Bokelskere.no

En bekk som blir avstengt, finner andre løp

Der det er rom for forvirring er det rom for nye tanker.

Mitt navn er Peder Jensen, født i Hammerfest i Norge i 1866. Jeg var annenstyrmann på "Neptun", og jeg skal fortelle hva som hendte.

Tekoppen
klirrar
- en jordbävning

Ensom står jeg på bjergets topp;
skyene driver under min fot -
alt omkring meg hylles i sort

Du vil ut av skjebnens celle
og nøklene er din forbitrede
lengsel!

Gunvor Hofmo

Gjør dig rede, bliv lys! står det i en av det Gamle Testamentes profetier. Det vil si: kun ved selv å bli lys får vi del i lyset.

Det er vigtigt at påpege at mindfulness ikke handler om konstant at være accepterende, venlig, ikke - dømmende, tålmodig, o.s.v. Dette er generelt et ophøjet, uopnåeligt og overmenneskeligt plan ( som det ikke desto mindre er ganske menneskeligt at ønske sig hen imod. ) , som nemt skaber grobund for ny lidelse i form af skyldfølelse, selvbebrejdelser og opgivenhed. Mindfulness handler ikke om at fjerne det negative, men om at forholde sig til det på en ny måde.

Salig er den som kikker inn gjennom visdommens vindu
og lytter ved dens dør.

Hvis du har en hemmelighet, ta den, bær den til Hindukush og legg den under en stein.

Irina Miller led av et tvangssyndrom.
Det var ille, men det kunne vært verre. Med tanke på at moren var terapaut og hennes biologiske far psykiater, pleide hun å synes at hun hadde sluppet lett unna.

Det var en fin tid. Pappa hadde, nok en gang, glidd inn i skyggene, hvor han vel egentlig hører hjemme.

And all I loved, I loved alone.

Livet her nede var tungt. All kroppen som omga det, alt det saktegående, vedvarende. Alt som ble brutt ned, treverk som råtna, hender som ble gamle, kroppen som ble slitt ut av alt den måtte gjøre. Hvordan det fuktige var fuktig, og så satte flekker, eller hvordan hun måtte vaske av seg blodet, hvordan hun lukta, hvordan leppene hans ikke klarte å forme ordene slik de skulle være, alt dette vedvarende og evige ved livet her nede. Alt gikk forover hele tida, det fantes ikke noe annet enn dette, aldri noen pause fra ham selv, bare dette: et evig løp, en evig, gjennomstrømmende bevegelse ned mot noe mørkere, mot det som råtna eller lukta. Så hvorfor skulle han ikke be om å møte Gud? Om at en drøm skulle gå i oppfyllelse? Eller at verden, bare et lite øyeblikk, skulle ta en pause fra seg selv og slippe seg løs, glemme sitt eget vante gjenge og skjære ut av stien, løfte seg opp forbi det mørke og skitne, det som alltid sank sammen, og skrike: Lev i dette lyset!

Som Irvin D. Yalom sa til meg sist vi møttes:

"En del av de religiøse forestillingene vile vi i dag kalle psykotiske om det var ett enkelt menneske som presenterte dem. Men når det deles av en majoritet, når det er konsensus om de samme vrangforestillingene, så er de helt fornuftige og aksepterte. Da heter de under eller trosbevis.

Fra forordet av Finn Skårderud

Var det i går,
var det for tusen år siden
at vi skiltes?
Ennå kan jeg føle hånden din
på skulderen.

To-night is a woman born/ Of the man in me

Ofte er den rike bare dørvokteren til sitt eget skattkammer.

Et menneske uten karakter er som
en blomst uten duft

If fate doesn't make you laugh, then you just don't get the joke