Bokelskere.no

Det som gjorde boka interessant for meg, var ikke nødvendigvis parallellen til smittesituasjonen vi står i for tida, men beskrivelsen av hvor vanskelig det er å få verdenssamfunnet til å samhandle om definisjoner og tiltak. Hovedpersonen her er akkurat begynt i en koordinatorstilling i WHO og befinner seg i Geneve, da et ukjent virus dukker opp i Danmark.

Handlingen kretser i hovedsak rundt prosessene med å identifisere viruset, hvor det kommer fra, hvorvidt WHO skal ruste seg for en pandemi og sette i gang arbeid med å utvikle vaksiner, forhandlinger med konkurrerende legemiddelfirmaer osv. Intriger, politikk og kulturkollisjoner, pluss private problemer som de forskjellige aktørene må håndtere - ikke alltid verken klokt eller troverdig.

Boka holdt spenningen til godt over halvvegs, men så begynte forfatteren å tvære ut spenningsmomentene til det ytterste, så det iallfall for min del bare ble langtekkelig. En svak firer på min terning.

Så var det gjort.
910 sider, og det har tatt litt tid, men en leseropplevelse rikere.
Underveis i lesingen var jeg veldig nysgjerrig på hva slags tekst dette er. Er det virkelighet, eller fiksjon? Etter det jeg har funnet ut, er det litt av begge deler.
Jeg tenker tilbake på denne boka som en kompleks fortelling. Den rommer både spenning og romantikk, filosofi og religion, reiseberetning og opplevelse av kultur. For min del har boka til tider vært for kompleks til at jeg har orket å plukke den opp og lese videre. Men et godt råd kan være å ta den med når du er på ferie eller har litt tid til å lese. Lesingen min har intensivert seg i feriene og i de helgene hvor jeg har hatt tid.
Selv om det jeg skriver kan oppfattes som et sukk, må jeg si at Shantaram har vært en glede å lese også. Det er noe med de tykke romanene og vinteren og følelsen av at man har masse igjen å se fram til. Og jeg må vel også innrømme at lysten til å se India ikke har blitt mindre av denne boka. Lykke til for dere som har tenkt å lese boka i framtiden!