Bokelskere.no

Men historisk er det nettopp friheten til å utfordre etablerte sannheter og bryte med all vedtatt ortodoksi gjennom trosfrihet og ytringsfrihet som har gjort Europa så dynamisk, attraktiv og konkurransedyktig.

Lovene mot Holocaust-benektelse har også fått andre religiøse og etniske grupper i Europa til å kreve beskyttelse av sine tabuer mot verbale krenkelser. Det er en logisk konsekvens av det voksende etniske, religiøse og kulturelle mangfoldet i Europa.

I debatten om Muhammed-tegningene og islam inntraff det en forskyvning av rollene i den demokratiske orden som de færreste problematiserte. Regjeringer i den frie verden oppfordret i mange tilfeller borgerne til å gi avkall på sine rettigheter av hensyn til voldsparate individer og grupper hjemme og i utlandet. I debatten ble det ofte hevdet at ytringsfrihet ikke er det samme som ytringsplikt, og at bare fordi man har rett til å si noe, bør man ikke nødvendigvis si det. Meningen var visst at man bør vokte seg for å fremsette unødig krenkende ytringer, særlig mot minoriteter som er så svake at de kan true folk til taushet eller drepe dem dersom man ytrer seg altfor krenkende. Utsagnet er et innholdsløst retorisk grep, for det angir ingen retningslinjer for når det gir mening å ytre seg, og når det er bedre å holde munn.

Av erfaring fra high school og college hadde hun lært at jo hyggeligere en gutt var, desto mer opprivende ville det bli for dem begge når han oppdaget at hun var et mye større følelsesmessig vrak enn det hyggeligheten hennes hadde fått ham til å tro.

I rettsaken mot Adolf Eichmann etter siste verdenskrig ble han kjent skyldig for å ha sendt tusenvis av jøder i gasskammeret. Selv hevdet Eichmann med største selvfølge at han var uskyldig og bare utførte ordre etter direktiver og ordre ovenifra. Han hadde ikke noe spesielt misforhold til jøder, men var fullstendig hjernetom for annet enn loyalitet for reglene. Et menneske som behandler et annet menneske som et statistisk objekt burde vel egentlig ha samme opplevelse av seg selv - et statisk objekt i en verden av knitrende papir, knatrende tastaturer og flimrende paragrafer.

I jødisk tradisjon sies det at enhver sak skal sees fra minst syv sider før man kan tro at man har et helt bilde.

Det er mulig at jeg trives så godt sammen med leger (helst psykiatere), fordi jeg vet verden er et sykehus, befolket med pasienter

I all nøkternhet lyder spørsmålet: Hvor i helvete blir det av vår tynnslitte tid? Hvor blir den oppbevart, hvor blir den lagret? Og hvor mye plass tar den? Vi forbruker jo uhyrlige mengder av den, så det må dreie seg om et mektig volum. Samtidig tilraner vi oss stadig enorme mengder av ny tid, - man kan også stille spørsmålet : hvor ligger fremtiden lagret? hvorfra henter man seg stadig den daglige fremtid som er nødvendig for vårt voldsomme forbruk? Hvor kommer den fra, hva er den og hvor går den hen? Det er noe skammelig over det, på samme måte som det er noe skammelig i hele vår kosmiske situasjon - at vi lever mellom dødskulden i rommet over oss og den dødelige ild i jordens indre - under oss.