annet, men samtidig har de gitt meg så utrolig mange fine lesetimer og underholdning. En god start, akkurat som du sier. Jeg kommer aldri til å skjemmes over det.

(En litt artig ting: Jeg var på et litteraturfagmøte tidligere i høst der både masterstudenter og bachelorstudenter var samlet. Vi måtte presentere oss selv og blant annet nevne en yndlingsbok. En av mastergradsstudentene nevnte en føljetongbok av nettopp Sandemo, Piken med sølvhåret, og kunngjorde at dette var boka som åpnet øynene hennes for at bøkenes verden kunne være så utrolig fantastisk og spennende, og fikk henne til å bli en lesehest og nå flere år senere litteraturstudent. :)).

Jeg leste den nå i sommer for vi hadde den som pensum. jeg går på biblioteksfag, og har hatt om hva som regnes som høy og lav litteratur og hva som er populært.Jeg ble overasket over hvor fengende den var, for hadde bare hørt at den skulle være så "dårlig" fra før, eller det er jo kiosklitteratur.

Jeg begynte å lese 1ern for den var pensum, men hadde lånt en bok med 2ern i og. Jeg ble så oppslukt at jeg leste begge to på et par dager, og kunne ikke stoppe å lese. Jeg tror de er populære fordi: - Det er en god historie, som er veldig spennende. jeg kunne se for meg handlingen. Samtidig som det er veldig enkelt språk(som gjør at den er dårlig språklig), men gjør at den er fort å lese og gir lite motstand.

-Det er en bok man kan leve seg inn i, og som går lett ned så passer godt til lett lesing og for underholdning.

Men er mange jeg har snakka med som ble så irritert på språket at de ikke likte den og synes det ble så mye klisjeer. Kansje det har sammenheng med hvor mye man har lest fra før? eller hvor nøye man er på språk? For jeg synes at hvis du ser bort fra det språklige er det en spennende og underholdene fortelling som kan gi en god leseropplevelse.

Noen grunner til at bøkene er så populære:

• enkelt språk (jada, det er kanskje dårlig og fattig til tider, men ikke all litteratur trenger å være en oppvisning i godt språk) - husk dessuten på at bøkene er oversatt fra svensk: Margit Sandemo skriver på svensk, ikke norsk!

• det skjer noe i alle bøkene, dvs. at du som leser ikke behøver å kjede deg

• selv om plottet til tider er temmelig gjennomsiktig, og repeteres av og til, er det fortsatt spennende ved første gangs gjennomlesing. Ved gjentatt lesing, handler det mer om å slappe av å la boka nærmest passere som en film foran øynene dine (du er nødt til å se for deg handlinga, og dvele mer ved noen enkeltepisoder!).

• ved første gangs gjennomlesing er du såpass opptatt av handlinga og det som skjer, at du ikke legger merke til detaljene. Bokserien er heller ikke ment å gi et korrekt historisk bilde, men heller gi en viss grad av troverdighet til karakterene (jeg skal innrømme at ikke alle er like troverdige, og at persongalleriet i de første bøkene er atskillig bedre utbrodert enn senere i serien)

• det forholdsvis enkle plottet gjør at det er lettere å identifisere seg med karakterene, og da trenger man fantasi, slik at man kan fylle ut mer enn det som kommer fram i bøkene.

• kampen mellom det gode og det onde er klassisk, og mister vel aldri helt sin aktualitet. Når du leser kan du derfor identifisere deg med hovedpersonene, og selv bli en del av denne kampen (fordelen med et såpass stort og brokete persongalleri, er at flere vil finne en karakter å identifisere seg med)

• flørtinga med gammel overtri og mystisisme/spiritualisme (som du uttrykker det) er nok en viktig faktor for mange, men i en del av bøkene går det nok litt vel langt. På den annen side ligger appellen i at dette delvis gir et uttrykk for våre egne håp og drømmer. Det er nok et fåtall som tror på alt som kommer fram i disse bøkene (heldigvis), men det er jo herlig å drømme ikke sant?

• Ingen rot i virkeligheten? Tja, det kommer vel helt an på hva du tenker på, men kanskje er dette nettopp en del av appellen. Vi lever et liv i virkeligheten, og ønsker kanskje av den grunn å bevege oss inn i en fiktiv verden, der mer eller mindre alt kan skje, og skjer!

• En del av sjarmen ved å lese om igjen, er at du legger merke til noe nytt hver gang (første gang er mange såpass fokusert på handlinga, at de ikke registrerer alt som skjer). Bare for opplysningens del, jeg leste bøkene i 11-12-årsalderen, noe som nok var i tidligste laget (jeg forsto ikke alt som skjedde hele tiden), men da jeg leste dem om igjen i 14-15-årsalderen forstod jeg atskillig mer. Jeg fikk også med meg mer av handlingen, og oppdaget ting jeg ikke hadde lagt merke til første gang. Jeg har også lest bøkene i godt voksen alder (inntil flere ganger), og merker at jeg ikke alltid fokuserer på det samme hver gang. Om jeg ser annerledes på bøkene i dag, enn jeg gjorde den gangen? Ja,definitivt, men jeg liker dem fortsatt.

• Avkobling, avkobling, avkobling! Min vidunderkur mot stress, er å lese noen sider Sandemo (Isfolket eller andre bøker/serier) eller barnebøker jeg hadde et godt forhold til tidligere. Det jeg oppnår med dette, er å stenge hverdagen ute ved å fokusere på det jeg leser. Fordelen med denne litteraturen, er at du ikke behøver å anstrenge deg for å lese og få med deg det du leser (noe som er dødfødt dersom du er stresset). Jeg unngår også at tankene fortsetter å kverne på hverdagsstresset. Dessuten kan jeg når som helst legge fra meg boka og spinne videre i egen fantasi (etter flere gangers gjennomlesing kan jeg historien mer eller mindre utenat, og da er det av og til morsomt å eksperimentere: hvordan ville den eller den karakteren reagert på en gitt situasjon?).